Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
På julaften fylles stuene i byen med flere tradisjoner, lukter og smaker enn noe annet sted i dette landet. Det er som når Karl Johan fylles med samekofter, bunader fra hele landet og folkedrakter fra hele verden på 17. mai.
På disse dagene spretter våre ulike røtter og identiteter fram. Da kjenner mange av oss som er innflyttere eller innvandrere i Oslo litt ekstra på hvor vi kommer fra.
Julemat minus svin
Noen reiser på årets fineste ferie for ikke å føle seg utenfor, mens naboene i blokka feirer en høytid de ikke tar del i.
Andre kjøper juletre og gir hverandre gaver i familien selv om de strengt tatt ikke feirer jul, og noen forteller at de spiser norsk julemat, minus svin, altså ribbe.
Derfor er kanskje pinnekjøttet ekstra populært i Oslo, hva vet vel jeg?
Selv har jeg gjennom gode venner fått litt smaken på den svenske julematen, med sild, kjøttbullar og Janssons fristelse, men vi kan jo ikke være svenske på julaften.
Mat fra vest og musikk fra nord
Julaften serveres maten hos oss i god vestlandsk tradisjon, slik min kones farmor fra Sotra ville ha laget den.
Det eneste som gjelder er pinnekjøtt, det som gamle vestlendinger faktisk kaller ribbe, med kålrabistappe.
Ribbe av svin, med svor og surkål eller rødkål, var ikke ribbe, men svineribbe ifølge min kones farmor. Og sånt kan ikke spises på julaften hjemme hos en kone med skarre-r.
Mitt nordnorske opphav representeres gjennom musikken som vi har på i bakgrunnen.
«Nordnorsk julesalme»
Magiske «Nordnorsk julesalme» går nærmest på repeat, gjerne i ulike versjoner og med forskjellige artister. Da tenker jeg på mine forfedre, kanskje spesielt på min mormor og morfar.
De jobbet hardt og hadde lite, men de klaget aldri.
Morfar var ute i månedsvis og fisket mens mormor som oftest var alene med fem unger og et lite småbruk på ei værbitt øy langt ute i havgapet. Det var et helt annet liv enn det vi lever bare noen tiår senere.
Trygve Hoff skrev Nordnorsk julesalme om ei frossen og karrig jord, og ordene fyller meg med varme og takknemlighet overfor dem som ofret så mye for at vi som kom etter skulle få det lettere:
Guds fred over dyran på båsen, og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ord.
Husan og fjellet og vatnet og folket, som leve her nord.
Privilegerte
Der vi sitter i vår varme stue, med flotte julegaver og vår generasjons velstand, snakker vi om at vi er privilegerte.
Det finnes selvsagt unntak blant oss. Alle er ikke like heldige, og akkurat i årets jul kjenner dessverre flere enn normalt på at de sliter økonomisk og at de mangler mye.
Likevel har de fleste av oss et bedre utgangspunkt enn generasjonene før oss. Veldig mange i Oslo har det til felles at vi er hjulpet dit vi er i dag av forfedre på et annet sted. Det gjelder folk fra andre land, men det gjelder også oss som har norske foreldre i generasjoner.
I Oslo har vi samlet oss. Fra Vestlandet og Sørlandet, Trøndelag, Innlandet og Nord-Norge. Og i Oslo-hjertene våre har vi spart en liten plass til der vi kommer fra.
God jul!
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Faren hamret på den lukkende døren: «Vi var her først»
Naboene på Frogner var en sammensveiset gjeng. Så kom misforståelser i veien
Thomas vil ikke at noen skal vite hvordan han bor
