I det siste har det skapt mye oppmerksomhet at utesteder i Oslo har fått advarsel fordi de har brutt loven mot alkoholreklame. La oss ta det første først: selv om det høres kjedelig ut, er alkoholloven viktig. Det samme gjelder forbudet mot alkoholreklame.

Ifølge analysebyrået Oslo Economics koster nemlig de negative sidene ved alkoholbruken i Norge oss opp mot 100 milliarder i året. Det tilsvarer kostnaden av å arrangere årets Paris-OL to ganger i året. Det er alvorlig (og 5 ganger mer enn staten får inn i alkoholavgifter, om noen skulle lure).

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Reklame fungerer, også for alkohol

90 000 barn i Norge vokser opp med en mamma eller pappa som drikker for mye, og 13 prosent av befolkningen har et risikofylt drikkemønster. Reklameforbudet finnes for å redusere etterspørselen etter alkohol, og dermed også de negative konsekvensene. Årsaken er at reklame fungerer. Også for alkohol.

Derfor er NHOs forslag om å vanne ut forbudet mot alkoholreklame et overraskende svakt forslag. Vi forstår at NHO vil støtte medlemmene sine, og at en del medlemmer ønsker friere tøyler for alkoholreklame for å kunne tjene mer penger. Men å la de som selger alkohol få styre alkoholpolitikken i Norge er åpenbart ikke en god idé. Bukken og havresekken, og alt det der.

Virker uskyldig hver for seg

Jeg har forståelse for at noen av bruddene Oslos utesteder har fått advarsel for kan virke uskyldige hver for seg. Problemet er mengden. For reklameforbudet brytes i stort monn, fysisk og på sosiale medier, både av de som produserer og de som selger alkohol.

I en rapport fra Rambøll, utarbeidet på initiativ fra oss i Av-og-til, kom det frem at halvparten av alkoholprodusentene som ble kontrollert brøt reklameforbudet i sosiale medier. Dette skjer samtidig som (og fordi) forbudet i svært liten grad håndheves. Og som ikke det var nok, har det knapt noen konsekvenser å bryte loven.

Når vanlige folk blir tatt for å kjøre for fort eller for å ha glemt å kjøpe billett på bussen, er vi vant til å måtte betale i dyre dommer. Slik er det ikke når noen bryter reklameforbudet.

Kan tjene på å bryte loven

Til tross for at man kan tjene penger og markedsandeler på å bryte loven, får bruddene få konsekvenser. Det er liten tvil om at det kan lønne seg å sende ut en SMS med tilbud på alkohol, eller å dele videoer på TikTok med «Studentpriser», eller andre markedsføringskampanjer slik Avisa Oslo har avdekket tidligere.

Vi forstår også godt at konkurrenter som holder seg innenfor lovverket, og dermed taper konkurransefordeler til de som bryter den, reagerer.

Resultatet er at folk (spesielt barn og unge i sosiale medier) utsettes for en rekke reklamebudskap knyttet til alkohol, selv om loven er helt tydelig på at det ikke skal skje.

I stedet for å hjelpe medlemmene sine med å følge loven, tar NHO til orde for mykere reklameregler for alkohol. Sammen med Radio Løkka, som nylig fikk advarsel om mulig prikk for brudd på reklameforbudet, forsøker de å skape et bilde av at dagens lov er vanskelig å følge. Slik er det ikke, og det er synd at NHO bidrar til å skape et slikt inntrykk.

Det må koste å bryte loven

I saken klager Radio Løkka over advarselen de fikk for et skilt med teksten «3 for 180 frem til 20:00 hver dag». Jo da, de har vært både smarte og kreative når de har unngått å skrive alkohol – men du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det er alkohol de mener – som også er tilfellet. Nettopp denne kreativiteten kan tyde på at det ikke er vanskeligheter med å forstå reglene, men heller et forsøk på å omgå dem, som er årsaken til bruddet.

Akkurat den mistanken blir ikke mindre når man ser at Radio Løkka i flere tilfeller bryter reklameforbudet i sine sosiale medier-kontoer, med bilder av ølkraner, priser på shots og pils og drinker – selv etter å nettopp ha blitt felt for brudd på reklameloven.

La meg være tydelig: Radio Løkka er overhodet ikke alene i Oslo (eller i Norge, for den saks skyld) om å vise frem alkohol i sosiale medier. NHO burde være mer opptatt av en ansvarlig alkoholpolitikk, og ikke bare av medlemmenes lommebok, og brukt kreftene sine på å opplyse om regelverket – ikke undergrave det.

Men det alene ville ikke vært nok. Næringsetaten i Oslo, Helsedirektoratet og andre som håndhever reklameforbudet må få mer ressurser til å gjøre jobben sin. Og det må koste å bryte loven – slik vanlige folk er vant til.

Alkohol er en annerledes vare

Jo da, noen av tilfellene av brudd på reklameforbudet mot alkohol ser uskyldige ut. Og jo da, noen er også feil. Som med enhver lov, forekommer det at den kan tolkes ulikt. Nettopp derfor finnes det også en klageinstans som skal rette opp eventuelle feil. Da utestedet Matros i Stavanger ble tatt for brudd da de brukte vinflasker som lysestaker, skapte det mye oppmerksomhet. De klagde og fikk medhold i klagen om at tolkningen var for streng. Det er ikke et bevis på en lov som ikke fungerer. Det er et bevis på at loven faktisk fungerer.

Jeg skjønner at de som jobber med å selge alkohol kan synes det er krevende å ikke få markedsføre seg i Norge. Ikke minst i en utfordrende økonomisk periode. Men alkohol er en annerledes vare. Det er ikke smør, brød eller melk. Alkohol har flere positive sider for mange, men det bidrar også til store problemer, kostnader og lidelse. Derfor trenger vi en alkoholpolitikk som tar vare på folket, ikke alkoholbransjen.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.