Det mener utvalget som har gransket håndteringen til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste før, under og etter angrepet. Zaniar Matapour hadde med seg over hundre skudd, en pistol og en maskinpistol da han åpnet ild mot Per på hjørnet og den lange køen med mennesker utenfor London Pub i Oslo.

– Fordi dette våpenet kan skyte flere skudd per sekund, kunne situasjonen i løpet av få minutter ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene på sivile i Europa på mange år, sa leder for evalueringsutvalget Pia Therese Jansen da hun la fram evalueringen av PST og politiet.

To menn ble drept, ni personer skuddskadd og ytterligere 25 personer fikk andre skader i kaoset som fulgte. Jansen understreker at våpenet og ammunisjonen hadde et langt større skadepotensial.

Matapour ble i løpet av få minutter taklet, slik at han mistet maskinpistolen, lagt i bakken og uskadeliggjort før politiet kom til stedet og pågrep ham. Det er de sivile som har æren for at ikke flere ble truffet av skuddene, påpekte Jansen.

– Det sier noe om hvilket samfunn vi lever i, at vi har den evnen til å reagere såpass raskt. Så kom politiet faktisk kun ett minutt etterpå, sa hun.

I strid med grunnloven

«Beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11.»

Det skriver utvalget i rapporten.

Om avlysningen av støttemarkeringen som skulle være noen dager etter angrepet skriver utvalget:

«Skuffelsen er enorm i de skeive organisasjonene. Oslo Pride får nok en gang ansvar for å kommunisere en beslutning som er svært uvelkommen, og de må kommunisere en avlysning som de selv ikke har fått en reell begrunnelse for.»

Politidirektør Benedicte Bjørnland får kritikk i evalueringsrapporten for å ha avlyst solidaritetsmarkeringen.

I rapporten står det at politidirektøren overprøvde Oslo politidistrikts operative vurdering av sikkerheten. Hun besluttet å anbefale avlysning av markeringen basert på informasjon fra PST-sjefen som ble formidlet i et møte i regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU), heter det i rapporten.

– De som skulle passe på oss, klarte det ikke

Dette ble ikke drøftet med Oslo politidistrikt, selv om det bare var politidistriktet som hadde full oversikt over de planlagte og mulige sikkerhetstiltakene under markeringen.

Politimesteren i Oslo, nåværende PST-sjef Beate Gangås, ble ikke kjent med grunnlaget for politidirektørens beslutning om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen, før etter at politimesteren hadde sørget for at beslutningen ble kjent i offentligheten.

Til NTB sier Marita Holmeset-Varpe, jurist og politisk nestleder i Fri følgende:

– Dette har vært veldig vanskelig lesning for oss skeive. Terroren som skjedde i fjor sommer, var et angrep på oss. Det vi ser i rapporten er at de som skulle passe på oss, ikke klarte det.

Om avlysningen av Pride-markeringen dagen etter, sier hun:

– Vi hadde behov for å treffes den dagen. Det var to dager etter at vi ble utsatt for terror. De frarøvet oss den muligheten ved å feilaktig avlyse det arrangementet.

Kunne vært forhindret

Det framgår også av rapporten at PST hadde informasjon som kunne ha bidratt til å forhindre masseskytingen i Oslo 25. juni.

Rapporten inneholder ti hovedpunkter, blant annet knyttet til informasjonen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde om et mulig forestående terrorangrep og at Arfan Bhatti og Zaniar Matapour kunne være involvert i planene.

– Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti, eller PSTs vurderinger av Matapours evne og vilje til å begå politisk vold, heter det i rapporten.

Zaniar Matapour er siktet for drap med terrorhensikt natt til 25. juni i fjor, da han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London pub. Ytterligere tre personer er siktet i saken – blant dem nettopp Arfan Bhatti.