Byrådet I Oslo Har hatt fire år på seg til å bygge infrastruktur og ladekapasitet i påvente av at 5092 drosjer i Oslo skal bli utslippsfrie innen 1. november i år.

De har bygget og planlagt under 100 plasser innen fristen til tross for at forutsetningene for vedtaket om utslippsfrie drosjer pålegger kommunen å finansiere og bygge nok ladestasjoner før vedtaket igangsettes.

Høringsnotatet og lovproposisjonen i forbindelse med innføring av miljøkrav: « (Prop. L (2015-2016), og Prop. 140 L (2015–2016) Endringar i yrkestransportlova (miljøkrav for drosjer)».

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Kø på ladeplassene

Det er i dag kø på omtrent samtlige ladeplasser i Oslo. Når de 5092 registrerte drosjeløyvene blir elektriske hjelper det lite med under 100 ladeplasser dedikert drosjer i Oslo.

Hvem skal betale sjåførene for venting i timevis på ledig ladeplass?

Etter frislippet er det ikke mye (om noe) overskudd pr. drosje i Oslo. En drosje må lade to til tre ganger i døgnet. I hvert fall de som går to skift i døgnet. Hvordan dette skal kunne gjennomføres med under 100 ladeplasser tyder på at Oslo kommune verken har beina på jorda eller forståelse for konsekvensene av deres politikk for drosjene i Oslo.

Oslo kommune gir noe støtte til montering av hjemmeladere.

Ladning hjemme tar syv til ti timer. Dette kan passe hvor eieren selv kjører alene, uten sjåfører, og har tilgang på fast parkeringsplass. Jeg lurer på hvor mange av de 5092 drosjeløyvene som finnes i Oslo som har søkt om slik støtte.

Akershus har utsatt innføringen av nullutslipp for drosjer til 2027.

Trenger mer tid

Oslo kommune trenger mer tid til å få infrastrukturen på plass. De startet i 2020 et toårig prosjekt med induksjonslading som har rent ut i sanden.

De skriver i år: Trådløs prosjektet: Teknisk sett fungerer dagens to lokasjoner godt. Det har imidlertid vært vanskelig å overbevise sentralene om at dette er en god idé, men for å utvide prosjektet trenger vi eventuelt nye kunder. De bilene som støtter teknologien, er begrenset til Volvo XC40 (og antakelig nye modeller) og Jaguar I pace. Her trenger vi flere f.eks. VW ID, Hyundai og Skoda.

I tillegg til dette finnes i underkant av 100 hurtigladere dedikert drosjer.

Drosjenæringen i Oslo er stort sett positive til overgang til elektriske biler. De kan være rimeligere å drifte og bidra til overgangen til en grønnere næring og mindre utslipp.

Men for ikke å påføre drosjeeiere og sjåfører i Oslo store økonomiske utgifter som mangel på ladeplasser vil gjøre, bør Oslo kommune utsette fristen for overgang til utslippsfrie drosjer til 2027, slik nabofylket Akershus har gjort.

Kastet ut på dypt vann

Samferdsels departementet skriver i Prop. 140 L (2015–2016): «Departementet legg til grunn at finansiering av infrastruktur tilpassa lokal drosjenæring, som følgje av lokale pålegg om bruk av særskilt driftsmiddel i drosjenæringa, og må finansierast av dei styresmaktene som har gjeve slike pålegg.»

Det er ansvarsløst av venstrepolitiker Marit Kristine Vea å fraskrive seg ansvaret for drivstoff og energi når dette var en forutsetning for gjennomføring av nullutslippskravet.

Hvis kommunen hadde tatt sitt eget forslag på alvor fra starten av denne 4-årsperioden hadde vi kanskje i dag kunne sett for oss en smidig overgang. Men dette har nå blitt nedprioritert helt til oppløpet.

Det loves nå en opptrapping av utbyggingen, men det er for sent. Kommunen har ikke gitt næringen mulighet til å tilpasse seg den nye hverdagen vi blir kastet ut på dypt vann ved tvang. Den eneste fornuftige løsningen nå, etter at kommunen ikke har gjort det deres egne forslag forutsetter, er å sette inn et forbud om å kjøpe nye fossilbiler etter 01. november 2024, og at alt skal være nullutslipp etter 01. november 2027.

Næringen prøver å snakke fornuft til myndighetene

Dette er nå andre gang stat/kommune kommer med endringer i drosjenæringen, og at næringen prøver å snakke fornuft til myndighetene.

Da drosjeloven ble liberalisert i 2020 varslet næringen at dette ville føre til en verre arbeidssituasjon for drosjeeiere, mer løsarbeid og skatteunndragelse, og at det ikke ville føre til lavere priser for kundene, men det ville ikke staten høre. Frislippet ble gjennomført og det gikk slik næringen varslet. Nå jobbes det for å reversere frislippet.

Vi står nå ovenfor den sammenlignbare situasjonen igjen.

Kommunen har kommet med nye krav og næringen varsler krise. Men i dette tilfellet er det noe som KAN være positivt for næringen hvis kommunen hadde hold sin del av avtale og tilrettelagt for tilstrekkelige lademuligheter. Akershus har skjønt at det kun er snakk om noen få år for at dette skal fungere slik det er ment.

Drosjenæringen er klar, men kommunen er ikke det.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.

Les også

Kjøreturen drosjesjåføren aldri kommer til å glemme: – Har du også mistet barnet ditt?