Det gjelder følgende artikkel:

Meriam (27) brøt ut av Jehovas vitner: – Jeg ble hjernevasket

Trossamfunnet kom til orde, men ikke familien – da en utbryter fra Jehovas Vitner sto fram med sin historie. Også familien burde fått en stemme i publiseringen, mente PFU.

Dermed brøt avisene med kravene i Vær Varsom-plakaten om samtidig imøtegåelse og kildebredde. Nidaros publiserte i oktober 2022 reportasjen «Meriam (27) brøt ut av Jehovas vitner:

- Jeg ble hjernevasket». Her fortalte kvinnen om sitt liv i Jehovas Vitner, og om bruddet med trossamfunnet, og at dette også innebar et brudd med familien. Samme artikkel ble også publisert i 31 andre Amedia-aviser, deriblant Avisa Oslo.

Klager:

Mor til den intervjuede kvinnen, klagde med bistand fra sin svoger, fordi hun mente framstillingen av bruddet med familien var feil. Klager anførte at beskrivelsen av familien utløste rett på samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14, og brøt med kravet om opplysningskontroll og kildekritikk, jf. VVP 3.2. Klager mente også redaksjonene sviktet på VVP-punkt 4.13 om retting av feil, 3.9 om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet, 4.1 om saklighet og omtanke, og 4.15 om adgang til tilsvar.

Mediet:

Nidaros svarte i hovedsak på vegne av alle de innklagede Amedia-avisene, og avviste brudd på god presseskikk. Avisen anførte at den dekket et fenomen av vesentlig samfunnsmessig betydning, der omtalte kvinne formidlet sin subjektive opplevelse av bruddet med trossamfunn og familie. Nidaros påpekte at det altså ikke handlet om objektive faktaopplysninger som lar seg kontrollere eller som utløser samtidig imøtegåelse. Avisen anførte at den heller ikke oppfattet henvendelser fra familien etter publisering som et ønske om tilsvar. Noen av de andre Amedia-avisene tilbød imidlertid tilsvar da PFU-klagen ble kjent.


PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at den enkelte redaktør har et selvstendig ansvar for alt som publiseres i egen avis. PFU understreker at dette redaktøransvaret også gjelder når det handler om redaksjonell utveksling av innhold innenfor samme mediekonsern.

Slik PFU ser det, var Nidaros og de andre Amedia-avisene i sin fulle rett til å formidle den aktuelle historien, og la kvinnen få fortelle om sine opplevelser. Når en kilde trekker inn andre i fortellingen, må redaksjonene imidlertid være oppmerksomme på hva som formidles om de andre, og vurdere om disse må kontaktes. Utvalget minner på generelt grunnlag om at kontakt med berørte parter også handler om å ta hensyn, og kan sikre at nære berørte får anledning til å forberede seg på publiseringen.

Familiens stemme manglet

Utvalget forstår at den nære familien føler seg rammet av den påklagede omtalen. I det publiserte materialet slås det fast at den omtalte kvinnen ble utstøtt av familien, uten at familien fikk komme til orde.

Som det går frem av VVP 4.14, skal den som utsettes for sterke beskyldninger få anledning til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Selv om ikke alle påstandene i dette tilfellet er like konkrete og etterprøvbare, mener PFU at det handler om såpass sterke anklager om personlige forhold, at klager skulle fått muligheten til samtidig imøtegåelse. Utvalget viser her til beskyldningene om at «hun fikk tilsendt en rekke stygge meldinger», og at «[...] hele familien vendte meg ryggen».

PFU registrerer at noen aviser - Oppland Arbeiderblad, Moss Avis og Haugesunds Avis - har tilbudt tilsvar i ettertid, jf. VVP 4.15, men utvalget faller ned på at påstandene i det publiserte materialet skulle vært forelagt før publisering, jf. VVP 4.14.

Kildebredde skal fange opp nyanser

Ved å kontakte dem som blir angrepet, tar man også kontakt med sentrale kilder som kan bidra med utfyllende opplysninger. Det åpner med andre ord også opp for viktig opplysningskontroll i tråd med punkt 3.2 i VVP.

Kravet i VVP 3.2 handler imidlertid ikke bare om å kontrollere opplysninger, men også om å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder, for å belyse saker fra ulike sider. I dette tilfellet mener utvalget at klager også burde vært kontaktet i dette henseendet. Ved å innhente samtidig imøtegåelse, ville redaksjonen både kunne innfri kravet til punkt 4.14 og kravet til kildekritikk og opplysningskontroll i VVP 3.2.

Nidaros og 31 Amedia-aviser, deriblant Avisa Oslo, har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. januar 2023

Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Ådne Lunde, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim