– Videregående skole er dessverre for A4, og er ikke tilpasset elever med svake faglige forutsetninger eller elever som trenger større utfordringer. Dersom man har under 3 i snitt fra ungdomsskolen, er det for eksempel bare 4 av 10 som fullfører videregående skole innen 5 år, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Fredag legger regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre frem et forslag til drastiske endringer i den videregående opplæringen i Norge.

Målet med «fullføringsreformen», som regjeringen kaller den, er å sikre at flere fullfører Videregående.

– Det finnes for få tilpassede opplæringsløp, for eksempel vekslingsmodeller og innføringstilbud for elever som trenger ekstra norsk eller matteopplæring. Det hjelper ikke at elever har «rett» til å begynne på videregående skole dersom de ikke får et tilpasset opplæringsløp og klarer å fullføre. Dagens rett til videregående skole er rett og slett for snever og tidsbegrenset. Det skal vi gjøre noe med, sier Tybring-Gjedde.

En rekke tiltak

Blant grepene regjeringen ønsker å ta for å sikre at en større andel av videregående elever fullfører, er følgende:

  • Osloelever skal få en utvidet rett til videregående opplæring, nemlig en fullføringsrett. Regjeringen foreslår å utvide retten til videregående opplæring ved å fjerne tidsbegrensningen på tre år, som er hovedregelen for ungdom i dag. Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til å fullføre og bestå. Med en utvidet rett til videregående opplæring åpnes det opp for at skolene kan gi mer tilpasset opplæring til elever som trenger det, og elever som trenger mer tid og tilpasning skal få det.
  • Regjeringen vil redusere antall fellesfag i videregående, men beholde norsk, matematikk og engelsk. Elevene skal få større frihet til å fordype seg og velge egne fag. Målet er at alle elever skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet. Fag- og timefordeling skal utredes videre.
  • Unge og voksne i Oslo skal få rett til å ta et fagbrev nr. 2. I tillegg skal elever som angrer på å ha gått studiespesialiserende ha rett til å bytte over til yrkesfag og ta et fagbrev. En såkalt «rekvalifiseringsrett.»
  • Oslos elever skal få rett til å få et godt VG3-tilbud på skolen dersom de ikke får læreplass (såkalt «fagbrev som elev»).
  • Voksne som ikke har fullført videregående skole skal ha mulighet til å ta modulstrukturert opplæring, som gjør terskelen lavere for dem å få dokumentert sin kompetanse ved siden av forpliktelser til jobb og familie. Dette er særlig viktig for Oslo som har mange voksne som ikke har fullført videregående skole.

Vil gi elevene større frihet

Et av de større grepene regjeringen ønsker å ta, er altså å fjerne en rekke fellesfag. I dag er det en rekke fag alle elever som går såkalt studiespesialiserende linjer må ta for å fullføre. Regjeringen vil redusere dette antallet, men beholde norsk, matematikk og engelsk.

– Mange Osloelever forteller at videregående skole blir en forlengelse av ungdomsskolen, og at de ikke lærer det de trenger for å bli best mulig forberedt til universiteter eller høgskoler, for eksempel evnen til kritisk tekning. Nå skal vi ha en stor gjennomgang av fagene i videregående opplæring, og gi elevene større frihet til å velge flere fag og tema selv og fordype seg. Enten du er et språk-, realfag- eller musikktalent, skal du få mulighet til å bruke mer tid på det du er god på, sier Grunde Almeland (V) som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, og står på Venstres stortingsliste for Oslo.

Bystyrerepresentant i Oslo Espen Andreas Hasle (KrF) mener det er et hull i systemet som ikke tar høyde for at videregåendeelever velger feil linje når de går ut av ungdomsskolen.

– Er det en ting koronakrisen har vist oss, så er det at arbeidslivet endrer seg raskt. Da må vi også gi unge flere muligheter å fullføre en fagutdanning. I dag kan man ta så mange bachelorgrader man vil, men man kan ikke ta et nytt fagbrev. Hvis man har fullført studiespesialiserende, men finner ut av videre studier ikke er noe for deg, får du heller ikke nødvendigvis begynne på yrkesfag. Det er et hull i systemet. Det er helt avgjørende at vi gir flere unge i Oslo mulighet til å få et fagbrev i hånden, sier han til AO.