(Nettavisen) De høye strømprisene fortsetter å sette spor. Den statlige strømstøtten omfatter ikke sykehusene, og Oslo universitetssykehus (OUS) er blant dem som nå tar grep.

Sykehuset skal ta ned temperaturen gjennom fyringssesongen for å spare strøm. Tiltaket gir sykehuset en besparing på 15–20 millioner kroner i løpet av vinteren, opplyser de til Nettavisen. De ansatte er varslet om at temperaturen kan krype ned mot 19 grader.

– Dette vil kunne medføre endringer i opplevd inneklima, som redusert ventilasjonsmengde eller lavere innetemperatur. Det er naturligvis en gjennomgående føring at iverksatte grep ikke skal gå utover Arbeidsmiljølovens bestemmelser til inneklima, og i fall dette skulle inntreffe vil korrigerende tiltak bli gjennomført raskest mulig, opplyser kommunikasjonsrådgiver Katrina Chamberlain på spørsmål fra Nettavisen.

Før helga kan man lese i en nyhetsmelding i VG at ansatte er varslet på intranettet at temperaturen kan bli senket til 19 grader, som er minimumsanbefalingen fra Arbeidstilsynet.

– Det er ikke besluttet å senke temperaturen til 19 grader, men altså orientere om at lavere innetemperatur ned mot 19 grader kan forekomme som følge av de grepene som gjennomføres, forklarer Chamberlain ved OUS.

Universitetssykehuset opplyser til Nettavisen at den normale temperaturen varierer mellom 21 og 24 grader og at den nå skal senkes der det er hensiktsmessig. Innsparingen i strømkostnader gjelder alle klinikker ved OUS, forteller de.

– Skal ikke gå utover pasientene

Senioringeniør Ola Lindh ved OUS opplyser til Nettavisen at temperaturendringene ikke skal forekomme der det er pasienter.

– Det skal holdes innenfor forsvarlige rammer og det skal ikke gjennomføres slike grep der det er pasienter. Vi har mange areal til andre formål der driften kan optimaliseres, sier han.

– Betyr det ingen temperaturendring for pasientene?

– Ja, i utgangspunktet gjør det det. Men det kan være steder der det er varmere enn man ønsker, og at man gjør en endring, men dette arbeidet er fokusert på områder uten pasienter.

Dette gjør at sykehuset kan spare store summer, forteller han.

– Vi har et potensial til å effektivisere driften av våre yrkesbygg. Det gjør vi ved å tilpasse hastigheten på ventilasjon og styringskurven på varmen. Det bør man alltid gjøre inn mot en vinter, men det er ekstra viktig i år med de energiprisene som er. Det er enorme summer å spare, sier Lindh.

– Sykehuset, som alle andre i Europa, merker energipriskrisen. Det vil koste sykehuset enorme ekstrabeløp i den sesongen vi går inn i nå, så hensikten her er å bruke ressursene på en best mulig måte, for å frigjøre midler til pasientbehandling, avslutter han.

Les også

Benedicte (36) er i full jobb, men må spare på hver krone: – Føles uverdig

– 19 grader er for lite

Tillitsvalgt fra Fagforbundets ansatte ved OUS, Bjørn Wølstad-Knudsen, kritiserer sykehuset for manglende dialog med de ansatte.

– Vi har aldri drøftet eller hatt dialog med ledelsen om dette i det hele tatt. Vi hadde kommet med innspill, hadde vi fått muligheten. Det eneste vi har fått av informasjon, er det vi kan lese på intranettet, sier han til Nettavisen.

Wølstad-Knudsen mener det vil gå ut over de ansatte dersom temperaturen blir satt ned til nærmere 19 grader.

– 19 grader er jo det man anbefaler som temperatur hjemme. Det er uegnet for de ansatte, som ikke har mye mer enn de tynne hvite klærne å velge i. De kan ikke ta på seg sivile klær for å holde varmen, det bryter med reglene for hygiene.

– Jeg mener selv at 19 grader i en arbeidssituasjon er for lite. Spesielt med tanke på de som jobber på natta. Da er du ofte både trøtt og kald fra før, og da hjelper det ofte å få varmen litt i seg.

Men Wølstad-Knudsen påpeker også at sykehuset kan bli bedre på å bruke strømmen mer effektivt.

– Sykehuset har få tiltak for varmegjenvinning og liknende. I et miljøperspektiv er vi nok ikke best i klassen, sier han og avslutter:

– Sykehuset er jo ikke i en særstilling når det gjelder strømregninger. Spørsmålet er hvordan myndighetene vil kompensere det. Nå renner det jo penger ut til å betale strømregninger. Penger som i min øyne heller burde gått til pasientbehandling.

Vil ha mer støtte til sykehusene

En annen som reagerer er Cecilie Lyngby i helse- og sosialutvalget i Oslo-bystyret.

– Dette sier litt om konsekvensene av denne krisen, sier Lyngby, som er partileder i Folkets Parti (tidligere FNB, red.anm.), til Nettavisen.

Hun legger til at det er krise dersom tiltaket ender opp med å påvirke pasientene på negativt vis. Generelt er partiets politikk å senke prisene for alle, opplyser hun.

– Norges strømeksport utgjør ingenting sammenlignet med gasseksporten og Europas energibehov, derfor vil vi i Folkets Parti ha en makspris på strøm, men det må vi si opp EØS-avtalen for å få til.

– Men det vil ikke hjelpe sykehuset gjennom vinteren. Ser dere noen kortsiktige løsninger?

– Man må bruke strømoverskuddet fra Hafslund til å prioritere sykehus og eldrehjem, inkludert bedrifter.

Da Oslo-budsjettet ble lagt fram i forrige uke, fikk man bekreftet at overskuddet til det Oslo-eide strømselskapet Hafslund ikke økte i nærheten av like mye som strømprisene, sammenlignet med året før. Det fordi selskapet hadde sikret deler av strøminntektene mot en fastpris satt året før, i stedet for å satse på spotprisen, på det finansielle strømmarkedet.

– Men overskuddet fra Hafslund økte kun med snaue 600 millioner, fra 1,9 til 2,5 milliarder kroner, så man kunne ikke akkurat reddet hele hovedstaden med de pengene?

– Nei, det kunne man ikke. Men før det tilbake til sykehusene og sykehjemmene. Regjeringen må også gjøre noe her. Det er mange bedrifter som ikke har muligheten til å sette ned temperaturen eller bruke mindre strøm. Vi kan ikke ha flere konkurser nå.

Lyngby sier hun har forståelse for at sykehuset blir satt i en krevende situasjon.

– Jeg forstår sykehuset. De trenger mer støtte. Vi trenger krisetiltak fra regjeringen nå. Kan vi ikke forlate EØS-avtalen, som er vår hovedpolitikk, er det strømstøtte som gjelder.