Åtte skytinger i Oslo på ti uker høres ut som en rekord. På samme måte som begeret renner over av en grunn, skyldes skytingene også underliggende årsaker. Jeg husker at jeg fulgte nøye med når historielæreren min fra videregående fortalte meg at man må ha i mente at historiske hendelser har en årsak. Årsak-virkningsperspektivet kalte han det. Takk for denne lærdommen, Halvor Sem.

Har ikke behandlet østkanten pent

Korona, myndighetene og samfunnet har ikke behandlet østkanten pent. Når skolene gjenåpnet etter korona i fjor, kunne VG rapportere at det var lavere fremmøte blant elevene med minoritetsbakgrunn, eksempelvis på Rommen og Stovner skole. Språkutfordringer fikk skylden.

Du slipper ikke så billig unna i min gård. Dette stikker mye dypere enn språkutfordringer.

Dette er et rop til alle som kan gjøre noe med problemet, for det er mange på østkanten som lenge har bedt om bedre tider.

Jeg er selv født og oppvokst på Oslos beste østkant. Det er nettopp Oslos beste østkant som har vært åsted for fem av de siste seks skytingene.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Tøff barndom skaper tøff ungdom

Jeg husker en barndom fylt av utfordringer og manglende muligheter. I tidlig alder lærte jeg om regninger og dårlig råd. Jeg er ingen barnevernspedagog, men jeg kjøper ideen om at barn som blir utsatt for foreldrenes byrder burde vært skjermet bedre og at barndommen kaster lys over ungdommenes væremåte. Det er som regel ungdommene som står i sentrum for skytingene, både de pågrepne, men også de fornærmede.

Det sies at diamanter er skapt under press, men det er også kulen som forlater kammeret.

Barndommen på østkanten har vært tøff. Tøff barndom skaper tøff ungdom. Eget rom, alenetid, eller hjemmebesøk var historier vi ble fortalt, men sjelden fikk oppleve. Eget rom fikk jeg først da jeg var UB-korporal i militæret. Vi bodde trangt og måtte stables som legoklosser for at alle skulle få plass. Hjemmet på Stovner ble et slags Legoland. Legoklosser i en blokk like stor som blokkbokstaver. Å plassere legokloss oppå legokloss gir press.

Det sies at diamanter er skapt under press, men det er også kulen som forlater kammeret.

Når man vokser opp i et hjem som en legokloss, må du ta hensyn til de andre klossene rundt deg. Denne øvelsen lærer mange på østkanten seg tidlig. Du kan ikke gjøre din greie når søsknene dine må sove i det samme rommet. Dette gjør deg sårbar. For dersom du alltid tar hensyn til andre, kan det gå på bekostning av deg selv. Tar du hensyn til en venn du ikke burde hensyntatt, er veien i en kommandobil til Oslo sentralarrest kort.

Når 95,8 prosent av elevene ved Rommen skole har minoritetsbakgrunn, skaper dette en vi-dere-mentalitet. Det skaper segregering, ubalanse, minoriteter og det skaper en kruttladning. Noe har gått galt, og det har det gjort lenge.

Les også: Folkemøte på Mortensrud: Skal etablere jobbsenter for de mellom 18–25 år

Det vi opplevde som ungdom er like aktuelt i dag

Heldigvis ble jeg til noe, og jeg skylder mine foreldre og kontaktlæreren min fra barneskolen Anne Mørkved en stor takk. For meg var det heller ingen selvfølge. Min historie kunne like godt ha endt dårlig. Derfor er jeg ydmyk når jeg leser historier om andre som ikke har klart å balansere gjennom livets harde utfordringer. Derfor er jeg ydmyk når jeg jobber med straff- og barnevernssaker som angår ungdommer.

Jeg har forsvart flere ungdommer. Det som går igjen av det jeg blir fortalt er ubehagelige møter med politiet og omsorgssvikt, manglende trivsel på skolen, og det å falle utenfor samfunnet. Mitt inntrykk er at det vi opplevde som utfordrende da vi var ungdom fortsatt er aktuelt i dag. Kvitteringspålegget som politiet er i ferd med å få er et skritt i riktig retning, men det må gjøres en omfattende dugnad, litt i retning av vaksinasjonsdugnaden som vi oppfordres til å ta del i.

Ønsker FrP flere tapere på østkanten?

Det hjelper ikke å slå hardere ned på de som har mistet balansen. Straff, fengsel, isolasjon, det gjør huden din tykk. Jeg har erfart at den farligste motstanderen du kan møte, er en som ikke har noe å tape. Østkanten trenger ikke flere som ikke har noe å tape, den blokka er allerede full.

Jeg tror verken du eller jeg hadde handlet annerledes om vi hadde vært i deres sko.

FrP fremmet i august et forslag om å «doble strafferammen for gjengmedlemmer og kriminalitet begått i geografiske områder», herunder Groruddalen. Er det ikke nok straff å være født i en vanskelig skjebne? Du trenger ikke å være en groruddøl for å mene at dobbelstraff i Groruddalen ikke er dobbelt så bra. I USA har de livstid og dødsstraff, men folk på andre siden av Atlanteren begår like fullt straffbare handlinger.

Årsakene er mangfoldige, og skjebnene er dystre. Jeg tror verken du eller jeg hadde handlet annerledes om vi hadde vært i deres sko. Skoene stikker, og de har ofte vært vanskelige å gå i siden barndommen. Skoene har nok gitt ungdommen gnagsår, og gnagsår, det gjør noe med hvor godt du fungerer.

Jeg skulle gjerne sett myndighetene besøke våre hjem

Dette innlegget handler ikke om å rettferdiggjøre, men å forstå skytingene i et større perspektiv. Jeg skulle gjerne sett myndighetene besøke våre hjem og gått i dialog med oss som lever i problemet, heller enn å diskutere de lege ferenda - for ikke alle i min gård forstår latin.

Jeg støtter tiltak som gratis aktivitetstilbud, klubber hvor ungdommen kan henge, tilgjengelige psykologer til små og store på skolene, en husbank som fungerer for familiene til de 95,8 prosent barna med minoritetsbakgrunn på Rommen skole, flere miljøarbeidere og støttekontakter som har troverdighet hos ungdommen.

Og vent litt. Jeg er ikke ferdig. Lys på fotballbaner i vinterhalvåret, åpne kvelder i haller og gymsaler, endring av politiets holdninger i møte med skjør ungdom, flere lærere på skolen, økt jobbtilbud og jobbtilskudd til de selskapene som engasjerer ungdommen, og flere midler til barneverntjenesten for å senke terskelen for å hjelpe foreldre med hjelpetiltak.

Dette er et rop til alle som kan gjøre noe med problemet, for det er mange på østkanten som lenge har bedt om bedre tider.

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.

Les også

Oslo som delt by er en varslet katastrofe

Les også

Det er ikke ungdommene som må ta seg sammen. Det er politikerne.

Les også

Ingen kamerater kom på besøk. Ingen hadde tid til å prate. Da begynte jeg å tenke på det mora mi sa

Les også

Mange kaller Tøyen for sitt hjem, men har ikke råd til å bo der lenger