Konsulentselskapet PwC har gjennomført en ekstern gjennomgang av Oslos helsehus på oppdrag for Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester.
– En komplisert og vanskelig oppgave, men også faglig interessant oppgave, sier Helge Dønnum, direktør i PwC Consulting, som har ansvaret for gjennomgangen.
Oppdraget ble bestilt etter Avisa Oslo og NRK har publisert flere saker om kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.
Dette er hovedfunnene:
- Organisering av helsehusene i Oslo har både styrker og svakheter
- Lederstrukturen ved helsehusene er lite kommunisert og forstått
- Planlagt bemanning er ulik faktisk bemanning og gir høy vikarbruk
- Tildelingspraksis og pasientflyten kan forbedres
- De fleste pasientene er fornøyd med kvaliteten på behandlingstilbudet
– Ikke tilstrekkelige
I november 2022 skrev Avisa Oslo om Frode Holst (72). Da kona Anita skulle hente ektemannen etter et kort opphold på Ullern helsehus, møtte hun en mann som verken hadde blitt skiftet på eller dusjet på to uker.
Da kona hentet demenssyke Frode på Ullern Helsehus, ville hun ikke tro det hun så. Så ble det bare verre
«Dagens organisering ikke er hensiktsmessig og rammebetingelsene ikke er tilstrekkelige for å møte pasientenes og samfunnets behov i den daglige tjenesteutøvelsen. Det er avdekket forbedringspotensial knyttet til alle områdene for gjennomgangen», skriver PwC i rapporten.
Rolf døde underernært med åtte dype liggesår på sykehjem: – Råtnet bort i levende live
Dialogen må bli bedre
Gjennomgangen viser et behov for å revidere helsehusenes organisering og rammebetingelser for å møte dagens og fremtidige behov.
– Dette krever en helhetlig og involverende prosess der sykehusene, Sykehjemsetaten, bydelene og helsehusene, samt andre som yter helse- og omsorgstjenester i kommunen deltar, sier Dønnum i PwC.
PwC anbefaler også at dialogen mellom aktørene må bli bedre, og sørge for at folk har en bedre forståelse for hva et helsehus er.
Ledelsen mangler felles forståelse av ansvarsområder
Videre understreker konsulentselskapet at ansatte ved helsehusene i Oslo «har et stort engasjement for daglig å utøve tjenestene på en best mulig måte innenfor de rammer som er gitt».
Men lederstrukturen er lite kommunisert og forstått, står det i rapporten:
«Kvalitetssjefer og administrasjonssjefer har ikke en felles forståelse av deres ansvarsområder, spesielt sett opp mot avdelingsledernes ansvarsområder. Kontrollspennet på avdelingsnivå er vanskelig å håndtere. Sammensetningen av oppgaver stiller andre krav til kompetanse enn det stillingstype avdelingsleder er besatt med i dag».
– Ikke godt nok
Rapporten viser at tilbudet ved helsehusene ikke har vært godt nok tilpasset befolkningens behov. Utfordringene er sammensatte, og handler om hvordan samarbeidet for å gi pasientene riktig tilbud fungerer, vel så mye som situasjonen ved det enkelte helsehus, skriver rapportforfatterne.
Dønnum fortalte også under dagens pressekonferanse at det ikke er tillit mellom helsehusene og bydelene.
123 millioner
I løpet av desember 2022 og januar 2023 ble det bevilget over 20 millioner kroner for å styrke bemanning, øke kompetanse og tilsette måltidsverter på helsehusene. I april fremmet byrådet en sak for bystyret om omorganisering av helsehusene hvor helsehusene ble styrket med ytterligere 62 millioner kroner, i tillegg til 41 millioner til nytt pasientvarslingssytem. Totalt utgjør dette 123 millioner kroner.
Det skriver byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester i en pressemelding i forbindelse med rapporten fredag.
– Jeg er glad for at vi har fått denne grundige rapporten. Den bekrefter inntrykket vi hadde, og som byrådet siden desember har tatt flere grep for å ta tak i. Så er det viktig å si at selv om vi allerede har gjort mye, så er vi ikke ferdige med å gjøre eldreomsorgen og helsehusene bedre, sier helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap).
80 årsverk
Lund peker på at bystyret i april vedtok en omorganisering av helsehusene, som skal sikre mer spesialisering for å sikre at pasientene får rett behandling, struktur for bedre mottak av pasienter og samarbeid mellom bydelene og helsehusene, samt «en kraftfull satsing på velferdsteknologi og pasientvarslingssystemer»
– Til sammen utgjør disse grepene en styrking av helsehusene på om lag 80 årsverk, sier Lund.
– Rapporten som nå foreligger underbygger at disse tiltakene vil være gode svar på utfordringene ved helsehusene. Det er jeg fornøyd med. Samtidig må vi erkjenne at vi står overfor store utfordringer i eldreomsorgen fremover, med flere eldre, færre i yrkesaktiv alder og at kommunen overtar oppgaver som tidligere lå til sykehusene, avslutter Scharning Lund.
Helsehusene skal bli trygge. Dette er planen vår
Helsehus-bråket: Slik vil byrådet rydde opp
Raymond beklager til pårørende og pasienter: – Lett å beklage til de som har opplevd disse alvorlige hendelsene
Slik forklarte helsehus-lederne seg: – Jeg ble beordret inn i stillingen som institusjonssjef
Hun hadde det øverste ansvaret for helse og eldre i Oslo. Nå slår Bjørg (77) alarm om eldreomsorgen
Fysioterapeuten møter gråtende eldre med tomme kjøleskap og inkassovarsler: – Folk må løfte blikket
