Det får Avisa Oslo bekreftet av Oslo Arbeiderparti.

Hildeng ble 79 år gammel. Hun var stortingspolitiker sammenhengende i tre perioder, og markerte seg i sin kamp for å legge Den Norske Opera og Ballett til Bjørvika. Såpass sentral var Ap-politikeren i vedtaket som ledet fram til byggingen, at Aftenposten døpte henne «Bjørvikas mor», mens FriFagbevegelse kalte Hildeng «operavedtakets mor».

– Vi jobbet jo både foran og bak kulissene. Det ble gjort et politisk håndverk av mange. Selv våre kulturministere ville jo ha Operaen til Vestbanen. Jeg og flere andre så at Operaen kunne være en viktig motor i utviklingen av en helt ny bydel som vi ser konturene av i dag, sa Britt Hildeng til FriFagbevegelse tilbake i 2008.

I et minneord skriver Oslo Ap-leder Frode Jacobsen følgende:

– Når historien om byutviklingen rundt Bjørvika skal skrives, vil vedtaket om opera og byggingen av senketunnelen være avgjørende brikker og Britt Hildengs navn vil stå øverst.

– Et mirakel

Anne Enger (72) var kulturminister for Senterpartiet da vedtaket om å legge Operaen til Bjørvika gikk gjennom i Stortinget.

– At Operaen ble plassert i Bjørvika, har Britt Hildring en stor del av æren for. Hun ga aldri opp det. Jeg har stor takknemlighet for det, og det bør Oslo og hele Norge også ha, sier Enger til Avisa Oslo.

Enger minner om at før Operaen kom til Bjørvika var bydelen «nærmest for en trafikkmaskin å regne».

– Det var stor forurensning og slett ikke hyggelig der. Der har det skjedd et mirakel. Så det var en visjonær tanke fra Britt om å legge Operaen der, sier Enger.

Og legger til:

– Hun fortjener all mulig honnør for det.


– Varm og omsorgsfull

Den tidligere kommunalråden Hildeng var leder av Oslo Arbeiderparti fra 1993 til 2000. Hildeng satt også i Oslos bystyre i fire perioder, spredt utover 70- og 90-tallet.

I minneordet skriver Oslo Aps leder Frode Jacobsen at fylkeslaget har mistet en markant tillitsvalgt. Han beskriver også Hildeng som en varm og omsorgsfull partivenn.

– Britt var alltid engasjert og entusiastisk enten det gjaldt små eller store politiske saker. Hun kunne være tøff når det var saker hun jobbet for eller mot, men latteren var aldri langt unna. Hun var raus og inkluderende overfor de hun jobbet sammen med, skriver Jacobsen.

– Hun var godt likt på grasrota i Oslo Ap og de så på Britt som en av dem, ei partijenta fra grasrota. Og det var mange som ble invitert hjem til henne på hjemmelaget mat og drikke, heter det også i minneordet.