– Må forberede oss på å ta imot tusenvis av ukrainske flyktninger i ukene og månedene som kommer, sa byrådsleder Raymond Johansen i sin redegjørelse for bystyret onsdag.
Han viste til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) foreløpig har sendt ut en anmodning om at Oslo må ta imot 2000 flyktninger i forbindelse med krigen i Ukraina, men at dette kun er foreløpige estimater.
– Det kan bli mange flere. Vi må planlegge for at de blir her lenge, sa Johansen.
– Vil få betydning for mange av Oslos tjenester
Han pekte på at koronakrisen var «definerende for Oslo som by», men at flyktningkrisen vil sette oss på en ny prøve.
– Krisen er akutt. Det vil få betydning for mange av Oslos tjenester. Det er opprettet og skal opprettes mottak, som skal planlegge for langvarig bosetning.
– For å få til dette, er vi avhengige av alle gode krefter. mange vil bidra, og til nå har 1000 Oslo-innbyggere registrert mulige boliger tilgjengelig for flyktninger.
Morgenen 24. februar gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina. Invasjonen har blitt møtt med fordømmelse fra store deler av verdenssamfunnet, og flere tusen mennesker – både sivile og militære – har mistet livet.
– Ikke gitt at de vil kunne komme raskt i arbeid
Johansen benyttet også anledningen til å komme med en forventningsavklaring.
– Jeg hører mange si at de som nå kommer til Norge er en annen type flyktninger enn vi er vant til. At de raskt vil bli integrert og at det er få språkbarrierer, sa han, og la til:
– De aller fleste som kommer er kvinner og barn. Kvinnene har et stort omsorgsansvar, og det er ikke gitt at de vil komme raskt i arbeid. Jeg tror vi skal begrense forventninger til arbeidsstyrken som nå kommer.
– Må være forberedt på å bosette enda flere
Oslo kommune er av IMDI bedt om å bosette rundt 2000 flyktninger. Av disse er rundt 80 enslige mindreårige. Johansen mener Oslo kommune må være forberedt på å bosette enda flere:
– Alle bydeler må bosette. Per i dag vet vi ikke nøyaktig når de første flyktningene skal bosettes, men det legges opp til at det skal kunne skje raskt, sa Johansen fra talerstolen.
– Byrådet mener at vi bør akseptere anmodningen fra IMDi, og vil bosette 2000, sa byrådslederen.
I et ekstraordinært byråd i dag har byrådet fordelt disse 2000 på bydelene.
– For å få det til er vi avhengig av alle gode krefter. Mange vil bidra, og til nå har over 1000 Oslo-innbyggere registrert mulige boliger tilgjengelig for flyktninger.
Jobber med å utvide skoletilbudet
Johansen sa videre at han ikke er bekymret for kapasiteten på skoler og barnehager.
– Når det gjelder behovet for nye skoler og barnehagebygg ser det ut til at vi skal klare det innenfor kapasiteten vi har nå.
– Vi jobber også med å utvide tilbudet på Kuben for mottak av elever som har rett på norsk opplæring i påvente av opptak av videregående opplæring.
Vil bli etablert enda flere mottak
Johansen understreket at det er staten som har ansvaret for det første mottaket av flyktningene. UDI har laget avtaler om etablering av sju mottak for asylsøkere i Oslo.
– Tre av disse er i drift, fire vil bli satt i drift i løpet av april. Vi forventer også at det blir etablert flere nye mottak i Oslo, sannsynligvis fire til om kort tid.
Flyktningene fra Ukraina har kollektiv beskyttelse, noe som blant annet gir dem rett på helsehjelp. Helseetaten har opprettet en helsetjeneste i tilknytning til avlastningsmottakene før registrering, forklarte byrådslederen videre.
– Ved akuttmottakene er det bydelen som har ansvar å drifte, lokalisere og dimensjonere helsetilbudet Bydel St. Hanshaugen er allerede i gang med helsetjenester på akuttmottaket som er i drift i bydelen.
– Nødt til å tenke mer langsiktig
Høyres gruppeleder benyttet anledningen til å takke Johansen for redegjørelsen. Hun var likevel ikke uten forbehold.
– Samtidig tror jeg vi er nødt til å tenke mer langsiktig også. Ingen vet når krigen i Ukraina tar slutt og flyktningene kan reise hjem igjen. Kanskje blir mange også boende her. Det må vi forberede kommunens tjenesteapparat på.
Høyre har pekt ut tre ting de mener må på plass:
Egne innføringsbarnehager og skole for ukrainske barn som bor på akuttmottak.
Helsetjenester med tolketjenester for flyktninger med psykososiale og helsemessige utfordringer.
Hurtigspor for å få flest mulig bosatte flyktninger inn i arbeidslivet.
– Det er mange barn og unge som kommer. I Bergen har de etablert innføringsbarnehager og en mottaksskole for de ukrainske barna som kommer, sa hun, og la til:
– Her i byen har vi overkapasitet av barnehageplasser, så det burde ikke være et stort problem å åpne hele barnehager eller egne avdelinger for ukrainske barn. Jeg blir ikke overrasket om det viser seg at noen av flyktningene har relevant utdannelse for å jobbe med disse barna, enten i skole eller barnehage,
Vil ta særlig vare på flyktninger med ekstra utfordringer
MDGs Eivind Trædal takket også for redegjørelsen, og sa han tror bystyret er mer eller mindre samstemte i sin solidaritet til krigens ofre.
– Vi har kapasitet til å ta imot mange, og vi står klare til å hjelpe. Kanskje særlig bør vi være flinke til å hjelpe de som har ekstra utfordringer. De som tilhører minoriteter, enten de er skeive eller de har funksjonsnedsettelser. Det er mange grupper Norge har ekstra anledning og kapasitet til å ta god vare på, sa han.
Han benyttet også anledningen til å vise til den forrige store flyktningkrisen Norge tok stilling til.
– Jeg ønsker ikke å rippe opp i gamle diskusjoner, men jeg husker – for jeg jobbet på Stortinget under den forrige flyktningkrisen høsten 2015 – den gangen avfødte det en ganske hissig debatt om å stramme inn asylregelverket. Den gangen var det vel bare MDG og SV som stemte mot ganske omfattende innstramminger på asylfeltet.
Han ønsker at man får en annen debatt om flyktninger i denne omgangen.
– Jeg håper og tror at vi møter denne krisa på en bedre måte og alle innlegg jeg har hørt fra alle partier tyder på det, men jeg håper også at vi husker på det at det viktigste vi kan gjøre er å ta imot folk og integrere dem best mulig.
Skolene har kompetanse
På kritikken fra Høyres gruppeleder, svarte Johansen at regjeringen jobber med et hurtigspor for å se på eventuelle endringer i introduksjonsprogrammet.
– Det må man komme tilbake til. Jeg er opptatt av å si at mange av dem som kommer er kvinner med et enormt stort omsorgsansvar. Vi skal selvsagt legge til rette for det, men noen tenker at de nærmest skal være i jobb dagen etter. Det tror jeg blir krevende.
Johansen tilbakeviser at man trenger egne innføringsskoler og viser til at 27 skoler i Oslo har mottaksklasser.
– Det betyr at vi har kompetanse på nettopp det de er opprettet for.
Han poengterte også Oslo idrettskrets og frivilligheten er viktig for å komme raskt i aktivitet.
– Jeg opplever at «teamoslo» er på beina for å bidra i disse skjebnetunge dagene, avsluttet han.