(Nettavisen): På midten av 1990-tallet ble en mann som nå er i slutten av 40-årene dømt til fengsel i fire år for å ha oppbevart nesten 1,1 kg heroin fra månedsskiftet april/mai 1996 til 15. mai samme år.
Han ble pågrepet, og satt flere år i fengsel. Mannen har i nesten 30 år nektet straffskyld.
49-åringen var på den tiden også politiinformant. Han samarbeidet med politiet og ga dem informasjon om hva som skjedde i det kriminelle miljøet i Oslo.
– Visste det var narkotika
Da saken gikk i Oslo tingrett (tidligere Oslo byrett) i februar 1997 nektet han straffskyld, og allerede under rettssaken ble det problematisert at saken hans kunne dreie seg om ulovlig politiprovokasjon, men politiinformanten ble ikke hørt.
I 2001 og 2020 begjærte han saken gjenopptatt. 49-åringen hyret etter hvert inn stjerneadvokaten John Christian Elden som opplyser til Nettavisen at han gikk gjennom sakens faktum og juss.
Onsdag forrige uke, etter å ha ment seg uskyldig i nærmere 27 år, fikk 49-åringen gjennomslag. Gjenopptakelseskommisjonen besluttet at saken skulle gjenåpnes. Han får dermed en ny sjanse i retten.
– At politiet ved hjelp av informanter skaper straffbare handlinger er uakseptabelt, sier Elden klinkende klart til Nettavisen.
Rykter i det kriminelle miljøet
Bakgrunnen for saken med 49-åringen var at to andre menn (X og Y) hadde med narkotika i boligen hans. Etter at 49-åringen hadde sovnet la de heroinen i kjellernedgangen i en bolig på Majorstuen i Oslo. Men 49-åringen ønsket ikke å ha narkotikaen liggende. Det gikk også rykter i det kriminelle miljøet om at han oppbevarte heroinen. I tillegg visste han at han var under oppsyn av politiet.
49-åringen purret derfor flere ganger på X for å bli kvitt heroinen. 15. mai 1996 ble 49-åringen og en annen mann, Z, enige om å møtes og få overlevert heroinen. Mannen som la til rette for møtet var politiinformanten X.
Like utenfor hans egen bolig på Majorstuen i Oslo, på vei til det avtalte stedet for overlevering av heroinen, ble 49-åringen pågrepet av politiet.
I Gjenopptakelseskommisjonens begrunnelse for gjenåpning skriver de:
«Det heter i politiets anmeldelse 15.05.1996 at det første domfelte sa etter å ha blitt påsatt håndjern var: «Faens X!». Dette skal han ha gjentatt flere ganger. På spørsmål fra politiet om hvorfor han sa dette, svarte domfelte at stoffet tilhørte X.»
Det ble opprinnelig tatt ut tiltale mot både X og 49-åringen, men saken til X ble henlagt etter at tiltalte var tatt ut da tiltalen ble trukket tilbake.
Men for 49-åringen ble det full rettssak, domfellelse og soning i fengsel.
Retten kunne ikke se at det var delaktighet fra politiets side som førte til en straffbar handling. I stedet vektla de følgende:
«Tiltalte har for retten forklart at han ikke visste at pakkene inneholdt heroin. Han forsto imidlertid at det var narkotika, og han så at stoffet var i pulverform. Videre var han klar over at det dreiet seg om ca. 1 kg», heter det i dommen fra 1997.
– Har dekket over informantbruk
I avgjørelsen om gjenopptakelse stiller de seg undrende til at saken til X ble henlagt:
«Kommisjonen vil kort bemerke at den omstendighet at saken henlegges for en eller flere av de medsiktede/medtiltalte, ikke trenger å bety at dommen er uriktig for den domfeltes del.
Et spørsmål som likevel kan stilles, er om henleggelsen av Xs sak kan ha sammenheng med eventuell informasjon han måtte ha gitt til politiet i denne saken. Kommisjonen har imidlertid ingen konkrete holdepunkter for å konstatere dette.»
Av kommisjonens avgjørelse går det også fram at en rekke sentrale straffesaksdokumenter i saken er sporløst forsvunnet. Noe som tydelig har irritert Elden.
– Det er også svært påfallende at politiet har rotet vekk de originale saksdokumentene i saken, slik at kommisjonen ikke kunne ettergå den opprinnelige saksbehandlingen, samtidig som dette har dekket over informantbruken, sier Elden bestemt.
– Nå er det på tide å avvikle lovbestemmelser som gir politiet adgang til tilbakehold, slik at alt må fram for dommeren og forsvarerne i alvorlige straffesaker.
Statsadvokat Erik Førde i Oslo statsadvokatembeter er ansvarlig for saken hos påtalemyndigheten i dag.
– Slik saken nå var opplyst var det ikke helt overraskende at saken ble besluttet gjenåpnet, sier Førde til Nettavisen.
– Har politiet begått kritikkverdige forhold, i dette tilfellet brukt ulovlig provokasjon, slik du ser det?
– Denne saken er fra en tid hvor informantbehandling var langt mindre regulert enn i dag. Både riksadvokaten og politidirektoratet har senere gitt retningslinjer regulerer politiets kontakt med informanter. Informantbehandlingen i 1996 var antakelig ikke i tråd med det regelverket som gjelder i dag. Det betyr ikke at politiet i 1996 opptrådte kritikkverdig, sier Førde.
- LES OGSÅ: I disse lagerlokalene drev Marius (31) en klubb: – Fare for tap av liv
- LES OGSÅ: Her på Bislett skal 65 kilo amfetamin ha skiftet hender i løpet av én måned
– Politiet har ikke rotet bort dokumenter
Statsadvokaten slår også tilbake mot Eldens uttalelser om dokumentrot og politimetoder.
– Det er ikke riktig at det er politiet som har rotet bort saksdokumentene. Dokumentene synes å ha forsvunnet i en oversendelse fra Oslo statsadvokatembeter til Oslo tingrett. Hva som har gått galt og hvor dokumentene har tatt veien er det nå ikke mulig å si noe sikker om. Advokat Eldens premiss om at dokumentene er blitt borte for å dekke over politiets informantbehandling er det ikke grunnlag for, sier Førde tydelig.
– Slik påtalemyndigheten ser det er det ikke grunnlag for å hevde at politiet har holdt tilbake relevant informasjon tidligere.
Statsadvokaten påstår også at Elden tar feil når det gjelder bruk av ulovlig provokasjon. Videre påpeker Førde at det var full åpenhet i retten om at alle tre impliserte i saken var politiinformanter.
– Det er heller ikke grunnlag for påstanden om at politiet har skapt en straffbar handling ved hjelp av informanter. Ut fra det som er fremkommet nå synes det mer nærliggende at politiet er blitt brukt av en informant. Dette er alltid en fare når politiet samarbeider med informanter og er også bakgrunnen for at politiets arbeid med informanter er mer regulert nå enn i 1996.
Beklager dokumentrot
Førde understreker at det er påtalemyndighetens ansvar at alle straffesaksdokumentene er tilgjengelige, men at det ved en feil kan skje at dokumenter forsvinner.
Førde understreker at påtalemyndigheten er de første til å beklage at straffesaksdokumentene er blitt borte.
– Dette er beklagelig, men slikt vil en meget sjelden gang forekomme. I dag hvor straffesaksdokumenter produseres og lagres elektronisk vil denne type hendelser ikke kunne forekomme, sier statsadvokaten.
Elden tordner videre og påpeker at saken har fått store konsekvenser for hans klient. I den opprinnelige dommen fra 1997 stilte retten spørsmål ved hvorfor ikke andre personer enn tiltalte var trukket inn i rettssaken. Både daværende forsvarer og møtende aktor var enige om at saken var spesiell.
I dommen går det fram at retten også var enig i dette.
– Nå har vi brukt flere år på å avdekke informantbruken som politiet har forsøkt å skjule i saksdokumentene, og når det kommer fram i lyset gir det grunnlag for gjenåpning av hele straffesaken etter at min klient har sonet flere år i fengsel. Det er et tankekors for rettsstaten som har måttet stole på at politiet legger fram alt relevant materiale, sier Elden.
Kan frifinnes uten ny rettssak
Ifølge avgjørelsen fra kommisjonen vil det bli pekt ut en annen tingrett enn Oslo for berammelse av en ny rettssak med full ny behandling.
Men loven (straffeprosesslovens paragraf 400, femte ledd) åpner også for å frifinne en person uten full rettssak.
– Saksgangen er nå at jeg skal gi riksadvokaten en innstilling i saken. Inntil riksadvokaten har vurdert spørsmålet vil jeg ikke ha noen kommentar til hva som faktisk blir utfallet av saken, sier Førde.
Han erkjenner at det kan bli krevende å gjennomføre en straffesak som er 27 år gammel, men Førde sier også at straffesaksdokumentene delvis er rekonstruert.
– Eventuelle mangler ved straffesaksdokumentene er ikke det eneste og avgjørende vurderingskriteriet med tanke på om saken skal gjennomføres på nytt. Sakens alder vil også være et sentralt vurderingstema.
– Alle impliserte vil ha problemer med å forklare hva som skjedde så langt tilbake i tid. Selv om alle forklarer seg riktig, vil det uansett kunne hefte en usikkerhet rundt forklaringene.
I disse lagerlokalene drev Marius (31) en klubb: – Fare for tap av liv
