Under et praksismøte for 2. kullstudenter på grunnskolelærerutdanningen ved Oslo Met mandag, prøvde flere av studentene å lufte sine bekymringer rundt praksisordningen.

Da fikk de beskjed om at praksis etter påske likevel skal gjennomføres på vanlig måte.

Dette har vekket sterke reaksjoner blant studentene, som forteller at de er redde.

– Jeg har aldri sett noe som har fått så mye engasjement fra studentene på Oslo Met som dette med praksis i koronasituasjonen, sier talsperson og leder for studentrådet for grunnskolefagutdanning ved Oslo Met, Henriette Hope Solevåg (25).

– Frustrasjon

En av studentene som var med på møtet, og som ikke vil ha navnet sitt i avisa, skjønner godt frustrasjonen:

– Det var en del frustrasjon på møtet, noe jeg skjønner godt. Vi synes ikke at vi får gode nok svar. Det jeg sliter med å forstå er hvorfor behovet for å ha oss i praksis overstyrer behovet for å beskytte samfunnet, spesielt når omstendighetene er så ille som nå. Det er mange hundre studenter som skal ut i praksis, og det fordelt på et geografisk område som er veldig utsatt for smitte.

Studentrådsleder Solevåg forteller at det er mange som er redde, både for egen helse og for andres.

– Spesielt nå som det kommer nyheter om økt smittsomhet og langtidsskader også for yngre. De bekymrer seg også for familie som kanskje er i risikogruppa, og for skolebarnas helse. Dette går også utover psyken til studentene, som allerede er ganske dårlig.

Solevåg forteller at studentene spør om det er nødvendig og forsvarlig å potensielt møte hundrevis av barn, når smittesituasjonen i området er som den er.

– Studiehverdagen er heldigital, vi går ikke på skolen. Likevel må man som student ut i praksis, og det er det mange som reagerer på. Vi er i den største bølgen i koronapandemien, og Oslo og Viken som er hardest rammet, er dit vi blir sendt ut.

– Burde utsettes

21 år gamle Elise Tobine Bruhn er en av de studentene som etter planen skal ut i praksis etter påske. Hun er bekymret, kanskje mer enn andre:

– Jeg har diagnostisert lavt immunforsvar, og er i lettere moderat risikogruppe. Jeg blir lett syk, og da er det veldig vanskelig for meg å gjennomføre praksis, forteller hun.

Bruhn forklarer at barn gjerne er uforutsigbare, og at smittevernhensyn dermed kan bli vanskelig.

– De kan plutselig gi deg en klem eller ta deg i hånda, og det er ikke alltids noe man kan kontrollere. Det er ikke bare en bekymring for meg selv, men også for andre. Slik situasjonen er nå synes vi det er en unødvendig risiko for både oss og samfunnet.

Nylig kom det fram i en rapport fra FHI at grunnskolelærere har høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet.

– Å sende ut så mange studenter på de røde skolene gjør meg bekymret. Vi studenter forstår ikke logikken bak avgjørelsen om praksis. Vi som andreårsstudenter har alle vært i praksis tidligere, og skal ha flere praksisperioder i de neste tre årene før vi er ferdig utdannet, forteller Bruhn.

Studentrådsleder Solevåg forklarer at det på mange skoler og trinn er digital hjemmeundervisning, men at dette kan endre seg.

– Flere mener at praksis burde blitt utsatt til neste semester, da flere har fått vaksinen, forteller hun.

Studenten som vil være anonym, er enig:

– Jeg skjønner at det er viktig at folk får prøvd seg i praksis, men vi har hatt praksis før og har mange praksisuker igjen før vi er ferdigutdannede. Hvorfor kan man ikke se bort fra disse tre ukene?

Føler seg ikke hørt av skolen

Studentrådsleder Solevåg forteller at forsøk på å formidle bekymringene blir møtt med henvisninger til Kunnskapsdepartementet, som avgjør potensielle endringer for gjennomføringen av praksis.

Det er ikke godt nok, ifølge studentene.

– Flere forteller at de ikke blir hørt, og at informasjonsflyten har vært for dårlig. Henvendelser til praksiskontoret har ikke ført fram, de sier at praksis skal gjennomføres på vanlig måte.

Beskjeden de har fått er at praksisen blir gjennomført som digital undervisning om skolene blir stengt, ifølge Solevåg.

– Da er i hvert fall vår og barnas helse ivaretatt. Det er veldig mange endringer å forholde seg til når trafikklysene endrer seg hele tiden fra gult til rødt til nedstengning, og alt i en praksisperiode. Det er forståelig at lærere må kaste seg rundt, men det er ikke nødvendig for at samfunnet skal gå rundt at alle studenter skal ut i praksis nå.

– Nå er smittesituasjonen verre enn den noen gang har vært, og vi vet ikke hva som skal til for at de faktisk tar et standpunkt. Vi føler oss ikke støttet av praksisadministrasjonen, og studentene er veldig frustrerte. Vi vet ikke hvor mye handlingsrom de har, da de følger myndighetene. Men vi føler likevel at de burde ha noe å si når det er de som i praksis sender studentene ut.

– Studentene som skal ut i praksis etter påske fikk informasjon denne uken, det synes mange er for seint. Det blir ikke tatt nok hensyn til at studenter synes det blir uforsvarlig.

Hun forteller videre at dette problemet ikke oppsto i går, men at det har vært en kontinuerlig bekymring for studentene.

– Da skolene var på gult nivå og man ble sendt ut i praksis, kunne man møte hundre skoleelever hver dag, samtidig som myndighetene ba folk om å holde seg hjemme, og unngå besøk.

Også student Elise Tobine Bruhn deler oppfatningen om at det har vært vanskelig å nå gjennom til skoleledelsen:

– Vi savner et forum hvor vi kan snakke om våre bekymringer på. Vi opplever at skolen henviser til Kunnskapsdepartementet, men skulle ønske at skolen kunne sette ned foten, og være mer på vår side.

– Samfunnskritisk oppgave

Gry Hovland er seksjonssjef for praksisadministrasjon ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet. Hun forteller at hun har stor forståelse for at studenter opplever smittesituasjonen som krevende, og at de har behov for å drøfte spørsmål og bekymringer knyttet til praksisgjennomføringen med universitetet.

Hun forteller at det er et mål at alle studenter skal ut i fysisk praksis når forholdene tillater det, og at det er å regne som en samfunnskritisk oppgave å sikre landet flere kvalifiserte lærere.

– For at lærerutdanningene skal kunne uteksaminere studenter, er det viktig at de ikke kun har digital praksis. De skal ha øvd og oppnådd læringsutbytte når det blant annet gjelder relasjonsledelse, klasseledelse, møte med barn/unge, foresatte. De skal også vise at de er skikket til å utøve yrket. Dette krever en viss grad av fysisk tilstedeværelse i skolene, skriver hun i en e-post.

– Dersom skoler er helt eller delvis stengt, kan digital praksis gjennomføres for en lengre eller kortere periode. Skoler har, på bakgrunn av lokale og regionale smittevernregler og pandemistatus, behov for å tilpasse hverdagen for barn, elever og ansatte/studenter. Som universitetet må hver skole gjøre løpende vurderinger ut ifra situasjonen. Det betyr at praksisstudiene vil løses forskjellig ut fra hvilken bydel/kommune og skole den enkelte studenten har praksis på.

– På denne bakgrunn kan OsloMet gi føringer for praksis og ivareta en tett kommunikasjon med praksisfeltet, men vi kan dessverre ikke fastsette konkrete regler som skal gjelde generelt for alle studenter, skriver hun i en e-post.

Henviser til Kunnskapsdepartementet

Seksjonssjefen henviser til Kunnskapsdepartementets anbefalinger om at praksisgjennomføring må prioriteres.

– Det står presisert i brevet fra departementet, datert 27. januar i år, at «Utdanningsdirektoratet og departementet har anbefalt at praksis for lærerstudenter gjennomføres også når skolene er på rødt nivå. Lærerstudenter som er i praksis, skal i denne sammenhengen anses som ansatte, og følge veileder for smittevern på linje med ansatte. Ved eventuell stenging av skoler og barnehager, bør det så langt som mulig, legges til rette for digital praksis. Sektoren har allerede erfaringer med dette».

– Hvordan har skolen håndtert frustrerte studenters tilbakemeldinger om å unngå praksis?

– OsloMet prioriterer høyt å svare på henvendelser fra studenter, både skriftlig og muntlig. I tillegg er koronasituasjonen alltid et viktig tema i møter med studenter, praksisfeltet og ledelsen ved fakultetet.

– Noen reagerer på at informasjonen kommer for seint opp mot påske.

– OsloMet forstår at noen skulle ønske at informasjonen hadde kommet tidligere. Basert på Kunnskapsdepartementets og OsloMets egne anbefalinger gjør fakultetet en endelig beslutning. Den beslutningen bør tas så tett opp mot praksisperioden som mulig, samtidig som universitetet skal sikre studenter og praksisskoler forutsigbarhet i en allerede usikker situasjon. Dette er en krevende avveining. Fakultetet har rutiner for å gjennomføre samarbeidsmøter for praksislærere og studenter en til to uker før praksis starter. Mandagens møte ble gjennomført tre uker før praksisoppstart, grunnet ferieavvikling i påsken.

Asheim: – Åpen for forslag

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier også at han forstår «at stor usikkerhet rundt smittesituasjonen kan gjøre studenter både redde og bekymret.»

– Ingen studenter skal måtte delta i undervisningsaktiviteter som ikke er trygge eller i tråd med smittevernfaglige råd. Jeg både forventer og har tillit til at utdanningsinstitusjonene og kommunene organiserer dette på en forsvarlig måte dersom praksis gjennomføres. Vi har sagt at praksis kan gjennomføres også på det strengeste nivået, men at det kan være egne regler i kommunene de må forholde seg til, som i dette tilfellet er Oslo kommune, skriver Asheim i en e-post til Avisa Oslo.


– Vi har satt ned en arbeidsgruppe for at de skal vurdere og foreslå tiltak som er mulig å gjennomføre for at flest mulig skal fullføre studiene sine. Gruppen vil for eksempel kunne vurdere om det er mulig å ta igjen utsatte læringsaktiviteter gjennom å forlenge vårsemesteret eller å starte høstsemesteret litt tidligere. Men dette er bare foreløpige ideer, jeg er åpen for alle gode forslag, avslutter han.