Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Miljø- og samferdselsbyråden er riktig nok som regel den mest synlige byråden, fordi miljø og samferdsel har de mest kontroversielle sakene. MDGs Lan Marie Berg fikk et aktuelt eksempel som understreker dette: Hun har ansvaret for Ruter.
I de to foregående møtene har jeg forundret meg over at opposisjonen stiller nesten alle spørsmål til denne byråden, mens de sju øvrige byrådene sitter tause og tomme i blikket og hører på. Med åpen munn.
Over i parodien
Men i siste møte gikk dette fullstendig over i parodien.
Det var Marit Kristine Vea opp, og Marit Kristine Vea i mente.
Som hovedregel er det bare ett bystyremøte i måneden. Det er ganske lite. Vi har ikke flere enn 59 representanter i bystyret, færre enn i andre byer i Norge som er langt mindre. Det er disse som er valgt av oss, innbyggerne i Oslo, som våre representanter.
Byrådets oppgave er å sette bystyrets vedtak ut i livet. I et parlamentarisk system står byrådet til ansvar for bystyret. Det er også bystyrets oppgave å kontrollere at byrådet handler i tråd med hvilket oppdrag de folkevalgte har gitt dem.
I tre år har jeg fulgt bystyremøtene jevnlig. Det har hele tiden slått meg at det politiske systemet i Oslo har noen strukturelle, demokratiske svakheter. Den største er det skjeve maktforholdet mellom bystyret og byrådet. Bystyret er ganske puslete satt opp mot byrådet, som også har sitt eget og voksende byråkrati.
Muligheten til å utøve en reell og effektiv demokratisk motmakt på vegne av innbyggerne er begrenset, på grunn av få møter og dramatisk mindre bistand til å utrede sakene de mottar fra byrådet.
Ruter med 27 tiltak for å unngå nytt busskaos: – Vi har vært tydelige på at her må det skje ting
Ulikt maktforhold
Et slikt ulikt maktforhold gjør seg også gjeldende nasjonalt, men Stortinget er tross alt 169 representanter med som regel tre møtedager hver uke, og en stadig økende mengde ansatte til å hjelpe representantene til å utrede og opplyse sakene fra regjeringen.
Det er med andre ord ingen lett oppgave å være opposisjonspolitiker i Oslo.
Hvert møte i bystyret begynner med «spørretimen». Her kan representantene spørre ut og «grille» byrådene om aktuelle saker.
Ordningen er et tydelig forsøk på å styrke makten til den folkevalgte makten i forhold til den utøvende makten.
«Spørretimen» varer nøyaktig én time. Og da avsluttes den. Uansett.
I siste møte kom absolutt alle spørsmålene til Marit Kristine Vea.
Minus ett.
Det svarte skolebyråd Julie Remen Midtgarden på. Det tok henne noen få sekunder.
Får ikke parkert i sentrum. Ansatte må bære senger og får belastningsskader
Svarte i 60 minutter
Det betyr at Vea sto og svarte på spørsmål i praktisk talt 60 minutter.
Representanter fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og MDG stilte alle spørsmålene. De handlet stort sett om Ruter, busser som står, manglende brøyting og speilglatte fortau. Og hvorfor det er billettkontroll når kollektivtrafikken ikke går.
Men spørsmålene bar verken preg av disiplin eller kreativitet. Om og om igjen fikk Vea det som egentlig var det samme spørsmålet forrige representant stilte, og fra flere representanter fra samme parti. Og gang på gang svarte hun akkurat det samme.
Hvordan svarte Vea for seg?
Firer til Vea
Jeg gir henne en firer på terningen.
Men jeg gir opposisjonen en svak treer.
Skyldes denne mangelen på disiplin og kreativitet at Aps gruppeleder Marthe Scharning Lund hadde forfall? Som sjef for det klart største opposisjonspartiet kunne hun holdt orden på troppene. Problemet er bare at også i de to foregående bystyremøtene var det også nesten utelukkende spørsmål til Vea.
Ap, MDG og SV brukte opp alle 60 minuttene i spørretimen.
Det betyr at Rødt aldri fikk stilt sitt spørsmål til helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) om Ellingsrudhjemmet. På galleriet satt det flere pårørende som var spente på Kokuncs svar. De hadde vel håpet på at den ansvarlige byråden ble grillet. Men opposisjonen ville heller stille det sammen spørsmålet til Vea i det uendelige.
Det nye byrådet fra Høyre og Venstre har ikke sittet mer enn drøye tre måneder. De har fått en god, men ikke fantastisk, start. Det tar selvsagt tid å få et nytt regime til å sette seg, til å fungere som kollegium.
Det tar selvsagt også tid for opposisjonen å få orden på sakene. Ap, MDG og SV har sittet i byråd sammen i åtte år. Det tar tid å finne sin nye rolle. Så jeg slår av litt for kjentfolk både i opposisjon og posisjon.
Men kjøret mot Vea virker likevel litt lite gjennomtenkt. Hun har akkurat kommet inn i kontorene som de som kritiserer henne satt i like før. Vea administrerer altså foreløpig stort sett et system hun har arvet av de rødgrønne.
Mistenker «alvorlig» feilinformasjon: Krever skriftlig forklaring fra byråd
Demokratiet i Oslo er avhengig av at opposisjonen er velfungerende. Det opplyser sakene og skaper debatt. Og det skjerper oppmerksomheten til de som sitter ved makten. Et selvtilfreds byråd som ikke er litt redde for opposisjonen kommer over tid til å miste sitt skarpeste fokus.
Raslet med mistillit
Jeg hadde for eksempel sett fram til at de fremste helsepolitikerne skulle grille helsebyråden om Tåsenhjemmet. Gjennom Avisa Oslo kom Aps fremste politikere med en uvanlig sterk kritikk av byrådens håndtering av saken. De raslet til og med «mistillits-spøkelset».
Da fremstår det rart og kanskje også litt amatørmessig at partiet ikke følger et så alvorlig spørsmål opp i spørretimen. Eller andre saker. Fordi de ikke greide å stokke beina. Men dessverre er jeg ikke overrasket.
Frode (74) satte helsehusene øverst på Oslos dagsorden. Nå er hedersmannen død
Hallstein fortjener skryt og et stort hurra for å gå i krigen for Oslos penger. Men han har en lei akilleshæl
Manglerud, der ingen skulle tru at nokon kunne bu
