Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politisk redaktør Eirik Mosveen beskriver et mulig politisk jordskjelv i Oslo. Ifølge meningsmålingene ligger Rødt og SV an til å få 25 prosent av stemmene i Oslo, like mye som Ap. MDG får rundt 8 prosent.
At MDG får 8 prosent kan man forstå, men 25 prosent til Rødt og SV er faktisk en trussel mot velferdsstaten.
Problemet med disse to partiene er at de vil bruke mye mer penger, samtidig som de ikke har en politikk som bygger opp under inntektssiden i budsjettet. Å øke skattene kan for noen både virke rettferdig og være et enkelt grep for å øke statens inntekter for å betale for nye velferdstiltak. Men økte skatter er ikke det samme som økt verdiskaping i samfunnet. Det er bare en omfordeling av de midlene vi allerede har.
Det går mot rødgrønt politisk jordskjelv i Oslo-valget
For høye skatter vil svekke verdiskapingen, og det vil etter hvert gi mindre inntekter. Skattepolitikken til noen av partiene på sosialistisk side nærmer seg ren konfiskasjon, noe som i seg selv er en trussel mot den norske samfunnsmodellen. Norge står foran en stor utfordring når vi skal gå fra en oljebasert til en fornybar økonomi. Det vil kreve mange milliarder av kroner, hvert år, i investeringer. Staten skal ta sin del, men skal vi lykkes, må næringslivet være hovedmotoren i det grønne skiftet.
Det er i bedriftene produktene og tjenestene utvikles. Det er bedriftene som ansetter, det er bedriftene som eksporterer, det er bedriftene som skaper verdier og betaler skatter. Så vil noen si at staten kan opprette og eie bedrifter til å gjøre jobben. Det har vi ikke god erfaring med, verken i Norge eller andre land vi sammenligner oss med.
Jeg ser at noen mener at norsk oljepolitikk og Equinor er gode eksempler på at staten kan eie mer, men det er et dårlig eksempel. Equinor fant ikke oljen og var ikke alene om å utvikle det norske oljeeventyret. Norsk og utenlandsk privat kapital står for mesteparten av verdiskapingen og arbeidsplassene i fastlandsøkonomien, når vi trekker inn den helprivate leverandørindustrien. Et av de siste forsøkene på aktivistisk statlig eierpolitikk var opprettelsen av en statseid dørfabrikk i Årdal. Den gikk konkurs ganske fort.
Velferdsstaten og det grønne skiftet er begge avhengig av et konkurransedyktig næringsliv. Staten skal legge forholdene til rette og samarbeide med næringslivet, men det er bedriftene som står for verdiskaping, fremtidige arbeidsplasser og skatteinntekter til å finansiere velferdsstaten. Da må ansvarlige partier ikke pålegge bedriftene og deres eiere ekstra skattebelastninger.
Frp om det rødgrønne samarbeidet: – Det som preger politikken i Oslo er ikke spesielt lystig
