Man må være politisk blind og døv for ikke å lese skriften på veggen nå:

Det blir et klimavalg i Oslo.

Spørsmålet er ikke lenger om det blir det, men i hvor stor målestokk det blir det.

Fremleggelsen av FNs svært skremmende klimarapport slo ned som en bombe i Oslos velgerkorps da den kom for snaue to uker siden.

Ifølge en meningsmåling offentliggjort i VG torsdag, som viste et kraftig fall til 11, 3 prosent for Senterpartiet nasjonalt, er førstekandidat Jan Bøhler i Oslo ute av Stortinget.

3,3 prosent fikk Bøhler og Sp av VGs målere.

På fredagens måling for Dagsavisen, Fri Fagbevegelse og ANB går det enda verre:

2,8 prosent!

Da er han ikke i nærheten av mandat.

Dette ligner på full nedsmelting.

Sannheten har hele tiden vært at Bøhlers kandidatur i Oslo aldri har tatt av når man ser på snittet av målinger fra Oslo.

At de siste års store suksessparti nå sliter med oppslutningen på landsbasis er uansett dårlige nyheter for mannen som liker å fremstille seg som Groruddalens sisteskanse før barbariet. Et partis landstrend er alltid svært viktig også lokalt, og den har tikket jevnt nedover lenge.

Bøhler stiller til valg i en by der Sp tradisjonelt har stått svakt. Partiet er ikke blitt representert på Stortinget siden 1993. Riktig nok har det vært noen ytterst få sterke enkeltmålinger, der Sp har vært inne med to mandater, men det begynner å bli lenge siden.

Det er mye Jan Bøhler i monitor i bybildet. Oslo Sp må ha brukt mye penger på kampanje. «Trygg by med Jan Bøhler» lyser det fra boards og busser og alt annet, overalt.

Jeg har snakket med flere andre stortingskandidater som har sett på dette med misunnelse og uro. Og en viss irritasjon.

Bekymringen ser ut til å ha vært bortkastet.

Det er kanskje ikke så rart at Sp stuper.

Å gjøre det til hovedsak å få kjøre dieselbil i Oslo sentrum også i fremtiden (ja, jeg har selv dieselbil) er nok neppe akkurat dette valget vinnersak, for å si det svært forsiktig. Helt siden Trygve Slagsvold Vedum i vinter vrengte sin store diesel-SUV opp på et fortau på Tøyen, og feilparkerte den mellom barnevognene, har jeg lurt på om Sp har vært helt i vater.

Lan Marie Berg og MDG har hele tiden slitt med å få opp dampen på stortingsvalgkampen sin. Den har ikke lignet på suksessvalgkampen i 2019 i det hele tatt, da hun fikk 15,3 prosent.

Men nå løsner det for henne også. 11 prosent begynner å ligne noe. Det gir to – og det nærmer seg tre – representanter, og er nesten alene nok til å få MDG over sperregrensen nasjonalt.

For SVs Kari Elisabeth Kaski er tallene elleville – 16,5 prosent! En fremgang på 7,2 prosentpoeng.

Av en eller annen grunn er jeg ikke så overrasket over dette. SV har lenge ligget meget høyt, og jeg har tenkt at mange av de som stemte MDG ved forrige valg har falt ned på SV denne gangen.

Det som jeg synes er den mest spennende trenden her, er den sterke fremgangen til Venstres partileder og førstekandidat i Oslo, Guri Melby.

Sjelden har et parti vært mer nederlagsdømt enn Norges eldste parti. Dette året har virkelig ikke vært noe unntak.

Men jeg har lenge gått med en mistanke om at Guri Melby kan bli en joker ved årets valg.

Hun er en ny og frisk partileder, og gjorde en meget god figur under partilederdebatten på NRK i Arendal på mandag. Målingene har lenge tikket litt, men sakte, oppover.

Så kom klimarapporten til FN.

For folk i Oslo som har klima som viktigste sak, men synes MDG blir litt mye, av alt, og SV for, eh, sosialistiske, kan det liberale partiet være et alternativ. Jeg har fornemmet dette en stund.

Dessverre for landet, og særlig for landets rusmisbrukere – men isolert heldigvis for Venstre og Melby ved dette valget – sa Aps landsmøte nei til ny rusreform, selv om Oslo Ap sto på linje med Venstre.

Stortinget stemte ned reformen, mens mange av Aps folk på Stortinget jublet over at de hadde påført særlig Venstre et nederlag. Det var ikke lekkert.

I Oslo Ap var man livredde for denne situasjonen. I Oslo var det stort flertall i befolkningen for rusreform. Man fryktet at velgerne ville straffe partiet på valgdagen.

På fredagens måling er Venstre på 8,7 prosent i Oslo. Dette betyr at Ola Elvestuens mandat er reddet. Det betyr trolig også at Venstre er på riktig side av sperregrensen på fire prosent nasjonalt.

Ap vinner nemlig ikke terreng til tross for åpenbart store velgerforflytninger. De ligger på 23,4 prosent.

Jeg vil tro mange i Oslo Ap banner over rusvedtaket. Det har de grunn til.

For hva har MDG, SV og Venstre til felles?

De har klima som sak nummer en – og støttet alle rusreform.