Går du langs Havnepromenaden vil du etter at å ha passert Akershus festning og før du kommer til Fiskehallen, kornsiloene og Vippa se Oslo Havns hovedkontor.
– Det nye Skur 38 skal fortelle historien om Oslo Havn og havnekulturen som eksisterer her ute langs Akershusstranda, samtidig som det viser vei for morgendagens byutvikling, sier arkitekt Joachim Midjo Andersen i Hille Melbye Arkitekter.
Skur 38 på Vippetangen var opprinnelig et lager for den Norske Amerikalinjen fra 1915 som ble ombygd til kontorer i 1987.
Men i 2019 starta Oslo Havn og prosjektleder Siri Breivik fra Advansia forberedelsene til det nye kontoret.
Året etter kom Varden Entreprenør AS med prosjekteringsleder Vegard Matre. Sammen med Oslo Havn har de leda hele prosessen fra skisseprosjekt til nå snart ferdig bygg. Med på laget har de også hatt arkitekt Joachim Midjo Andersen i Hille Melbye Arkitekter.
De tre har jobba tett sammen om rehabiliteringsprosjektet med et knallhardt fokus på bærekraft, gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi.
Minst mulig skulle kastes. Alt som kan skal få et nytt liv.
Oslo Havn KF sin visjon er å bli verdens mest miljøvennlige bynære havn med mål om en utslippsfri havn innen 2030. Og dette prosjektet er et skritt i den retninga.
– Vi skal pushe grensene på miljø. Men vi som gruppe har også et ønske om å bidra til å utvikle bransjen. For det er ikke nødvendigvis så billig å drive med gjenbruk og ombruk nå, sier Breivik.
Prosjektet har en samlet kostnadsramme på 145 millioner kroner på ca. 4000 kvadratmeter bygningsmasse som moderniseres. For å gjennomføre de nye miljøtiltakene har Oslo Havn fått innvilget en del støttemidler fra blant andre Miljøverndepartementet.
Måtte ha med økolog på laget
Det er to premissgivere som har sørget for at de hele tiden utfordres til de mest bærekraftige og miljøvennlige løsningene.
– De griper inn i alt vi driver med, sier Matre i Varden Entreprenør.
Med de mener han Breeam NOR. Norges fremste miljøsertifiseringssystem for bygg, der de sikter mot nivået «Excellent».
– De ser også på uteområdet og hvordan vi vender oss mot publikum, sier han og fortsetter:
– Noe jeg ikke har tenkt så mye på før, men som har vært veldig spennende med tanke på uteområdet er hvordan de også har sagt at vi må ha med en økolog i prosjektet.
De har lært om økosystemet og dyrelivet rundt, og tilført de riktige plantene for å bidra til å øke artsmangfoldet rundt Oslofjorden.
I tillegg er Oslo Havn er en del av forbildeprosjektene til FutureBuilt. De er Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse prosjektene i byggenæringen.
– Vi kjøper ingen stein fra Kina. Vi bruker alt vi har funnet i området eller i nærheten, sier Breivik.
Granitt har de hentet fra Rådhusbrygga, istedenfor at det blir hevet, skal steinen legges på det nye publikums- eller parkområdet. De skal også gjenbruke gammel brostein som har blitt gravd opp.
Prosjektet er også pilotprosjekt for en ny type miljøbetong som aldri har vært brukt i Norge før nå.
Hele gulvet i første etasje er støpt med leirebetongen FutureCem.
– De har erstattet flygeasken som er i vanlig betong med brent leire, så du slipper å være avhengig av kullfyrte kraftverk, sier Breivik.
Forbildeprosjekt
Når det gjelder energikravene har lista også blitt lagt veldig høyt. Norges første armerte betongbygg er ikke det som i utgangspunktet er best egna som et kontorlokale. Det er lite energieffektivt og takler kulde dårlig.
Men de fant en løsning, som også tilfredsstilte byantikvaren.
Oslo Murmesterbedrift har gjort et presist stykke arbeid, som på lang vei har bidratt til å kunne oppgradere det over hundre år gamle bygget til energiklasse B. Til sammenligning er de fleste gamle bygårder i Oslo et godt stykke lenger ned i alfabetet på energimerking.
– Det er lagt på et superisolerende puss med en grønn overflate, som fungerer som en jakke. Den følger også geometrien i den gamle betongen, sier Andersen.
– For byantikvaren ville ikke at vi skulle isolere for tykke lag. Den superisolasjonen gjorde at vi kunne isolere mye slankere, supplerer Brevik.
Siden bygget er verneverdig har de samarbeidet tett med byantikvaren for å bevare bygningshistorien. Selv om det har vært flere kokker, er det lite som tyder på at det har vært mye søl.
– Det mest givende er å drive med en meningsfull utvikling. Både det at vi klarer å bruke historien og alt det fine som finnes her i Oslo på en god måte. Men også en meningsfull utvikling i forhold til framtiden. Det spillet har vært helt fantastisk spennende. Men det er også en utfordring, for de to tingene er ikke nødvendigvis kompatible, sier Andersen.
– Moderne materialer som holder lenge og er bærekraftig er ikke alltid forenlig med byantikvarens syn. Men vi har hatt en god dialog hele veien, sier Matre.
– Alle har prøvd å dra i samme retning. Det har vært helt avgjørende for å få det til, sier prosjektleder Breivik.
Marked i endring
– Utfordringen nå er at det er så få som driver med dette, så du har ikke noe marked som kan ta imot gjenbrukselementer å bringe de videre, sier Breivik.
Foreløpig er FutureBuilt den eneste aktøren i Norge som jobber for å flytte grensene for hva som er mulig å få til når det gjelder klima, miljø og sirkulærøkonomi i bransjen.
– Men det skjer mye!, smiler Andersen og peker på hvordan det jobbes med i EU med nye direktiver med fokus på nettopp dette.
Og nysgjerrigheten i bransjen vokser, ifølge Matre
– De begynner å se markedet i det å drive med gjenbruk, avslutter han.
David vil bli stor med små hus
Vil innføre grønn liste i Oslo. Det kan tvinge utbyggere til å gjenbruke kontorer fra 1960-tallet
