– Ali Bagheri Kani har ingenting å gjøre her i landet.

Det sier Bagher Mohebali, som er blant initiativtakerne av en planlagt demonstrasjon på Eidsvolls plass onsdag ettermiddag, i forbindelse med besøket.

Irans viseutenriksminister Ali Bagheri Kani er ifølge BBC Farsi og Euronews i Oslo for å forbedre relasjoner med Iran.

På Twitter kunngjorde Bagheri Kani at han vil fremme nasjonale interesser, inkludert spørsmålet om opphevelse av sanksjoner og legge vekt på utviklingen av forholdet mellom Iran og Norge. Besøket skjer etter å ha ledet atomsamtalene i Wien om å gjenopplive 2015-avtalen om ikke-spredning av atomvåpen.

– Iran er ikke et land som man kan forhandle med, sier Mohebali.

– Norge bør fordømme det som har skjedd

Demonstrasjonen på Eidsvoll plass er ifølge arrangøren for å vise sympati med folket i Iran, i tillegg til å slå ned på diplomat-besøket.

– Den norske regjeringen bør fordømme det som har skjedd i Iran. Det forventer vi som norskiranere, sier Mohebali.

Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, professor ved UiO og grunnlegger av organisasjonen Iran Human Rights, forventer at menneskerettighetssakene, og spesielt hvordan det iranske regimet behandler demonstrantene, står høyt på agendaen under besøket.

– Når representanten av et av verdens mest undertrykkende regimer kommer til Norge, må situasjonen til det iranske folk og menneskerettigheter stå i sentrum for enhver samtale, sier Amiry-Moghaddam.

Iran er et av landene i verden som har høyest antall registrerte henrettelser. I 2021 ble 314 mennesker registrert henrettet. Ifølge Amiry-Moghaddam er tallet på 50 henrettelser kun i mai i år.

Store demonstrasjoner i Iran

Besøket skjer i en tid der store folkemengder har tatt til gatene i oljebyen Abadan i det sørvestlige Iran, for å protestere mot det islamske regimet i Iran. Videoer på sosiale medier viser at demonstranter roper «død over Khamenei (ayatollah Khamenei – Irans øverste religiøse leder. red.anm.)» idet de passerer gatene i flere byer.

Sikkerhetsstyrker har slått ned på de fredelige demonstrantene ved å bruke tåregass og skyte, skriver Reuters. Det samme viser videoer i sosiale medier, mens iranske myndigheter har begrenset tilgangen til internett i de aktuelle byene protestene foregår i.

Anti-regime demonstrasjonene startet etter at minst 34 mennesker døde da en ti etasjers bygning kollapset den 23. mai i Abadan. Flere er fortsatt savnet.

– De som var på plass først etter hendelsen, var ikke redningsetater, men sikkerhetsstyrker for å slå ned folk som var sinte og sørge over sine kjære, sier Mohebali og legger til:

– Ulykker kan skje overalt i verden, men når man gransker sånne type hendelser nøye, oppdager man at ulykken har lange sterke røtter i systematisk korrupsjon i landet.

Under Iran-Iraq krigen på 1980-tallet, ble regionen utsatt for enorme ødeleggelser. Mange av prosjektene for å gjenoppbygge infrastruktur og boliger ble kritisert for dårlig byggepraksis.

Sender sterk signal

– Dersom Norge og andre vestlige land setter menneskerettigheter først i møte med representanter fra land som bryter menneskerettigheter, sender det et sterkt signal til iranske myndigheter, sier Amiry-Moghaddam.

Han mener også det signaliserer til det iranske folk om at de blir hørt, og vil på sikt bidra til endringer i positiv retning.

Det er ikke første gangen det oppstår reaksjoner på Iran-besøk. Da Irans daværende utenriksminister, Javad Zarif, besøkte Oslo i 2019, førte det også til demonstrasjoner på Eidsvolls plass.

– Norge, som et fremtredende land på likestilling, menneskerettigheter og kvinnerettigheter, skal være vertskap for en framstående representant fra et voldelig islamistisk regime, skrev skribenten Mina Bai i sin kronikk om besøket.

Også hun reagerer kraftig på det nylige besøket i ny kronikk.

– Vi i pressen er helt stille når Bagheri Kani kommer til Norge. I tillegg til at pressen i Norge har vært stille med tanke på at det har foregått protester i Iran i de siste ukene, og at de har blitt brutalt slått ned. Å løfte sanksjonene blir brukt som en unnskyldning for at Bagheri Kani skal være her, men det er like greit å sette lys på det iranske folket når de roper «død over diktatur», sier Bai til AO.

Passive til menneskerettigheter

Amiry-Moghaddam mener Norge, med flere vestlige land, har vært altfor passive når det gjelder menneskerettighetsbrudd i Iran siden 2013.

– Det er kortsiktig utenrikspolitikk å møte med menneskerettighetsforbryterne for bare å snakke om atomprogrammet. Det at vesten fokuserer så mye på denne atomavtalen er en feilslått politikk, sier han.

I beste fall vil en atomavtale føre til en midlertidig avtale inntil partene ikke ser behov for det, mener professoren.

– Grunnen til at Irans regime utgjør en sikkerhetstrussel er først og fremst at regimet ikke har folkelig støtte. Deres trussel kommer innenfor og eneste måte de kan overleve på er å følge en modell som vi har sett i for eksempel Nord-Korea.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), skal selv delta på demonstrasjonen, og mener anledningen bør benyttes til å påpeke at Norge støtter grunnleggende menneskerettigheter.

– Det er avgjørende at de som har tatt initiativ til denne dialogen er klar over hvem de nå sitter i dialog med. De bør benytte anledningen til å påpeke at vi støtter ytringsfriheten, retten til fredelig demonstrasjoner, samt andre grunnleggende rettigheter, sier Farahmand.

Utenriksdepartementet bekrefter i en e-post til AO at Irans viseutenriksminister besøker Norge for å delta på årlige bilaterale konsultasjoner mellom Norge og Iran der bilaterale, regionale og internasjonale spørsmål drøftes.

– Ali Bagheri Kani skal også ha en høflighetsvisitt hos utenriksminister Anniken Huitfeldt. Iran er en sentral samtalepartner når det gjelder situasjonen i Midtøsten og er et viktig land i hele regionen, både økonomisk og politisk. I tillegg til forholdet mellom Norge og Iran og situasjonen i Midtøsten, vil situasjonen i Jemen, viktigheten av atomavtalen og menneskerettighetssituasjonen i Iran være blant tema som står på dagsorden, skriver UD i en e-post til AO.

Statssekretær Henrik Thune forteller til AO at de tar opp menneskerettighetssituasjonen jevnlig opp med iranske myndigheter og i multilaterale fora.

– Vi deler deres bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Iran. Vi ser blant annet alvorlig på situasjonen for menneskerettighetsforsvarere, bruk av tortur og praktiseringen av dødsstraff, særlig i tilfeller der gjerningspersonen er mindreårig, skriver statssekretæren i en e-post.

Les også

Norsk eller ikke norsk? – Å være norsk rommer mye mer i dag enn før

Les også

Den lille butikken på Schous plass ble redningen til Maral: – Jeg hadde absolutt ingenting