I Norge kan vi skryte av et svært likestilt arbeidsliv. Så kom koronapandemien. Etter femti år hvor kvinnene skulle ut av hjemmet og inn i arbeid, flyttet plutselig jobben hjem til kjøkkenbordet.

Hele Norge måtte lære seg hjemmekontor. For en del skjedde dette parallelt med at barna ble sendt hjem fra skole, barnehage og fritidsaktiviteter, til hjemmeskole på andre siden av kjøkkenbordet. Noen ble deltidslærer ved siden av fulltidsjobben, andre måtte ta seg helt fri fra jobb for å kunne bruke tiden på barna.

Undersøkelser viser at kvinner fremdeles har hovedansvaret for oppfølging av barna, og de aller fleste oppgavene i hjemmet. Den naturlige konsekvensen av hjemmekontor ble for mange at oppgavene i hjemmet vokste. Under pandemien har flere kvinner enn menn meldt at de bruker mer tid på husstell enn før.

NHO gjennomførte nylig en undersøkelse som viser at omkring halvparten av medlemsbedriftene deres ønsker seg en valgfri hjemmekontorløsning etter pandemien. Enkelte virksomheter spør seg nok om de i det hele tatt trenger kontorer, når det har fungert så godt på bunnlinja å jobbe hjemmefra.

I Negotia Ung er vi redde for at dette har uante implikasjoner for det likestilte arbeidslivet vårt. Det ekstra husarbeidet forsvinner ikke med pandemien, dersom kvinner som sitter på hjemmekontor fortsatt skal trekkes mellom husarbeid og jobben. Vi må passe på at hjemmekontor ikke medfører at kvinner mister tid til betalt arbeid.

Vi som samfunn må passe på at den positive utviklingen i likestilling ikke stagnerer eller settes tilbake på grunn av pandemien. Framover er det viktig at de potensielle konsekvensene ved et mer fleksibelt arbeidsmiljø følges opp, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes i møte med denne typen bieffekter. Her må partene i arbeidslivet kobles tett på.

Gratulerer med kvinnedagen!