Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ingen nye og kostbare vidløftigheter innen samferdsel? Ingen nye reformer av betydning i politikken for øvrig? Ikke tunneler, ikke veier og nye kollektivprosjekter?
Niks.
I stedet:
Kun sitte stille i båten og sakte, sakte finansiere for lengst vedtatte, velkjente og i noen tilfeller påbegynte prosjekter:
Fornebubanen, ny Majorstua stasjon, nytt signalanlegg, noen nye vogner til banen, gjøre miljøgate av Trondheimsveien, samt litt trikk og vedlikehold. Punktum.
Nei, under arbeiderbevegelsens faner i Oslo skal følgende budskap gjalle fra gater og torg:
Innbetalingen av bompenger skal ikke øke.
De skal heller ikke ned.
De skal være på dagens nivå.
Innbetalingene til bompenger skal være uendret. De skal fryses. De skal være akkurat slik de er nå. Folk skal ikke få større bompengeregninger i posten. Spesielt ikke de som bor i ytre by. Og særlig spesielt ikke de som bor i Groruddalen. Eller på Mortensrud og Holmlia.
Eller:
Omtrent på dagens nivå, for å være helt nøyaktig.
For man kan jo ikke si med absolutt sikkerhet at innbetalingene til bompenger ikke vil gå litt opp, eller litt ned.
Ingen kan garantere det. På krona. Til og med en politisk redaktør i Avisa Oslo skjønner det.
Det er heller ikke slik at Oslo Ap går inn for å fryse alle takster. De er de samlede inntektene fra bompenger som ikke skal opp eller ned.
For allerede nå, og enda mer framover, faller innbetalingene til bompenger i Oslo. Det er fordi politikken har virket. Flere og flere bompasseringer skjer med el-bil, som har lavere takst enn fossilbil. Dermed skrumper naturlig nok de totale inntektene fra bompenger inn. Bare i år har vi bilister samlet betalt inn 400 millioner kroner mindre enn det var budsjettert med. Da må man øke takstene, men altså uten at den totale innbetalingen går opp.
Fra Oslo Aps side er vi nå vitne til et linjeskift. Et brudd. En ny tid.
Sikter Oslo Arbeiderparti seg mot å bli det nye Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) i valgkampen i 2027?
Det høres nesten sånn ut.
Mange misforsto FNB i retning av å være imot bompenger, eller i det minste jobbet for å redusere dem. Men som FNBs navn på sin forbilledlig klare måte viser, strakk FNBs mål aldri seg aldri lenger enn til å være imot mer bompenger.
Altså helt nøyaktig det samme som er Aps hovedbudskap nå.
Arbeideraksjonen nei til mer bompenger (ANB)?
Jeg har i en time sittet og hørt på lederen av Aps bystyregruppe, Marthe Scharning Lund inne på hennes kontor i femte etasje i vestre tårn i Rådhuset. Der var også gruppens nestleder, Abdullah Alsabeehg. Bakgrunnen for intervjuet var å få høre om veien videre det skadeskutte partiet. Dette er sympatiske og dyktige folk.
De vil ikke si det høyt, men sannheten er at Oslo Arbeiderparti beinflyr vekk fra MDG. Å fryse bompengene er er den viktigste symbolhandlingen for å få ut dette budskapet.
Hei, hei, innvandrere i ytre by, vi ser dere! Vi har lyttet! Vi vet at dere ikke liker bompenger, og at det blir dyrt for dere fordi dere trenger å bruke bilen mer enn de som bor i indre by.
Hei, hei, typiske arbeidervelgere uten høyere utdanning særlig i Groruddalen og Søndre Nordstrand, vi ser dere! Vi har lyttet! Se her, nå legger vi om kursen! Dere skal snart kjenne oss igjen!
Hei, hei, begge grupper:
Vi vet at dere ikke likte hvor nært vi samarbeidet med MDG i åtte år. Vi vet at dere mente at vi lot MDG få altfor stort gjennomslag i det rødgrønne samarbeidet. For mye sykkelveier, for lite parkering og bil. (Og det var dumt at vi ga etter for MDGs krav om gjøre maten i barnehagene vegetarisk)
Men vi kan ikke si det rett ut. Vi håper dere forstår hva vi sier likevel når vi bruker hundefløyta vår!
Grunnen til at vi ikke kan si det høyt?
Fordi da vil vi samtidig at våre åtte år ved makten langt på vei var mislykket, og slikt kan man ikke si i politikken. Man gjør det bare ikke. Ikke mener vi det, heller. Men det kan vi heller ikke si. For da blir ikke vår flukt fra MDG troverdig hos dere, som er innvandrere og klassiske arbeidervelgere i ytre by.
Dessuten:
Sier vi rett ut at vi beinflyr vekk fra MDG, hva vil da de av velgerne våre som var fornøyd med at vi samarbeidet tett med MDG si? De finnes nemlig også. Og de bor gjerne i de fem sentrale bydelene, altså indre by. Vi må heller ikke støte fra oss de unge klimavelgerne!
I sum:
Vi vil rett og slett bare ha tilbake velgerne våre! Alle dere som stemte på oss før, kom tilbake, vær så snill! Vær så snill! Nå! I går! Vi orker ikke mer!
Oslo Ap har nå vært ute av maktens korridorer på Rådhuset i et halvt år. Det har vært ganske så stille fra dem. De borgerlige vant i september i fjor etter åtte år med rødgrønt styre av byen. Seieren var knapp, men klar nok. Høyre og Venstre har tatt over byrådet, og har inngått en samarbeidsavtale med Frp og KrF.
Frode (74) satte helsehusene øverst på Oslos dagsorden. Nå er hedersmannen død
Da Ap vant valget i 2015, etter 18 års sammenhengende borgerlig styre, fikk de 32 prosent av stemmene. De tok med seg MDG og SV og dannet et byråd av tre partier, men trengte stemmene fra Rødt for å få flertall.
Før valget i 2019 skjedde to ting: FNB og MDG fikk kraftig vind i seilene i valgkampen. Framgangen til begge gjorde at Ap ble angrepet fra to sider. Ap gikk tilbake med 10 prosentpoeng, til 20 prosent. Men takket være at de andre rødgrønne partiene, særlig MDG, gjorde det bedre, beholdt Raymond Johansen jobben som byrådsleder.
I 2023 gikk det enda verre for Ap:
18,4 prosent.
Det begynte stygt å ligne på en halvering siden det beste resultatet i moderne tid - 33,2 prosent i 2011.
Tallene er ydmykende.
Hva var forklaringen? Hva var det som butta så hardt? Hvem har ansvaret? Hvem har skylda?
I et intervju med Aftenposten for noen uker siden lettet lederen i Oslo Ap, stortingsrepresentant Frode Jacobsen, litt på sløret. I tre måneder hadde et internt utvalg forsøkt å finne svarene på hva som gikk galt.
En konklusjon var at nasjonale saker ødela mye og påvirket valget «i svært stor grad». Det ble en folkeavstemning om regjeringen. De mange habilitetssakene gjorde det vanskelig å holde fokus på de lokale sakene i Oslo, mener utvalget.
De poengterer også at Jonas Gahr Støres svært offentlige profilerte sparking av kulturminister Anette Trettebergstuen som negativt, da hun har en særlig sterk posisjon i Oslos skeive miljøer.
Et annet funn er at regjeringssamarbeidet med Sp nasjonalt spilte negativt inn. Sp fikk som kjent kun 0,7 prosent av stemmene i Oslo i fjor. I tillegg mente utvalget at Oslo Ap kom for sent i gang med valgkampen. Andre forklaringer: Campus Ekeberg, koranbrenning - og sviktende tillit på velferd, og da spesielt eldreomsorg og helsehus.
Men i dette intervjuet kommer ikke Jacobsen spesifikt inn på forholdet til MDG.
Det gjorde han derimot på et møte i partiet i oktober, ifølge Aftenposten.
– Særlig samarbeidet med MDG har kostet.
På samme møte sa han også:
«Status ser ut til å være at velgerne liker verken politikken vår, retorikken vår, vennene våre eller folkene våre».
Det må vi kunne kalle ekte selvpisking!
I et intervju på «Podcast uten portefølje» sa tidligere byrådsleder Raymond Johansen følgende om MDG:
MDG «består av mange moralister med veldig lange fingre som kan stikke folk i øynene. Det har jeg veldig lite respekt for».
Og sa følgende om samarbeidet i åtte år:
«Det har vært veien til makt, og veien til å miste en del velgere. Da foretrekker jeg makt», sa Raymond Johansen.
Nå er Raymond Johansen og byrådet hans borte vekk.
Tilbake i Rådhuset sitter Marthe Scharning Lund og Abdullah Alsabeehg. Bleke om nebbet, ribbet for makt. Og i en formidabel politisk spagat.
Oppdraget deres er å vinne tilbake makten fra de borgerlige allerede i 2027.
Og nå har det store politiske signalet kommet om hvordan dette skal oppnås kommet:
Å fryse innbetalingene til bompenger.
Det liker MDG (og SV) dårlig. Problemet til Ap er at det er nesten umulig å se for seg noen vei til makt - akkurat som Raymond påpeker - uten å stå sammen md MDG i 2027. Partiet har nå behov for å bygge seg opp igjen ved å blankpusse sine primærstandpunkter - ikke gå videre med kompromissene som ble inngått på rødgrønn side tidligere. Men hvor mye kan Ap gjøre dette uten at det reduserer inntrykket av Ap greier å bygge en troverdig koalisjon som kan vippe Eirik Lae Solberg (H) ut av byrådskontorene ved neste korsvei?
I den politiske plattformen for det nye byrådet - Hammersborgerklæringen - går man svært langt i å love Oslos innbyggere enorme vei- og kollektivprosjekter i framtida. Uten å kunne vise til noen troverdig måte å finansiere dem på. Det er ikke måte på hva de lover.
Og for Høyre og Venstre kan det bli et stort problem når det går opp for velgerne at det er liten realisme i alle forslagene, rett og slett fordi Staten og Akershus ikke vil stille opp med penger.
Fredag starter forhandlingene om Oslopakke 3, som varer helt til 2036.
Likevel tror jeg det er en stor sjanse for at Oslo Ap kan få et enda større problem enn mangel på et troverdig alternativ:
Hvis for eksempel byrådet kan få Manglerudtunellen inn i Nasjonal transportplan fordi det blir borgerlig regjering i 2025. Det er symbolpolitikk, ja vel, å komme inn i NTP finansierer i seg selv ingenting. Å få bevilget penger til å starte planleggingen av Røa-tunellen? Igjen, symbolpolitikk.
Men for velgerne kan symbolpolitikk av og til fremstå mer fristende enn ingen politikk.
Mistanken om uærlighet og lureri melder seg stadig når det gjelder dette byrådet
Oslo Ap sier nei til alle nye store prosjekter som er foreslått, men har heller ingen nye store alternative prosjekter å komme med. Når Fornebubanen og alle de andre kjente prosjektene er gjennomført i 2029 - mener Oslo Ap at da er byen ferdig utbygd?
Hvor er den politiske viljen? Kreativiteten? Og ambisjonene og visjonene for byen?
De er øyensynlig kokt ned til å fryse fast bompengene. Er det et budskap å gå i krigen med? Og er det mulig å fremføre en slik retorikk uten at Oslo Ap høres litt, eh, umoderne ut? Vet Oslo Ap hvor de skal?
Ifølge Eirik Mosveen er det visst kritikkverdig å følge opp løfter som er gitt i valgkampen og i byrådets politiske plattform
Oslo Ap kan bare håpe på at velgerne i ytre by ved valget i 2027 er like opptatt av bompengene som de var i 2019, men ikke var i 2023, da bompengepartiet forsvant ut av bystyret så det sang etter å ha fått 0,5 prosent av stemmene.
Eller som landsfader Einar Gerhardsen en eller annen gang må ha sagt:
Står man i spagaten, blir man liten.
Politimesteren opprøres av videoene som spres. Så sprekker stemmen midt i intervjuet
Den unike butikken har 500.000 produkter. En hemmelig kunde betalte 100.000 kroner for en ødelagt vare
En feildimensjonert mastodont midt i sentrum – som blir så dyr at det ikke går an å ta summen alvorlig
