– At de ikke skal uttale seg om noen ting er helt feil. Det er et legitimt behov for offentligheten å vite hvordan for eksempel vaksinevirksomheten går.
Det sier jusprofessor ved UIO, Eivind Smith. Sitatet kommer tre dager etter at det ble vedtatt mistillit mot det rødgrønne byrådet. Avisa Oslo har i flere omganger vært i kontakt med byrådet om ulike saker. Eksempelvis ville ikke helsebyråd Robert Steen kommentere en sak om rekordleveranser til Oslo kommune.
Smith peker på at byrådet fortsatt sitter som et administrativt byråd, og skal utføre oppgaver i henhold til det. De har heller ikke en generell plikt til ikke å si noe, sier han.
– De både kan og skal gi informasjon som offentligheten har krav på. Og de kan også gi informasjon utover det, men ikke for eksempel forklare hva de vil ta standpunkt til i politiske aktive saker, for det skal det nye byrådet ta seg av.
Gikk byrådet av?
Etter å ha stilt kabinettsspørsmål, gikk byrådsleder Raymond Johansen onsdag ut til en rådhushall så full av journalister som korona-situasjonen tillater.
– Ja. I går varslet vi om at munnbindkravet ville bli fjernet, og i dag kommer jeg her uten munnbind. Det vedtok byrådet i dag klokka 8, som det aller siste vedtaket for dette byrådet, sa en andpusten Johansen.
Han fortsatte deretter ved å vise til kabinettsspørsmålet hans, og at bystyret stemte for mistillit til tross for dette.
– Byrådet har derfor gått av, konkluderte byrådslederen. Uttalelsen fra Johansen skapte overskrifter landet over.
NTB skrev «Byrådet i Oslo har falt», «Oslo-byrådet går av etter mistillit mot Lan Marie Berg» het det i Aftenposten og Avisa Oslo skrev siterte ambisjoner om å «danne et nytt rødgrønt byråd».
En rørt Johansen fikk til og med blomster og takk for samarbeidet fra byråd for oppvekst og kunnskap. Ordfører Marianne Borgen (SV) var synlig blank i øynene da hun snakket med pressen, mens Høyres bystyregruppeleder Anne Haabeth Rygg uttrykte bekymring for den situasjonen Oslo nå ble kastet ut i.
Men stemmer det egentlig at byrådet har gått av?
– De skal passe butikken
Jusprofessor Smith mener det er feil.
Byrådet har ikke gått av, men sitter inntil det er et nytt byråd på plass.
– I Oslo har man en parlamentarisk modell som skal ligne mest mulig på den som gjelder mellom storting og regjering. De har nå gått av politisk, men ikke administrativt og det sittende byrådet burde kanskje vært kalt et forretningsbyråd istedenfor forretningsministerium.
I overgangsperioden legges det inn en begrensning som sier at byrådet ikke kan lansere store politiske reformer, forklarer Smith.
– Jeg har ikke kommuneloven foran meg, men det er den samme ideen som gjelder for den parlamentariske modellen på kommunenivå som på nasjonalt nivå. De skal bare passe butikken og gjennomføre administrative beslutninger og ivareta løpende forretninger inntil nytt byråd er på plass.
I overgangsperioden mener Smith det sittende byrådet overdriver dersom de velger ikke å uttale seg i generelle saker.
– De har både plikt til og skal gi informasjon til offentligheten, sier han til Avisa Oslo.
Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz ved byrådslederens kontor varer i en e-post til Avisa Oslo at den enkelte byråd skal unngå å fremme saker som kan tenkes å være kontroversielle.
– Det er svært lite formelt nedfelt om hvilke kjøreregler som gjelder for et forretningsministerium. Den enkelte byråd er fortsatt parlamentarisk ansvarlig for sitt område inntil et nytt byråd tiltrer. I denne perioden bør politisk ledelse opptre tilbaketrukket i offentligheten og i mediene, og unngå å fremme saker som kan tenkes å være kontroversielle, fatte enkeltvedtak og andre avgjørelser som et nytt byråd ikke senere kan eller bør omgjøre.
Baseres på tradisjon
Ekspertene Avisa Oslo har vært i kontakt med, er samstemte på at byrådet nå ikke ta noen politiske beslutninger, men at det ansvarlige for å administrere det som er vedtatt av bystyret.
Men det finnes ingen lover og regler på hva et bystyre i et såkalt forretningsministerium har lov til å foreta seg. Dette baserer seg på tradisjon og sedvane.
Men hva hvis det ikke finnes noen sedvane?
I Norge er det kun Oslo og Bergen som har en parlamentarisk styreform på kommunalt nivå. Situasjonen Oslo står i nå, finnes det kun et tidligere eksempel på. En lignende politisk situasjon som den vi ser nå, skjedde også på 90-tallet under Rune Gerhardsens byråd.
Gerhardsen stilte kabinettsspørsmål i 1994 etter at det ble fremmet mistillitsforslag mot byråd Kirsten Rytter. Bakgrunnen for mistillitsforslaget var håndteringen av budsjettsituasjonen ved Aker sykehus. Gerhardsens byråd gikk over til et forretningsministerium, men kom tilbake med det samme byrådet en uke etterpå, men uten Kristen Rytter.
- Loven sier ikke noe konkret
Sigrid Stokstad, forsker på by- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, er klar på at det ikke finnes noen lover og regler for hva et såkalt forretningsministerium kan foreta seg og ikke.
– Kommuneloven sier ikke noe konkret om det.
Heller ikke betegnelsen forretningsministerium, som er det Raymond Johansen kaller det nåværende byrådet, er nevnt i loven.
– Forretningsministerium er ikke nevnt i kommuneloven, men det kan være nærliggende å se til praksis på nasjonalt nivå, sier Stokstad.
Når en regjering er i et forretningsministerium stå det at «det er ingen helt klare normer for hva en slik regjering kan treffe av avgjørelser.»
Stokstad understreker at et forretningsministerium på kommunenivå ikke skal ta politiske beslutninger. Det kan samtidig være en kontroversiell sak hva et slikt byråd kan og ikke kan foreta seg, mener hun.
– Jeg tenker at det skal være en forskjell på et forretningsministerium og et vanlig byråd. Men hva som ligger i den forskjellen, kan være kontroversielt fordi det ikke er noe lovverk rundt det og fordi det er ulike interesser rundt det, sier Stokstad.
Kommunikasjonssjef Gjørtz skriver at Oslos innbyggere også i denne perioden vil få informasjon de trenger.
– Oslo kommune har fagetater med meget solide administrasjoner, som sørger for at innbyggerne i Oslo får den informasjonen de trenger og har krav på. Det ville trolig vekke reaksjoner dersom byråder hadde vært mye i mediene, derfor avstår de fra det. Vi har kompetente fagfolk som kan informere om vaksinetempo for eksempel. Dersom det hadde oppstått en akutt krise med behov for politisk lederskap i denne perioden vil det selvsagt stille seg annerledes.