Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Stakkars lille, store Oslo by», sang Lars Lillo-Stenberg og deLillos. Dette er også hovedbudskapet til Oslos finansbyråd Hallstein Bjercke, som den siste uka har gått til kamp mot det han ynder å fremstille som et planlagt ran av Oslos sårt tilkjempede skattekroner.
Uutholdelig og uakseptabelt
Egentlig handler dette om en mye større og viktigere sak, nemlig hvordan og hvorfor det har oppstått helt uutholdelige og uakseptable forskjeller i tjenestetilbud og økonomiske forutsetninger i Kommune-Norge.
Voldsomt bekymret kastet Hallstein seg på toget: Frykter Oslo blir rammet beinhardt
En av feilkildene, og årsaken til disse eskalerende skjevhetene, er kommunenes inntektssystem og den skatteutjevningen som foregår innenfor dette systemet. Den er, dessverre for et flertall av norske kommuner, ikke tilstrekkelig for å gi alle mulighet til å tilby likeverdige tjenester for sine innbyggere. Derfor er det et mål for mange av oss, som i denne sammenhengen er i den høyst ufrivillige kategorien «skattesvake kommuner», å sørge for vesentlig bedre rammebetingelser for norske kommuner, når det nå kommer en varslet reform av kommunenes inntektssystem.
Vi har allerede, i et innlegg i Kommunal Rapport, prøvd å forsikre Oslos finansbyråd om at skatteutjevning bare er ett av flere virkemidler i dette arbeidet.
Alle steiner må snus
Det finnes også andre verktøy og tiltak som vi håper kommunal- og distriktsminister Erling Sande vurderer i dette reformarbeidet, for eksempel dedikerte storbymidler eller andre typer tiltaksmidler. Alle steiner må snus, for fremtiden handler nettopp om å se bredest mulig på hvordan kommunesektoren finansieres.
Hallstein fortjener skryt og et stort hurra for å gå i krigen for Oslos penger. Men han har en lei akilleshæl
Vi har stor empati med Oslos utfordringer, fordi vi sliter med det samme selv, i vår skala. Vi har barnefattigdom, vi har utenforskap, vi har uførhet som går i arv, vi har utfordringer knyttet til innvandring og flyktninger. Vi drømmer om å få alle barna våre gjennom et fullverdig utdanningsløp, slik at vi kan stoppe spiralen av utenforskap og uførhet som går i arv. Vi har stor andel av eldre, men er aller mest bekymret for vår egen evne til å yte helt avgjørende yngreomsorg.
Da jeg deltok i «Debatten» på NRK1 sammen med Hallstein Bjercke sist uke, bet jeg meg merke i tilløpet til en forsnakkelse. På spørsmål fra programleder Atle Bjurstrøm om hva Bjercke så for seg at Oslo må kutte hvis det blir høyere skatteutjevning enn i dag svarte han:
«Da må Oslo kutte tjenester på samme måte som andre norske kommuner må».
I fare for å bli lovbrytere
Nettopp. Velkommen til følelsen av at kommunebudsjettet ikke strekker til, at det ikke er rom for å løse helt nødvendige oppgaver, at du må gi innbyggerne i kommunen din tjenester som kanskje ikke holder samme kvalitet som innbyggerne andre steder får. Vi har så dårlig råd at vi står i fare for å bli lovbrytere, fordi vi ikke har midler til å gjennomføre alle lovpålagte oppgaver.
Ekspertens dystre Oslo-spådom: Kan miste 635 millioner kroner i året
Vi ser at det er politisk og retorisk bekvemt å gjøre dette til en sak som utelukkende handle om skatteutjevning. Men det handler altså om mye mer. Vi mener at det er viktig å ha et nyansert syn på hva som er rettferdig skattefordeling på den ene siden, og hva som på den andre siden er spesielt krevende oppgaver som i lys av ulike rammebetingelser trigger et ekstra finansieringsbehov. Det går derfor an å se for seg et bedre system enn vi har i dag. Et system som i større grad tar hensyn til totaliteten i kommunenes behov for å kunne tilby likeverdige tjenester, både i by og bygd.
La oss uansett, for perspektivets skyld, se litt på tallene og hvordan det slår ut på vår side.
Eidskog kommune, som jeg representerer, tilhører de svakeste av de svake innenfor dette inntektssystemet. For Oslo-folk er Eidskog kommunen du kjører gjennom i noen minutter før du krysser grensen på vei til handletur til Charlottenberg. Vi har cirka 6000 innbyggere og et industrisentrum på Magnor med et landskjent glassverk og en ny bærekraftig møbelfabrikk.
Får inn lite i skatt
Men vi har også en demografi og sosiokulturell sammensetning som gjør oss til en av 23 norske kommuner som har en skatteinntekt per innbygger før utjevning på under 70 prosent av landsgjennomsnittet.
Målt mot Oslo: Etter skatteutjevningen sitter hovedstaden fortsatt igjen med cirka 8300 kroner mer per innbygger enn oss. Hvis vi hadde hatt tilsvarende å rutte med som Oslo, per innbygger, kunne vi plusset på 50 millioner på kommunebudsjettet.
Det ville vært en helt enorm sum med penger for oss, som kunne utgjort en betydelig forskjell for skole, oppvekst og forebyggende arbeid. I stedet ligger det et forslag på bordet fra kommunedirektøren om å legge ned en skole.
Dette er realiteten hos oss, og mange andre, med dagens finansieringsmodell av kommuneøkonomien.
Det vi savner, er litt tilsvarende empati tilbake fra Oslos finansbyråd. I stedet for å sette svake grupper opp mot hverandre, burde også han være opptatt av å se på hele finansieringen av kommunesektoren. Her er det flere virkemidler enn bare skatteutjevningen som kan bidra til å styrke arbeidet for de svakeste i samfunnene våre.
Vi trenger flere som kan peke på steiner som kan snus, slik at det utgjør en vesentlig forskjell for de som trenger det mest.
«Det kan virke som Vestkantbyrådet, med Eirik Lae Solberg i spissen, lider av de store hagers selvtillit»
Dette er ikke en regjering, men en eneste lang arbeidsulykke i sakte film. Og nå blir det flom
Ja til Las Vegas på Ensjø!
