Fastelavn betyr «aften før fasten», og tradisjonelt sett markerte det starten på en 40 dagers faste før påsken.
Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Nå er det begrenset til fastelavnssøndag.
Men selv om tradisjonene knyttet til fastelavn er mer eller mindre visket ut, er bollene noe vi fortsatt holder kjært. Søndagen blir også av flere markert som en overgangen fra vinter til vår.
Stor pågang
Nordby bakeri på Tøyen startet de å selge fastelavnsboller en uke før selve fastelavnssøndag. De har tatt inn 30 boller hver dag, og Salwa Talhioui forteller at de har vært utsolgt hver eneste dag.
– Det har vært god stemning, og vi har solgt alt, gjennom hele uken. I dag har vi tatt inn mye mer, rundt 100 boller, og forventer også at det kommer til å bli revet bort, sier Talhioui hos bakeriet.
Til Avisa Oslo sier Kampen Kaffe & Bar at det søndag har vært stor pågang.
Utenfor kafeen møter AO Nina Smolnicki (24) og Abbey Turner (23). De sitter og nyter en kopp kaffe, med hver sin fastelavnsbolle. De er opprinnelig fra New Zealand, men er på besøk i Oslo.
Disse fastelavnsbollene tar tre dager å lage: – Beste i byen
– Fint å ta vare på tradisjonene
– De ser veldig fine og gode ut, sier venninnene i kor.
Men hvorfor bollene er som de er, eller hva som er tradisjonen bak, kjenner de ikke til. Etter å ha fått en rask innføring i historien, sier Nina:
– Min familie er polske, og der har vi noe som heter fetetirsdag. Så vi har noe lignende i vårt hjem, sier hun.
De tar en bit hver av bollen og passer på at kremen og syltetøyet ikke kommer i ansiktet.
– Det er veldig bra at man viser barna hvor viktig det er å ta vare på tradisjonene, sier Abbey.
LES OGSÅ:
Hun har servert «Markas beste boller» i 28 år. I dag fyller Sissel 60 år: – Kaffe latte må du dra til Løkka for å få
