– Vi kunne nok vært enda flinkere og tydeligere for å avklare misforståelser i denne saken, erkjenner forsker Jørgen Dahlberg ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, samt overlege på Rikshospitalet.

Debatten startet for fullt 30. august da Beslutningsforum for nye metoder godkjente cDCD (controlled donation after circulatory death). Én uke senere hadde 221 personer slettet donorkortet, ifølge NRK.

Noen er redde for at pasienten egentlig kunne overlevd når organene hentes ut.

– Det er det som er så fortvilende med debatten. Det er mye som er vanskelig og jeg forstår at det blir mange misforståelser. Men for å si det veldig enkelt: Det er ingen endringer i dødskriteriene. De er akkurat de samme. Det er ikke noe nytt i loven, ikke noe nytt i forskriftene og pasienter erklæres døde på samme grunnlag som før, understreker Dahlberg.

Det gjøres dessuten mer omfattende undersøkelser for å erklære noen død hvis man skal ta ut organene enn hvis man skal gravlegge eller kremere personen.

Forvirret? Slik foregår prosessen

Så hvordan foregår egentlig prosessen? Dahlberg understreker at legene gjør alt de kan for å redde pasienten.

I de tilfellene hvor det ikke er noe håp, trekkes behandlingen tilbake. Da stanses medisiner og maskiner som holder hjertet og lungene i gang.

– Det er viktig å understreke at vi i dag kun henter organer fra personer med så store hjerneskader at man tenker: Dette er formålsløs behandling, forklarer Dahlberg.

Hvis pasientens ikke kan reddes, må legene forsikre seg om at pasienten virkelig ønsket å donere organene. Hvis pårørende sier ja, og pasienten kan være donor, kommer teamet med leger som skal ta ut organene. Dette er bevisst helt andre leger enn de som gjorde livreddende arbeid på pasienten.

Så hva er egentlig nytt?

Det nye i Norge er donasjonsmetodikken. Det vil si måten man går fram når man skal fjerne organene.

Man trekker tilbake behandlingen og ser at pasienten ikke puster og at hjertet stopper. For å være sikker på at pasienten er helt død venter man i fem minutter for å være trygg på at dette er riktig, sier Dahlberg.

I Norge setter man så en ballong inn i blodåren under hjertet før man tar ut organene. Dette gjøres for å avgrense sirkulasjonen til de organene som man skal ta ut. Deretter tilføres det nytt blod til underkroppen slik at de organene som skal doneres får friskt blod.

– Ballongen er et teknisk hjelpemiddel som har skapt mange misforståelser. Noen tenker: Hvis man kjører organer i gang igjen, kan man ikke kjøre hele kroppen igjen? Men man gjør kun inngrepet «on the point of no return», sier Dahlberg og fortsetter.

– Andre tror at vi bruker ballongen for å stoppe hjertet og hjernen. Det er feil. Hvis hjertet slår, vil blodet i overkroppen fortsatt kunne sirkulere. Men hvis hjertet ikke slår blir overkroppen hvit og kald.

Men det viktige er at ballongen ikke dreper. Noen ganger brukes lignende ballong faktisk som et midlertidig hjelpemiddel i livreddende arbeid for å hindre store blødninger.

Teknikken som nå tas i bruk i Norge er nesten helt lik den som har vært i bruk i Frankrike i årevis. Andre land med tilsvarende metoder kan ha litt andre varianter. Sverige og Storbritannia bruker eksempelvis tang.

Dahlberg sier at Norge har brukt fem-ti år på å utrede metoden og understreker at det er trygt.

– Av kritikken som har kommet fram i debatten, er det noe du har vært enig i?

– Jeg synes det har vært viktig å få belyst hvor lang tid går det fra hjertet stanser til man er sikker på at vedkommende er død.Cellene mister energi gradvis og det går flere minutter før man kan si at det ikke er aktivitet, svarer Dahlberg, men forklarer samtidig at dette er undersøkt grundig både i Norge og utlandet.

– Når det kommer til det første spørsmålet folk har: Kan hjertet starte av seg selv igjen? Da er svaret nei i disse tilfellene, men hvis et mirakel skulle oppstå, iverksettes ikke de operative prosessene før nærmere 20 minutter etter at hjertet har stanset, fortsetter Dahlberg.

Han sier at den nye metoden kanskje kan gjøre at 10–20 prosent flere får organer.

– Mange som er avhengig av transplantasjon er på vei utfor en bakke hvor det ikke er noen vei tilbake. Enten dør de eller så får de et nytt organ. Så dette handler om hvor mange ekstra mennesker vi kan redde, sier Dahlberg.

Rekordmange på venteliste

I sommer sto rekordmange personer på venteliste for å få et nytt organ. Denne uka var Stiftelsen Organdonasjon på Rikshospitalet. De la ned 500 kofferter, én for hver person som venter på organer. Dette kan være alt fra små babyer til eldre.

Informasjonssjef Aleksander Sekowski sier det er viktig å få fram at nordmenn stort sett har tillit til organdonasjon.

– Nærmere 900.000 har fylt ut organdonasjonskortet digitalt, noen har et kort i lommeboken og mange har informert sine pårørende om at de er for organdonasjon. Jeg har full respekt for at noen velger å slette kortet, men det er feil å fremstille det som en folkebevegelse, sier Sekowski.