Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som lærer, lærerutdanner, forsker og mor har jeg gjort meg noen tanker om Debatten på NRK torsdag 31. mai, der tema var: Går norsk skole i riktig retning?
Hovedspørsmålene var fraværsgrense, fleksitid/avspasering for elever og eksamen.
De som stilte opp var stort sett politikere. Jeg savnet flere profesjonelle forskere, faglærere og skoleledere fra gulvet. Vi møtte én forsker i pedagogikk. Vi møtte også Kjetil Rolness (hvem er han i skoledebatten?), Steffen Handal som er leder av Utdanningsforbundet, én sint lærer/VG-skribent fra ungdomsskolen, og mange VGS-elever.
Ungdommene kom med mye klokt som vi bør lytte til, spesielt hvor tidlig skoledagen skal starte, og bruken av mappevurdering med eksternsensor i stedet for eksamen.
Samtidig må vi ikke glemme at «elevmedvirkning» og «ansvar for egen læring» ikke på noen måte innebærer at barn som ennå ikke har fylt 18 år skal få ansvaret for å styre skolepolitikken i Norge.
Ikke så lett å gå på skolen hver bidige dag
Jeg har selv erfart hvor tøffe morgener kan være, med to sønner som har jobbet flere dager i uka i tillegg til diverse treninger og skolearbeid. Det har ikke vært så lett for dem å gå på skolen hver bidige dag, for ikke å snakke om når eksamensnervene dukker opp.
Til tross for dette har jeg og faren deres vekket dem tidlig hver eneste dag, slik at de kommer seg tidsnok på skolen. Vi har sendt dem til skolen når de var halvveis syke, fordi vi vet hvordan fraværet kan ødelegge for deres faglige og sosiale utvikling. I tillegg har vi alltid fremsnakket skolen, og hvor viktig det er å være godt forberedt.
Å respektere lærerne deres har alltid vært en selvfølge. Å være lærer, lærerutdanner eller skoleforsker i Norge er noe av det vanskeligste du kan drive med, når politikerne hører mer på hverandre i stedet for å lytte til fagfolk som kan skole.
Skolens voldelige dilemma
Et skolemiljø med klare regler og rammer
Møt ungdom med tydelighet, faglig dyktighet og varme. Det har våre barn og ungdommer godt av.
Dette dreier seg ikke på noen måte om å ha mistillit til ungdommen. Det er mange flotte, arbeidsomme, snille og kloke barn og ungdommer og foreldre der ute. Dette handler om bruk av erfaring og kunnskapsbaserte avgjørelser, og at vi voksne er pålagt å skape et skolemiljø hvor ungdom får utnyttet sitt potensial, trives og føler seg trygge.
Et skolemiljø med klare regler og rammer, slik at elevene får reelle sjanser til å utvikle seg i en positiv retning uansett hvilken bagasje de kommer med hjemmefra.
Elevene skal en gang i framtida bli arbeidstakere. Da må de lære seg arbeidslivets regler. For i hvilket yrke er det greit å ha så mye fravær du vil uten at det får konsekvenser? Snakke stygt til lederen og være fysisk voldelig? Komme og gå som du vil, og syte hver eneste gang sjefen forventer at du skal jobbe og vise dine kunnskaper?
La elevene lære reell livsmestring, bærekraft og demokrati med alt det innebærer av respekt for naturen vår, ytringsfrihet og rettigheter og plikter i fellesskapet.
La skolen være en spennende og variert arena, både praktisk og teoretisk, hvor det er populært å være seg selv, og å være flink på skolen. La oss lage gode og trygge rammer rundt barna og ungdommene våre, vi har jo ingen å miste.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Jeg stuper blindt ned i de mørke gatene i Oslo. Ingen møter mine øyne
Uten å tenke kritisk, stolte jeg på hvert eneste ord han sa
Kanskje kunne vi dempet oss litt? Nei, vi kan ikke det. Det er vår fest
