Oslokvinnen fikk boligen ransaket fordi hun «så» ruset ut. Nå har hun en innstendig bønn til Aps landsmøte

Våren 2016 deltok oslokvinnen, la oss kalle henne «Kari», på Marihuanamarsjen på Youngstorget. En venn av henne, som er leder i en organisasjon som kjemper for å legalisere cannabis, skulle holde tale.

– Jeg pleier ikke å delta på politiske markeringer, men venninnen hadde ikke holdt tale i offentlighet før. Så jeg ble med som støtte, forteller «Kari».

Hun ønsker å være anonym av hensyn til barna.

Hun vil likevel fortelle om opplevelsen fordi hun mener den er illustrerende for hvordan dagens ruspolitikk har gitt politiet nærmest frie tøyler i møte med mistenkte rusbrukere.

Les også

Derfor kan det bli uaktuelt for den trofaste velgeren Håvard (37) å stemme Ap: – Et svik mot dem man burde hjelpe

Danset og sang

«Kari» anslår at det var 40-50 mennesker til stede på markeringen på Youngstorget. Flere danset og hun fremførte selv noen sanger hun hadde skrevet.

Da hun, datteren på to år og en venninne forlot stedet, ble de konfrontert av to politifolk i sivil. De mente at hun «så» ruset ut, forteller hun.

– Jeg hadde ikke gjort noe. Det siste jeg forventet var å havne i trøbbel med politiet. Jeg ble veldig overrasket.

De ble tatt med til politihuset på Grønland, der de ble værende i flere timer. Til tross for at to hurtigtester og én rustest viste at hun var edru, ble boligen hennes ransaket og mobiltelefonen beslaglagt.

Hjemme hos henne fant politiet 0,8 gram fleinsopp – om lag en halv brukerdose – som tilhørte mannen hennes. En annen person, som bodde på et eget rom i leiligheten, ble siktet for besittelse av 6,1 gram hasj.

Ektemannen, som var sammen med parets fire år gamle datter, ble pågrepet. De måtte begge tilbringe natten på glattcelle, mens barnevernet tok hånd om av barna deres.

– Det var en utrolig ubehagelig opplevelse, sier «Kari».

Les også

By og land, mann mot mann: Dyp splittelse om rusreformen

Henlagt – fikk 1500 kroner

Saken mot henne ble senere henlagt. Hun har søkt oppreisning fra politiet, men det eneste hun fikk var 1500 kroner – en «standardsats» for urettmessig fengsling.

Saken er et skoleeksempel på hvordan politiet har holdt på overfor personer som de mistenker er ruset, mener advokat Inger Zadig. Hun var forsvarer for «Kari» i den aktuelle saken, men er også sterkt engasjert for rusreform.

– Jeg har kjempet for rusreform helt siden jeg ble oppmerksom på maktmisbruken som mistenkte rusbrukere utsettes for. Det er en ulovlig og krenkende behandling. Det opprører meg veldig, sier Zadig, som jobber som strafferettsadvokat hos advokatfirmaet Elden.

Hun har dermed hatt mange klienter som har slitt med rus.

– Så fort det er mistanke om rus, er det en egen kategori av stigma som gjennomsyrer hele systemet – hos politiet, hos barnevernet, hos helsevesenet, sier Zadig, som opplever at hun har adressert problemstillingen i en årrekke – uten å bli hørt.

Rusreformens forslag om å avkriminalisere besittelse av narkotika til eget bruk, får ingen støtte fra Politidirektoratet. Et sentralt argument har vært at politiet da vil miste muligheten til å ransake telefoner, personer og boliger på jakt etter bevis på hvem som solgte stoffet, skriver Rett24.

– Paradoksale følger

Forrige fredag kom imidlertid Riksadvokaten med en avklaring: Politiet har aldri hatt anledning til å ta i bruk slike virkemidler ved mistanke om bruk av narkotika.

Samtidig har Riksadvokaten bedt samtlige statsadvokatembeter om å rapportere om hva som har vært praksis i deres politidistrikter.

– Riksadvokatens presiseringer, men uten rusreform, får en del paradoksale følger. I praksis er bruk blitt legalisert, fordi det nå er på det rene at politiet ikke kan kreve urin- og blodprøve ved mistanke om ruspåvirkning. Dersom vi får en rusreform som avkriminaliserer egen bruk, senkes bevisterskelen. Da skal det mindre til for at politiet skal kunne pålegge en mistenkt ruspåvirket å møte opp til rådgivning, sier Zadig og legger til:

– Jeg tror ikke at dette er så gjennomtenkt blant motstanderne av reformen.

Både Zadig og «Kari» mener at tiden er overmoden for en reform av norsk ruspolitikk.

– Hennes tilfelle er ikke unikt, bare et tydelig eksempel på hvor feilslått dagens politikk er – når en edru mor i en politisk markering blir utsatt for den behandlingen. Jeg har bistått mange klienter der de eneste lovbruddene de begår, er å bruke ulovlige rusmidler. Det de har til felles er at de er livredde for politiet. De har null tillit til politiet. Da er det noe galt i samfunnet, mener Zadig.

Les også

Oslos varaordfører ber Ap «forvalte Thorvald Stoltenbergs arv»

Taus i åpningstale

Alt tyder på at Ap avgjør hvorvidt regjeringens forslag til rusreform blir vedtatt i Stortinget. Saken avgjøres på partiets landsmøte i helgen. Internt er det steile fronter. Lokallaget i Oslo er for, mens det mektige Trøndelag-laget er motstandere.

Partileder Jonas Gahr Støre har ikke ønsket å si hvor han står i saken. Han har varslet at han vil komme med sitt syn under landsmøtet, men i åpningstalen torsdag formiddag nevnte han ikke rusreformen med ett eneste ord, skriver NTB.

Landsmøtet vil avgjøre saken på fredag. Zadig og «Kari» har en tydelig oppfordring til Ap:

– Jeg bekymret for at Ap skal velte dette, som i kjernen er en sosialdemokratisk reform. Jeg tør minne om Aps grunnverdier: Frihet, likhet og solidaritet. Den som mistenkes for potensielt skadelig rusbruk behandles i dag av samfunnet ikke på samme måte som den som sliter med annen form for smertelindrende adferd: Har du det tøft har det frem til nå vært en fordel å lide av anoreksi eller selvskading, fremfor å lindre samme smerte med ulovlige rusmidler – da har du nemlig sluppet å bekymre deg for å måtte kle deg naken foran fremmede, få underlivet tvangsundersøkt, bli påtvunget urinprøver, og få hele privatlivet invadert. Hvordan kan man forsvare noe slikt i 2021? spør Zadig og legger til:

– Jeg gremmes over behandlingen disse menneskene blir utsatt for. Saken har ubehagelige paralleller til den tidligere heksejakten på homofile.

– Fremstår lite gjennomtenkt

Zadig peker på argumentet for motstandere mot rusreformen, om at «tunge avhengige» ikke skal straffes, men tilbys helsehjelp.

En «tung avhengig» favner bredt, mener Zadig: En utslitt småbarnsmor som strever med å holde hjulene i gang og drikker vin hver kveld; en stresset arbeidstaker med angstdiagnose, med overforbruk av sovepiller eller andre medisiner, som etter hvert skaffes til veie andre steder enn hos legen.

– Eller er det et vilkår at man må ha havnet på gata, utenfor samfunnet og injiserer heroin, for å slippe straff? Dette oppkonstruerte skillet mellom «rekreasjonell bruker» og «tung rusmisbruker» er illusorisk og fremstår lite gjennomtenkt. Skillet er dessuten fullstendig upraktikabelt – både fra et praktisk og juridisk ståsted, mener Zadig.

Hun får støtte fra sin klient:

– Jeg håper at de tar dette seriøst. I dag er det så mye stigma rundt rusbrukere at de nesten ikke teller. Samfunnet regner dem som en slags underklasse.

Politiet i Oslo har tidligere svart på kritikken i forbindelse med pågripelsen av «Kari» og ektemannen. Da forsvarte de håndteringen med at «politiet på stedet mente kvinnens oppførsel overfor barnet var bekymringsfull».

– Det var jourhavende politijurist som var ansvarlig for pågripelsen, og som også bestemte at parets bolig skulle ransakes. Det ble også gjort andre funn enn narkotikabeslaget, som styrket mistanken om straffbare forhold vesentlig, uttalte Kåre Stølen, daværende politistasjonssjef ved Grønland politistasjon.