Gå til sidens hovedinnhold

Oslo har en boligpolitikk som spiller fallitt

Fortellingen om det like Norge med små forskjeller slår sprekker, skriver Jørund Hansen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Avisa Oslo)

Oslo er byen hvor mange vil bo. Men hva er de underliggende og strukturelle årsakene som påvirker befolkningsvekst i byen vår? Så langt i debatten om befolkningsveksten i Oslo savner jeg at det blir kastet lys over sammenhengen mellom boligpolitikk og byutvikling.

Vi har en boligpolitikk som spiller fallitt. Boligmarkedet i Oslo diskriminerer leietakere, forsterker sosiale forskjeller og leder såkalt arbeidende kapital vekk fra reell verdiskapning. Gjeldsveksten i boligmarkedet bidrar også til den største risikoen for en norsk økonomisk boble.

Fortellingen om det like Norge med relativt små forskjeller slår sprekker. I boligsammenheng ser vi dette i områder med størst etterspørselspress, det vil si i og rundt Oslo. Og derfor flytter flere ut av byen vår. Nå flytter relativt mange til et lavere prisnivå utenfor Oslos grenser. I 2021, flytter de fleste til Viken-området, og spesielt til Bærum, Lillestrøm, Lørenskog, Asker og Nordre Follo.

Dette har foregått over flere år og skyldes at når den sammenhengende bebyggelsen forskyves utover Oslos grenser, så stiger prisene i sentrum. Byvekst i bredden skaper fraflytting fra sentrum. Samme mekanisme bidrar til at sentrumsnære områder gjennomgår gentrifisert fraflytting, eksempelvis i min egen bydel Sagene, eller der jeg bodde før på Tøyen.

Tidligere, idet Stor-Oslo har vokst seg utover sine grenser så har man utvidet kommunegrensene i 1839, 1859, 1878 og 1948. Ved alle utvidelsene har de omliggende bebyggelsene i praksis allerede grodd sammen med Oslo. Dette kan vi se av Oslos prisstatistikk over tid. Derfor mener jeg at vi ikke vitner en reel fraflytning fra Oslo, men et tilfelle hvor Oslo har vokst seg utover sine opprinnelige grenser.

I sin kronikk «Rekordmange flytter fra Oslo – vil de komme tilbake?» trekker Marianne Tønnessen frem sykepleiere og lærere som et spesielt tilfelle i den økte fraflyttingen fra Oslo kommune. Tar vi for oss i Sykepleierindeksen så ser vi at i løp av de siste årene har prisstigningen vært spesielt ille i Oslo-området. I Oslo i 2018 kunne en sykepleier kjøpe 4–5 prosent av boliger i Oslo, i 2020 har dette falt ytterligere til 3 prosent av boligene.

Les kronikken til forsker Marianne Tønnessen

Les også

Rekordmange flytter fra Oslo - vil de komme tilbake?

– Sykepleiere-lønnen er ikke nok til å kjøpe bolig i Oslo

En gjennomsnittsinntekt for en sykepleier er altså ikke tilstrekkelig for å kjøpe en bolig i Oslo. Følgelig må folk pendle fra mer perifere områder som Sande og Hamar til arbeidsplasser i Oslo-området. Ønsker man å bli en barnefamilie, så må man i det minste vurdere å flytte fra byen. Ille er det for deg som må sjonglere jobb i Oslo, økende boligpriser og redusert sjanse for boliglån.

Men spesielt vanskelig er det for deg som leier. Fortsatt er ca. 30 prosent av alle boliger i Oslo og i Indre by ca. 40 prosent utleieboliger. Gjennomsnittlig månedlig leie per m² for en toroms leiebolig i Oslo og Bærum er ca. 33 prosent høyere enn i resten av landet. I tillegg har den som leier gitt seg ut på et økonomisk tapsprosjekt, for mens eieren av leiligheten kan trekke lånerenter fra på selvangivelsen, så overgår leien ofte eiernes avdrag med god margin.

Les også

Nedsnakkingen av Oslo får for mye plass

Det lønner seg altså å drive med utleie fordi storskala låneopptak blir favorisert av fellesskapet. Et tiltak vil derfor være å utjevne skattefordelene mellom eier og leier.

Det bygges, men vi har i dag en boligpolitikk som sidestiller boligkooperasjonene og private utbyggere, og som har blitt forsterket av at Obos er ledende i den markedsstyrte boligbyggingen. Obos som i Oslo utgjør den viktigste boligaktøren, har aktivt distansert seg fra reelle boligsøkere, og bidrar ukritisk med å bygge leiligheter for dem som allerede har en eller flere leiligheter fra før.

Markedstilpasningen og boligpolitikken siden 1970-tallet har i dag ikke bare ført til bratt prisvekst og at boligen er et investeringsverktøy, men det har også blitt vanskeligere for store grupper av befolkningen å skaffe seg en bolig. Oslo er ikke for alle og tiden er overmoden for en ny bærekraftig boligpolitikk.

Delta i Oslodebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Les også

Det er sånne som oss kommunen vil ha, men vi vil ikke komme

Kommentarer til denne saken