(Avisa Oslo)

I Avisa Oslo går vi på jobb for byen vår hver dag. Det er to år siden Medietilsynet beskrev hovedstaden som Norges journalistiske blindsone. I dag er ikke Oslo lenger en hvit flekk på mediekartet. Journalistikken om byen vår er slagkraftig, tett på og aldri hvilende.

Oslo er full av mennesker som bryr seg om byen sin, og som vil vite hva som skjer og hvorfor det skjer. Full av historier som bør fortelles, eller nyheter som bør avdekkes. Vår jobb er å løfte frem disse historiene. Det er en jobb vi tar på alvor.

Vårt mål er å gjøre Oslo til en bedre by å bo i

Det er snart to måneder siden jeg begynte som ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Oslo. Jeg har møtt en redaksjon som stiller med oppbrettede ermer hver dag. Avisa Oslo har eksistert i to år og har allerede blitt en sterk utfordrer, som er først med det siste for oslofolk.

Vårt mål er å gjøre Oslo til en bedre by å bo i. Det gjør vi ved å gi deg avslørende, engasjerende, nær og nyttig journalistikk slik at du forstår hva som skjer, hvorfor det skjer og kan ta gode valg i hverdagen.

Avisa Oslo har et tydelig hjerte for byen og et kritisk blikk på makten. Vi er like tett på konsekvensene av politiske vedtak, som byutvikling, uteliv og boligpriser. Samtidig skaper vi glede og lokal identitet i Oslo.

Det er mulig du tenker at denne kommentaren høres ut som en festtale. Det kunne den godt ha vært. Vi er stolte av avisen vår. Men vi er som alle andre i bransjen fullstendig klar over utfordringene mediene står i. Vi kjemper om folks tid, tillit og betalingsvilje. Det er en kamp som står hver eneste dag, hele dagen, og den blir stadig tøffere. Skal vi vinne den må vi være relevante, troverdige og nyttige for leserne våre. Vi må levere kvalitetsinnhold som engasjerer, og vi må møte leserne der de er.

Oslo er ikke lenger i en journalistisk blindsone

Avisa Oslo skal være det foretrukne stedet å gå for alle som bryr seg om byen sin. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å lage den avisen folk i Oslo fortjener. Jeg har fulgt byen på nært hold i rundt 50 år, og jeg er skikkelig glad i Oslo. Denne lille storbyen, som stadig blir mer internasjonal. Det er min by. Rufsete, elegant, varm og sårbar. En by som noen ganger vokser for fort, andre ganger for sakte. En by som rommer mange, men som dessverre også skyver folk fra seg. En by full av utfordringer og kontraster. Heldigvis er den ikke lenger i en journalistisk blindsone.

Derfor kunne Avisa Oslo nylig skrive om Isaac (4) som ble glemt i lekeskuret. Foreldrene hans forteller at de har kjempet med nebb og klør for at sønnen skal få hjelpen han trenger. Vi skriver om Nils-Christian Ihlen-Hansen som ikke hadde klart kontakten med myndighetene uten vennen sin. Og vi skriver om hvordan prisen for å spille fotball varierer med over 6000 kroner avhengig av hvor du bor.

Jeg føler meg privilegert som kan gå på jobb for Oslo. Et velfungerende lokaldemokrati trenger en våken og aktiv presse. Jeg håper du leser oss. Det er så mange saker vi i redaksjonen ivrer etter å sette søkelyset på, og så mange debatter som venter på å bli løftet frem. Har du et tips til hva vi bør skrive om, vil jeg gjerne høre fra deg. Sammen gjør vi Oslo bedre.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Fireåringen med epilepsi ble låst og glemt inne i lekeskuret: – Kunne gått skikkelig, skikkelig galt

Les også

Her spiller 12-åringene for en hundrelapp. På Nordstrand koster det 6400 kroner i året

Les også

Én gang i året tenker Alto for alvor over det som er skapt fra en søppelplass i Gamlebyen: – Da må jeg trøstes