– Det er fint at de har valgt å sette opp en utstilling.
Det sier Sunniva Golimo. Hun og tvillingen Maria var tre år gamle da terroren rammet Oslo og Utøya den 22. juli 2011, og da Avisa Oslo snakker med søstrene, står de og ser på bildene av de over 200.000 menneskene som samlet seg på rådhusplassen tre dager etter.
77 mennesker ble drept i et høyreekstremt angrep mot regjeringen, Arbeiderpartiet og ungdomspartiet AUF. Det er den verste voldshendelsen gjort i Norge i fredstid. Sunniva og Maria kjenner godt til den 22. juli og hva som hendte. Likevel viser en Aftenposten-artikkel at flere av deres jevnaldrende har lite kunnskap om det.
– Det er ganske skremmende, sier mor Janne Golimo.
Kronprins Haakon: Det er vårt kollektive ansvar å jobbe mot høyreekstreme krefter
Hun forklarer at den nyoppsatte 22. juli-utstillingen var grunnen til at hun og barna valgte å akkurat denne ruten forbi Kronprinsesse Märthas plass på vei ned til trikken ti år etter terroren.
– Jeg ønsker å skape en bevissthet hos egne barn på hva som skjedde, og skape noen refleksjoner på hvorfor det kunne skje og bakgrunnen utenom de faktiske hendelsene, forklarer Janne Golimo.
Vil ha diskusjon om 22. juli
Ved siden av henne står ordfører Marianne Borgen (SV) og nikker.
Hun og Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet, kan fornøyd konstatere at utstillingen fungerer.
– Ved å se på disse bildene blir man inspirert til å begynne å snakke om hva som har skjedd siden da. Du kan gå her med 15-åringen din, som bare var en liten gutt eller jente i 2011, og diskutere hva det var som egentlig skjedde den 22. juli. Og hva som egentlig var årsakene til det, fortsetter Oslos ordfører.
Hun titter på bildene av menneskehavet og samholdet som var i dagene etter terrorhandlingene.
– Dette var et kraftig angrep mot arbeiderbevegelsens sentrale verdier, Arbeiderpartiet og AUF, respekten mot menneskeverdet og at vi alle sammen er like mye verdt. Det handlet om rasisme og høyreekstremisme, sier Borgen.
Minnesmerket til Benjamin Hermansen tagget ned: – Utrolig ekkelt
Mener det politiske oppgjøret ikke er tatt
– Folk må ta debatten, understreker Borgen.
Både på selve tiårsdagen og i dagene før har det vært en rekke nyhetsartikler, debatter og meningsinnlegg om 22. juli.
Det synes både Borgen og Gamal er positivt. De takker alle som har delt sine historier, og mener at Norge først nå er i ferd med å ta det politiske oppgjøret, som begge mener er nødvendig for å bekjempe høyreekstremisme, rasisme og hat.
– Den siste tidens debatt har vist at vi ikke har tatt tak i viktige spørsmål og ikke håndtert utviklingen av høyreekstremisme i samfunnet vårt godt nok, sier Gamal.
– Hva legger du i det?
– Vi ser mer hatkriminalitet i samfunnet vårt, stadig mer tydelige og synlige høyreekstreme holdninger på sosiale medier og andre arenaer og har hatt et terrorangrep til – utført av en person med akkurat det samme tankegodset. Og vi skylder alle de 77. menneskene som ble drept den dagen å kjempe for det samfunnet de trodde på, sier Omar Samy Gamal.
Raymond Johansen: – Det er avskyelig
– Må kjempe for mangfoldet
– Vi må kjempe for mangfoldet. Hvis ikke vi gjør det, er det et svik, understreker SV-politikeren.
Gamal mener at folk må bli flinkere til å ta debattene om de vanskelige temaene ansikt til ansikt. Å møte hverandre og diskutere. Det er et av formålene ved 22. juli-utstillingen på Prinsesse Märthas plass, som skal være der fram til den 12. august.
Hver dag passerer tusenvis av mennesker.
– Derfor er dette en så bra plassering for denne lille utstillingen. Det er så mye folk som går her, og den gir en vekker, tror jeg, med tanke på å forstå hva det egentlig handlet om og hva som var årsaken. Dette var en politisk motivert terrorhandling, og som Omar sier, har vi ikke tatt det politiske oppgjøret. Høyresiden har ikke gjort det og vi på venstresiden har også hatt en berøringsangst, mener Marianne Borgen.
Også hun viser til moskéangrepet i Bærum den 10. august for to år siden og at PST framhever trusselen høyreekstreme utgjør i Norge.
– Sånn sett har vi ikke lykkes i løpet av de ti årene som er gått. Vi har ikke tatt kampen. Den må vi ta, sier Oslos ordfører til Avisa Oslo.