Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette debattinnlegget ble først publisert i Nettavisen.
Nå har jeg opplevd det også. Både den tidligere Blitz-høvdingen Stein Lillevolden og politilederne Beate Gangås, Kristin Kvigne og Geir Solem kritiserte Senterpartiets forslag om å styrke innsatsen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet i innlegg i Aftenposten 2/12.
Ja, Lillevolden, ikke ukjent med ganske militante demonstrasjoner, anklager oss for en militant måte å beskrive politiarbeid på. Et eksempel på utsagn han ikke liker har han funnet på min Facebook-side der jeg skriver at vi trenger en gjengenhet som kan «følge gjengene overalt i inn- og utland.
Ikke minst må de følge kommunikasjonen deres som er svært avansert med kryptert telefoni, kryptovaluta, bruk av det mørke nettet osv.».
Avanserte bakmenn
For meg handler denne beskrivelsen ikke om å være militant, men om å ta inn over oss hvordan dagens gjenger og bakmenn fungerer. Kripos har gjennom sin serie av Hubris-aksjoner vist at bakmennene til den organiserte kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, f.eks. i Dubai, Balkan, Nederland, Pakistan, Spania, Marokko, Litauen eller andre steder. Våre hjemlige gjenger blir sterkere fordi de får tilgang på avansert teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, metoder for hvitvasking, bruk av kryptovaluta, osv.
Les: Sp vil ha landsdekkende «gjeng-politi»
Konkret har vi sett at den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg i Oslo-området, Stavanger, Tønsberg og Kristiansand og bygger kontakter flere andre steder (Dagbladet 12/6 2020). Vi ser at albansk ledete Young Bloods i Oslo sør, som står i ledtog med albansk mafia, er involvert i stadig flere byer landet rundt. Den etablerte gjengen Young Guns på Romerike med forbindelser til Pakistan har også styrket seg de siste åra og rekruttert nye generasjoner. Dertil ser vi flere østeuropeiske kriminelle nettverk med bakgrunn i Litauen, Russland, Polen, Romania, m fl som opererer i Norge.
Frp-profil krever flere fengselsplasser for unge verstinger - eget parti stemmer mot: - Ikke troverdig
Kontinuerlig innsats
Lillevolden advarer mot «spesialtiltak mot «gjenger og bander» som de Senterpartiet, støttet av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, nå går inn for», og roser Høyre. Politilederne vil også fortsette som før. Men hvis vi vil hindre at denne typen organisert kriminalitet får like sterkt fotfeste som i Sverige, trenger vi å møte den med en annen type politiarbeid enn vanlig forebygging og etterforskning av enkelt-hendelser. Det krever et langsiktig og kontinuerlig arbeid for å avdekke gjengenes og bakmennenes virksomhet. De er profesjonelle og bedriver sin kriminalitet hele tida, også når det ikke skytes eller knivstikkes. Da må også politiet jobbe med dem dag ut og dag inn i måned- og årevis.
Les også: Byrådsleder Raymond Johansen vil ha forbud mot dette våpenet: - Oslo er ingen jungel
Dette kontinuerlige arbeidet er blitt svekket etter den såkalte Nærpolitireformen i 2016. Da ble de egne seksjonene for organisert kriminalitet fjernet som sådan i alle politidistrikter, og lagt inn under store felles enheter for alle typer alvorlig kriminalitet. Når jeg snakker med politifolk på grunnplanet landet rundt som ønsker å jobbe mot gjenger og organisert kriminalitet, gir de samme beskjed: Vi er langt færre som er avsatt til dette enn før, og selv vi som er igjen blir satt til ulike oppgaver. Beslutningene om hva vi skal gjøre og ikke gjøre blir tatt for langt fra oss. Det er vanskelig å få prioritert etterforsknings-ressurser. Reine straffespark eller klare saker blir lagt bort. Det går på yrkesstoltheten løs.
Lederen for Politijuristene i Norge, Are Skjold-Frykholm, tok opp den samme frustrasjonen med oss i justiskomiteen på Stortinget under en høring 4/2 2020: «Vår frykt er at miljøene i politiet som jobber dedikert mot organisert kriminalitet sitter igjen med for små ressurser og at det kan ulme og utvikle seg kriminelle miljøer man ikke kan ta før det har gått for langt» (Dagbladet 11/2). Politilederne vil sikkert svare at når de først bestemmer seg for å prioritere en gjengsak og dirigerer sine ressurser til den, blir det stor innsats. Men det vi snakker om er hvor mange som jobber med dette kontinuerlig, år ut og år inn.
Les: Slagsmål i Oslo – trolig knyttet til gjenger
Kripos i spissen
Vi tror på det politijuristene og mange dedikerte politifolk sier til oss. Det haster å trappe opp innsatsen mot organisert kriminalitet og gjenger før det blir for sent. Da må vi bygge på de i politiet som har fortsatt å prioritere dette, nemlig Kripos. Det er de som har kompetansen og utstyret til å følge og avdekke gjengenes krypterte kommunikasjon. Det er de som kan gå etter bakmenn og nettverk på tvers av landegrensene. Det er de som har det riksdekkende ansvaret og kan jobbe på tvers av politidistriktene. Derfor vil vi at den nye gjenginnsatsen skal baseres på det gode arbeidet i Kripos. Vi vil forsterke det kraftig med 100 millioner i 2021, og kaller det miljøet vi vil bygge opp for en gjengenhet.
Samtidig må økt innsats mot gjenger og organisert kriminalitet hos Kripos matches med tilsvarende ute i politidistriktene. De må være klare til å samarbeide om saker som trenger lokal oppfølging, og bruke alt de vet om «sine» kriminelle nettverk for å bidra. Derfor foreslår vi også 30 millioner til økt org krim innsats i distriktene, og i alt 335 millioner i økte frie midler til dem. Vi mener ikke å tråkke på noen ømme tær hos de tre nye politilederne eller Lillevolden. Jeg håper i hvert fall det går over. Det gjør ikke den organiserte kriminaliteten. Etter en nedprioritering av den i politi-Norge de siste årene, er vi nødt til å ta grep for å snu utviklingen.