Raymond Johansen: – Gidder ikke heve pekefingeren

– Kjør på sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Så ler han rått.

Han har ikke noe valg. Denne ukens hendelser illustrerer hvor uforutsigbar den siste tiden har vært.

Fra å ha nedadgående smitte og nær opphevet skjenkestopp – endte lørdag med nærmest full lockdown i Oslo og ni andre kommuner.

– Jeg tror det vi gjorde tidlig i forrige uke var riktig. At vi lettet så lite opp som vi gjorde. Nå har vi fått inn et nytt alvor med det britiske viruset.

Som byrådsleder i Oslo har Raymond Johansen fått beskjed fra regjeringen om hva som må til.

– Regjeringen har kommet med forslagene. Og så må vi se hva som skal til for operasjonalisere dette. Hva betyr dette for Oslo? sier han.

Opplever du å bli hørt når du ber om særbehandling for Oslo?

– Jeg har bedt om at analysearbeidet av smitteprøvene må analyseres. Det kan ta kortere tid. Det har jeg forstått er tilfelle i Danmark, sier Johansen.

Har FHI vært godt nok forberedt på at det muterte viruset ville komme til Norge også?

– Det må du nesten spørre dem om. Men jeg er overrasket over det som skjer. Jeg synes det tar lang tid å få analysesvar. Hele hensikten med nedstengningen er å eliminere dette muterte viruset. Og for å eliminere det må vi ha tilstrekkelig med resultater, sier Johansen.

Hvordan er det å formidle nok en nedstengning til en allerede sliten Oslo-befolkning?

– Det er et gigantisk pedagogisk prosjekt. Smittetallene går ned, det er færre på sykehus, færre i respirator. Likevel skal vi mane frem et alvor. Viruset synes ikke. Og nå er den nye sjefen det muterte viruset. Det er ikke lett å jobbe med en usynlig fiende.

Du har bedt om en skjevfordeling av vaksinene. I dag svarer FHI at de foreløpig ikke innvilger det. Hvordan reagerer du?

– Jeg tror FHI hadde fått en enda større oppslutning om sin strategi hvis de hadde sørget for å helle på vann der hvor det brenner og ikke der det er helt tørt, sier Johansen.

Du har selv uttalt at det muterte viruset har landet i Norge som følge av importsmitte. Har Oslo betalt en uforholdsmessig høy pris for å beholde arbeidsinnvandringen?

– Litt motvillig har vi stadig gjort flere ting. Nå er det for så vidt plikt til å teste seg på grensen. Men det er hele tiden en stor utfordring om vi greier å følge opp godt nok. Har vi god nok kunnskap om hva som skjer i kommunene? Her er jeg urolig for om systemene er gode nok.

Johansen viser til at vi har et system basert på tillit hvor det hviler et stort ansvar på arbeidsgiverne.

– Mange er flinke, mange har mindre kapasitet og oversikt, påpeker Johansen.

Har enkelte deler av samfunnet som for eksempel kulturlivet, betalt en svært høy pris for at vi skal kunne beholde arbeidsinnvandringen?

– Når pandemien er over må vi sette oss ned og diskutere hvor enormt avhengige vi er av arbeidsinnvandring i byggebransjen, i landbruket og i fiskeri. Vi må diskutere hva vi har gjort galt og hva som kan gjøres neste gang. Det er veldig mange som har betalt en høy pris, men det er noen som har betalt en langt høyere pris enn andre, sier byrådslederen.

Lang møtesøndag

Søndagen har gått med til intervjuer, møter med noen av avdelingene i rådhuset, han har hatt byrådsmøte og møte med administrasjonssekretærene om konsekvenser.

– Det legges ned en stor informasjonsjobb. Sektor for sektor. Det kreves presiserende spørsmål.

– Hva har krevd ekstra presisering i Oslo?

– Vi har lurt på slike ting som om kiosker skal være åpne. Om alpinbakkene kan være åpne, sier han.

Hva er den særlige utfordringen denne gang?

– Det er en kjempeutfordring å konkretisere hvem som jobber i samfunnskritiske funksjoner. Vi har 350 ansatte i Søndre Nordstrand som bor i Nordre Follo. Først så sa Nordre Follo at ingen kunne dra derfra. Men vi har ansatte i brannvesen og renovasjon. Det er trikkeførere og bussjåfører. Det er en kjempestor logistisk operasjon. De kan ikke bare bli hjemme. Men de som har barna i barnehage må kunne ha barnepass. De må kunne vite hvor de skal levere barna.

Han legger til at en nedstengning innebærer at mange må jobbe mye.

– Jeg skal ikke late som om det bare er meg som er på jobb, sier han stille.

– Hva tenker du om alle vin-nomadene?

– Det å bli avslørt i den lange polkøen var kanskje ikke en drømmesituasjon for mange, men jeg gidder ikke heve pekefingeren. Det viser at selv med den beste intensjonen og målrettede tiltak, er det vanskelig å sette streken. Man lyktes ikke med å sette denne streken. Det er ikke så lett å få alle til å forstå alvoret. Og det å kunne kose seg med en flaske vin har for mange vært lufteventilen. Folk har jo til og med møtt venner for et glass vin på Teams.

– Hvordan er det å leve med et så stort ansvar på skuldrene?

– Gjennom hele pandemien har jeg hatt veldig mange tanker om hvordan våre beslutninger får store konsekvenser for folk i deres daglige liv. Det har jeg dyp respekt for. Jeg prøver å formidle alvor og håp. Og jeg forsøker å være tydelig, sier Johansen.

Han beskriver hvordan han skal sjonglere respekt uten å bli handlingslammet av alle tanker og følelser.

Det er nå bestemt nedstengning ut neste uke. Men vil det egentlig være lenge nok? Vil du ikke måtte forlenge denne tiden?

– Nå tar jeg denne uka. Og så kommer vi og melder oss til en ny pressekonferanse, sier Johansen.

Johansen hoster og harker mens han snakker.

– Jeg tar astmamedisin hver dag. Jeg har løpt maraton og er i god form likevel. Men nå er det kaldt vær, sier han unnskyldende før han legger til at det muligens kan være litt høyt tempo også.

Vanligvis kan han ha ro til å lese en skjønnlitterær bok eller til å se på film.

– Men jeg skal innrømme at jeg kanskje ikke konsentrerer meg så godt som det som kreves for å lese en god bok. Jeg kan se en film hvor jeg kan drømme meg bort til litt andre himmelstrøk. Der kan se jeg se at folk tar på hverandre og at sola, skinner, sier politikeren ærlig.

Er du optimist med tanke på det kommende året?

– Hvis vaksinasjonen tar ordentlig fart og alle millioner doser av vaksinen kommer, og det ikke er mange setbacks underveis eller leveranser som ikke holder mål: Da er jeg optimistisk og tror at vi har tatt unna mye før sommeren. Men jeg er ikke mer enn en spåmann, sier han.

Snart skal han smette inn øreproppene og smyge seg bort til sitt favorittsted: Akerselva.

– Jeg skal høre på hits fra 1980-tallet. Det viser jo hvor gammel jeg er og når jeg slutta å følge med, sier byrådslederen og ler hest.

Så skal han gå fort. Og han skal ikke snakke med noen.