Svinekjøtt har lavere klimagassutslipp enn oppdrettslaksen, men Sjømat Norge, mener våre tall er utdaterte og underlige, og Arne Haabeth (MDG) i bystyret skriver at det ville vært litt merkelig for Oslo å satse på kjøtt fra griser.

Faktum er at det er Sjømat Norge som ikke er oppdatert. Klimautslippene for laks var nok lavere den gangen oppdrettslaksen hadde et fôr basert på villfisk, men i dag spiser norsk oppdrettslaks fôr hovedsakelig basert på råvarer fra korn, frø og bønner. Dette gir høyere klimautslipp.

Innleggene fra Sjømat Norge og MDG:

Les også

Det ville vært litt merkelig for Oslo å satse på kjøtt fra griser

Les også

Underlig tallbruk om klimautslipp fra fisk

Fôr og avskoging

Biologisk sett spiser laksen annen fisk som primært inneholder protein og fett, men nesten ingen karbohydrater. I oppdrett er dette erstattet av soyakonsentrat, hveteprotein og andre råvarer. Det går derfor med flere kilo soya og hvete for å produsere én kilo laksefôr, mens grisen utnytter hvert kilo byggkorn.

Grisen sitt fôr består av 76 prosent norsk fôrkorn og kun fire prosent soya. Altså ikke importert, slik Haabeth vil ha det til. En betydelig andel av fôret til gris er i tillegg biprodukter fra næringsmiddelindustrien, som Arne Haabeth mente grisen ikke spiste. Derfor har fôret til grisen tilnærmet null effekt på LUC (Land Use Change), f.eks. avskogning. For laks derimot er 92 prosent av fôret fra utlandet. 71 prosent av dette er plantebasert, og noe av dette mener Sintef har effekt på LUC.

I Sintef-rapporten har laksen klimagasser fordelt på slakteavskjær og spiselig filet, denne fordelen har ikke grisen i sin beregning. Hos grisen er det tatt med klimagasser fra gjødsla, mens dette er utelatt hos laksen.

Norge har verdens friskeste og mest fôreffektive svinepopulasjon. Den er avlet for fôreffektivitet i 60 år og man kan derfor ikke se på gammel litteratur, eller bruke litteratur fra utlandet. Selv om vi inkluderer alle forhold Sjømat Norge trekker frem og bruker siste rapport fra Sintef, kommer grisen bedre ut enn laksen.

MDG er lite oppdatert

Det er stor enighet i at kjøtt fra svin ikke har mer klimagasser enn grønnsaker og fisk, dersom man måler klimagasser per kalori eller gram protein. Det vil enhver klimadatabase vise dere.

Å spise mer grønnsaker er bra, men for barn bør ikke det fullstendig gå på bekostning av næringstett animalsk mat. Barn og unge er typiske grupper som lett kan ha for lav dekning av viktige næringsstoffer som kjøtt er rikt på. Norsk svinekjøtt er en viktig del av et variert, sunt og bærekraftig kosthold i Norge.

Det er skivebom fra MDG hvis norsk svinekjøtt skal kuttes ut med bakgrunn i klima og bærekraft.

Haabeth er lite oppdatert hva gjelder faktiske forhold i grisefjøs. For noen år siden ble det avdekket dårlig forhold i noen grisehus, men det er urovekkende at en politiker baserer seg på materiell innhentet av én gruppe med en klar agenda, i stedet for å være åpen og tilegne seg kunnskap om hvordan grisen faktisk har det i norske fjøs. Det er variasjon mellom svineprodusenter og det jobbes med forbedringer. Både fagfolk og Mattilsynet avkrefter at bildet i svinenæringen er som det ble fremstilt i «Griseindustriens hemmeligheter», slik Haabeth vil ha det til.

Når man ser hva Haabeth får seg til å skrive og samtidig har begge beina godt plantet på bygda, lurer man litt på: Ønsker MDG å skape størst mulig avstand til de som lager maten her til lands?

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

«Hvilke bydeler er den berømte Oslo-ghettoen, så vi slipper å se der?»

Les også

Bransjen vår er blitt flinkest i klassen. Likevel skal vi denges og forbys

Les også

De rødgrønnes giftige boligcocktail

Les også

Vi vil ha 100 grønne byrom. Forslaget er ikke radikalt