Alle som bor i Norge tar ut mer fra velferdsstaten, enn vi betaler inn i løpet av et helt liv.
En gjennomsnittlig mann koster stat og kommune 3,1 millioner kroner i løpet av livet, mens kvinner koster i snitt 15,6 millioner.
Det kom frem i perspektivmeldingen som regjeringen la frem før helgen. Slikt skaper utfordringer for økonomien på lang sikt.
Les også: Regjeringens sjokkrapport i bilder: Hver kvinne koster staten 15,6 millioner kroner
- Jeg ble så provosert!
Dette faktumet har fått mange til å reagere. Saken Nettavisen skrev har generert flere tusen kommentarer på Facebook, og det har også kommet mange tilbakemeldinger på e-post.
- Jeg ble så provosert nå, at jeg ikke helt hvordan jeg skal kommentere dette, skriver en i en Facebook-deling.
- Noen ganger er det formelen det er noe i veien med. Hvis en kvinne jobber 50 %, men tar seg av to foreldre som ellers måtte være på sykehjem, så sparer hun jo penger for staten? Hva ville bortfallskostnaden være, om hun droppet det? kommenterer noen.
- Må innrømme at jeg har ikke finlest saken, men ble provosert av det jeg leste. Ja, vi kvinner har hatt mindre stillingsprosent. Mange av oss har jo også fått barn, også gutter, som igjen ikke koster så mye. Barn tar litt tid. Det er mer likestilt i dag. Men de som er de dyre i dag, tok seg mer av hus og barn. Synes det også er/var verdifullt. Alt bør ikke gjøres om til penger, skriver en annen.
- Dette regnestykket ser ikke ut til å ta inn over seg ubetalt/frivillig arbeid. Antageligvis jobber mange kvinner deltid for å ta seg av barn eller tillate at partner kan jobbe mer, skriver en annen.
SSB-forsker: - Interessante tall i mange sammenhenger
Utregningene i rapporten er laget av SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Tallene ble opprinnelig lagt frem i Brochmann 2-rapporten i 2017, men er oppdatert for perspektivmeldingen.
- Det er viktig å tolke beregningene riktig: De viser hvor mye gjennomsnittspersoner i ulike befolkningsgrupper, definert ved kjønn og landgruppebakgrunn, i løpet av årene som bosatt i Norge bidrar til offentlige inntekter og offentlige utgifter. Dette er interessante tall i mange sammenhenger, men disse bidragene til offentlige inntekter og utgifter skal ikke tolkes som bidrag «til den norske samfunnet». Mange bidrar til å gjøre samfunnsnyttige oppgaver som ikke slår ut i tall for offentlige inntekter. En del skaper også samfunnsproblemer som ikke synes i tall for offentlige utgifter, skriver Holmøy i en e-post til Nettavisen.
Les også: Nye tall: Slår alarm om trygdebombe
Det de fleste har bitt seg merke til er den enorme forskjellen mellom kvinner og menn:
- Den store forskjellen mellom bidragene fra kvinner og menn til offentlige nettoinntekter i løpet av livsløpet i Norge, skyldes i hovedsak at kvinner har lavere yrkesinntekt enn menn. Det kan tilskrives både færre arbeidstimer og lavere gjennomsnittlig lønnssats. Da følger det rent logisk at de genererer et lavere grunnlag for både direkte inntektsskatter, arbeidsgiveravgift og indirekte skatter enn menn. Det kan godt være at kvinner utfører mer ulønnet arbeid, eksempelvis omsorg for barn og gamle foreldre, enn menn, men dette slår altså ikke ut i tall for offentlige inntekter og utgifter.
- Det spiller også inn at kvinner lever lenger enn menn, og det innebærer isolert sett at de mottar mer fra det offentlige i form av skattefinansierte helse- og omsorgstjenester enn menn, påpeker han.
Han påpeker at en del av disse forskjellene er ganske naturlige.
- Det er imidlertid ingen grunn til at en slik forskjell skal tolkes som stigmatiserende for kvinner. Det samme gjelder graviditet og fødsler som innebærer kvinnespesifikke helseutgifter, og kvinner mottar mer foreldrepenger enn menn. I en beskrivelse av hva som påvirker offentlige finanser er det imidlertid viktig å får frem disse faktaene så presist som mulig, skriver Holmøy.
Les også: SSB-forskere fikk munnkurv om alternativ koronastrategi