Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er greit å være klar over at hemmeligholdet er høyst frivillig. Det er ikke noe formelt i veien for å la offentligheten få innsyn i dokumentene. Hemmeligholdet er et aktivt valg, foretatt av Raymond Johansen selv. Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg lover full åpenhet hvis han blir valgt mandag.
Byrådet hemmeligholder sentrale dokumenter om Campus Ekeberg: Avslag, avslag, avslag, avslag, avslag
Svekker tilliten
Hemmeligholdet er lurvete, og egnet til å svekke tilliten til de som styrer byen vår.
For, skyldes hemmeligholdet at innholdet i disse papirene ikke tåler dagens lys? At byrådet ikke har snakket sant, eller kanskje bare har fortalt deler av sannheten, om sin egen rolle i denne betente saken?
Jeg nekter å tro at hemmeligholdet skyldes at byrådet har en god sak gjemt i disse dokumentene. Min nokså konsistente erfaring er at politikere er ganske gode på åpenhet når innholdet i dokumenter er til fordel for de samme politikerne.
– Jeg ønsker å være leder i en åpen by, og har et mål om at Oslo kommune skal bli en foregangskommune på åpenhet, sa Raymond Johansen da han var nyutnevnt byrådsleder i 2015.
Denne overbevisningene kan ikke ha stukket særlig dypt.
Den 22. november i fjor røsket byrådet pluggen ut av et av de største utbyggingsprosjektene for idretten i Oslo noen gang. Byens øverste politiske ledelse sa nei til å gi Oslo Idrettskrets (OIK) og Bækkelaget Sportsklubb (BSK) en garanti, kall det gjerne kausjon, for lån på 1,9 milliarder kroner i private banker. Til tross for at Oslo kommune har vært bredt og dypt inne planene i mange år.
Oppsiktsvekkende vending
Dette var en svært oppsiktsvekkende og radikal vending, skulle det vise seg, i en sak med lang historie, mye prestisje og store penger involvert.
Men avslaget på lånegarantien fremsto ikke så oppsiktsvekkende og radikal da.
I hvert fall ikke for meg. Jeg registrerte at det skjedde, men regnet med at det bare var en hump i veien mot å realisere prosjektet. Kommunen trenger jo tross alt disse skoleplassene og idrettsanleggene.
Jeg regnet med at kommunen hadde behov for å jekke ned OIK og BSK litt. Det var tross alt nye økonomiske tider i byen og landet. Jeg regnet likevel med at, etter litt justeringer og tilpasninger, ville en ny garantisøknad bli innvilget på et senere tidspunkt og at en modifisert utgave av «Campus Ekeberg» ville se dagens lys noe forsinket.
Det samme trodde OIK og BSK, og, vil jeg tro, de fleste andre som fulgte saken.
Det var ikke så rart. For det var også dette byrådet ville ha alle til å tro.
Raymonds enestående fiasko på Ekebergsletta
Hør bare på hva byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), sa fra bystyrets talerstol da avslaget på lånegarantien ble stemt over i byens øverste folkevalgte organ, så sent som 1. mars i år, ifølge det offisielle referatet fra møtet:
– Et prosjekt vi har ønsket oss
«Og la det være helt klart: Dette er et prosjekt vi har ønsket oss. Dette er et prosjekt idretten og kommunen har brukt mye tid og ressurser på å prøve å få til, og fremover så vil vi fortsette dialogen med idretten og finne veien videre sammen med dem. Men selv om dette er et prosjekt vi da ønsker oss, kan vi ikke gi en lånegaranti som bryter med loven og er dermed en ulovlig lånegaranti. Kommuneloven åpner kun for å gi lånegaranti dersom dette ikke påfører kommunen vesentlig økonomisk risiko, og det er blant annet på grunn av egenkapital. På grunn av størrelsen til lånegarantier, og det er også på grunn av usikkerhet om avsetninger som er satt av i prosjektet. Så er det slik at også Idrettskrets og Bekkelaget Sportsklubb fikk informasjon for nærmere ett år siden om kommuneloven og flere ting ved prosjektet som ja, høy risiko. Vi har vært i dialog med idrettskretsen og med Bekkelaget Sportsklubb i denne saken her. Det betyr ikke at dette her er et dårlig prosjekt. Idrettsanlegg trenger vi flere av, og skoleplasser, særlig på yrkesfag, med innovative måter å tenke på. Tenker samarbeid er godt for byen. Nå skal vi inn finne veien videre sammen med idretten, og det ser jeg frem til».
Oslos idretts-boss tar voldsomt oppgjør med SV-Sunniva: – Vi har en skolebyråd som lyver
Kjære leser, jeg beklager på det sterkeste at jeg plager dere til å lese så lange avsnitt som dette, dere hadde fortjent så mye bedre!
– Vi stopper ikke prosjektet
Samtidig ber jeg dere ydmykt om tilgivelse for at jeg i tillegg ber dere lese også dette avsnittet fra byråd Gamal:
«Å si at vi som kommune og vi som byråd ... vi stopper ikke dette prosjektet. Vi sier nei til en lånegaranti som vi ikke har lov til å gi av lov. Vi kan ikke drive kommunen på en sånn måte at vi gjør investeringsbeslutninger med bakgrunn i en lånegaranti. Det er ikke sånn det funker. Vi ønsker dette prosjektet. Jeg ønsker å gå i dialog med idretten for prøve å få dette her til. Men vi kan ikke dessverre ikke bryte loven, og det regner jeg med at representantene fra både Høyre og Frp også er opptatt av».
Her merker jeg meg to ting:
Det ene er at ansvarlig byråd, fra talerstolen foran de 59 medlemmene av byens folkevalgte forsamling, helt eksplisitt fastslår at byrådet ikke stopper prosjektet, og at de ønsker at det skal realiseres.
Det andre er at det utelukkende er kommuneloven og Kommuneadvokaten som har kommet mellom byrådet og prosjektet. Det er loven som stopper alt. Mens byrådet er klare som egg. I hvert fall er det etterlatt inntrykk. Og et inntrykk byrådet selv ønsket å etterlate seg.
Snakker byrådet sant?
Man skyver Kommuneadvokaten foran seg. Selv om en lånegaranti uansett måtte ha blitt godkjent av Statsforvalteren.
Vi er avhengig av et byråd som snakker sant.
Er det byrådet sier sant? At det er loven, og den alene, som stopper hele «Campus Ekeberg»?
Svaret på det spørsmålet får vi bare hvis vi får lese det Kommuneadvokaten skriver. Er Kommuneadvokaten virkelig så klar på at dette er et lovbrudd? (Jo da, jeg er klar over at det kan ligge forretningsmessige ting her som kommunen ikke bør gå ut med, men da kan man kanskje sladde spesielt sensitive opplysninger?)
I byrådssaken som ble lagt fram for bystyret og behandlet 1. mars, fremstår det alt annet enn klart.
«Vesentlig økonomisk risiko»
Les bare her:
«Det fremgår av kommuneloven § 14–19 at kommuner ikke kan stille økonomisk garanti hvis garantien innebærer «vesentlig økonomisk risiko». Vurderingen av risiko må baseres på et faglig skjønn, der sentrale momenter vil være sannsynligheten for tap, størrelsen på det potensielle tapet og kommunens evne til å håndtere det potensielle tapet. Momentene må sees i sammenheng som en del av en helhetlig vurdering».
Det står også:
«Det finnes ingen absolutt terskelverdi for når et prosjekt vurderes å endre status fra økonomisk forsvarlig, til å innebære økonomisk risiko. Dette baseres som nevnt over på en helhetsvurdering».
«Faglig skjønn»?
«Helhetlig vurdering»?
«Ingen absolutt terskelverdi»?
Ikke akkurat glassklare formuleringer.
Rundt og ullent
Derimot er det meget runde og ulne formuleringer.
Det spesielle er at Kommuneadvokaten ikke har kompetanse til å vurdere selve den økonomiske risikoen. Kommuneadvokaten har bare kompetanse til å vurdere om en risiko vurdert av andre er så stor at den kommer i strid med loven.
Da blir spørsmålet: Hvem har foretatt risikovurderingen som Kommuneadvokaten har fått på sitt bord? Etter det jeg er blitt fortalt, er det Byrådsavdeling for finans.
Får vi lese hva de har gjort av beregninger av risiko? Nei, det er også avslått. Av Raymond Johansen.
I byrådssaken fastslås det at det er for høy risiko i prosjektet, men ikke hvorfor eller på hvilken måte, eller hva som hadde vært akseptabel risiko. Hva står det om dette i de økonomiske vurderingene fra kommunens finansbyråkrater? Sorry, hemmeligstemplet.
Det gjør det umulig for utbyggerne, opposisjonen, oss i media og innbyggerne å debattere realitetene i saken som maksimalt opplyst. Er det den økonomiske risikoen for Oslo kommune som er vurdert som for høy? Det tviler jeg på, kommunens økonomi er altfor stor til å påvirkes i særlig grad om også verst tenkelige utfall skulle inntreffe.
Derimot kan Oslo kommune mene at prosjektet i seg selv er for stort eller økonomisk usikkert. Det kan være grunn nok til å stoppe prosjektet. Men det er i tilfelle snakk om en økonomisk risiko internt i prosjektet, ikke for kommunen.
Og her ligger kanskje den reelle begrunnelsen for hemmeligholdet? At det går an å sette spørsmålstegn ved kommunens økonomiske vurderinger?
Som sagt har jeg tatt for gitt at dette prosjektet ville se dagens lys i en eller annen form tross avslaget på lånegarantien. Jeg skjønte derfor lite da generalsekretæren i Oslo Idrettskrets, Magne Brekke, gikk ut og sa at idretten var blitt ført bak lyset, ja, lurt trill rundt av byrådet siden november.
Eksotisk
Noe slikt er ganske eksotisk i en by der samarbeidet mellom kommunen og idretten riktig nok kan knirke, men hvor det er svært oppsiktsvekkende at så sterke ord brukes.
Kunne det Magne Brekke sier virkelig være sant?
Dessverre for Oslo er det sant.
Fra byrådets avslag på lånegarantien i november i fjor, og frem til Raymond Johansen sa til AO at hele «Campus Ekeberg» er stein dødt, at prosjektet ikke skal realiseres, har idrettskretsen og Bækkelaget Sportsklubb blitt holdt på gress med godt snakk av byrådet.
Det hemmelige møtet ga idretten håp. Nå hamrer Raymond den siste spikeren i kista
Raymond Johansen brukte fire dager i slutten av august på å komme med bekreftelsen på at prosjektet er dødt. Han kviet seg åpenbart. Det satt langt inne. Helst ville han nok at inntrykket av denne saken, nemlig at den fortsatt var i spill, slik byråd Gamal sa til bystyret 1. mars, skulle være det rådende til etter mandagens valg.
Det hadde vært det mest politisk behagelige.
Etter dette har byrådet brukt all sin energi på å gi absolutt hele skylden for denne helt utrolige fiaskoen på Ekebergsletta.
Stygt og drøyt
Det er ganske stygt. Og drøyt.
Byrådet tar null ansvar selv for situasjonen som har oppstått. Kanskje er det sånn at åtte år ved makten fører til denne type arroganse?
Selv om de nå står igjen med et ruinert prosjekt, og ikke kan presentere nye planer for skole og idrett i dette området.
Og det kan de komme unna med takket være hemmelighold. Det er trist for Oslo.
Parkerte utenfor veien, men fikk likevel gebyr: – Livet begynner å bli vanskelig
