Lukkede kontorer, stengte muséer, samt mørke teaterscener og kinosaler. I sentrum bor det svært få og turistene holder seg hjemme, enten de bor i Berlin, Boston, Beijing eller i Bergen. Krisen for Oslos tjenestenæring med handel, servering, kultur og opplevelser har lenge vært et faktum.

Men, det er ikke koronakrisen alene som har skylden. Det er det viktig å huske på når vi begynner arbeidet med gjenåpning av byen. De siste seks årene har nemlig Oslo sentrum vært en prøveklut for både små og store eksperimenter under tittelen Bilfritt Byliv. Noen av grepene har vært synlige, som malte prikker på asfalten, nye utesittegrupper eller en trafikkstengt Fridtjof Nansens plass.

Andre grep har vært skjult for Hvermannsen, som for eksempel ny reguleringsplan for sentrum, nytt kjøremønster og ny organisering av Oslos byforvaltning i form av for eksempel pilottetater og samordningskontorer. Noen grep har også positivt potensial, som handlingsplan for bilfritt byliv gjennom enkeltsoner i sentrum.

50 millioner til Bilfritt Byliv

Denne uken beslutter Oslos byråd «Tiltaksplan 2021 for Bilfritt Byliv» og setter av 50 millioner kroner til tiltak i programmet «Bilfritt Byliv». Disse midlene er av interesse for Oslo Handelsstands Forening og alle våre medlemmer, for dette må da være ment å hjelpe Oslos tjenestenæring som lider?

Vi leser:

«Tiltakene for 2021 består av både fysiske tiltak, forprosjekter og planlegging, kunnskapsgrunnlag, pilotprosjekter, ulike former for aktivisering av byrom samt administrative ressurser.»

Av 20 tiltak er ett eneste tiltak knyttet til krisen vi nå står i: Byrådets egen oppfølging av Stortingets midler for å hjelpe handelen og restaurantene: 1,3 millioner kroner er satt av til restart av byen.

Kommunen anerkjenner altså at handel- og servicenæringen i sentrum behøver en redningspakke. Med 1,5 millioner kroner til administrasjon og 1,3 millioner til oppfølging av restart, er det 47 960 000 kroner igjen til andre tiltak som skal sikre bilfritt byliv.

Det blir kanskje bilfritt, men ikke byliv, uten handel, servering og service? For å få til begge deler må næringslivet i sentrum også få nyte godt av disse midlene. Det bør ikke være så vanskelig for byrådet å gjøre noen omprioriteringer.

Utredninger av konsept

Ta for eksempel Fridtjof Nansens plass, Märthas plass og Kjell Stubs gate. Her er det satt av knappe to millioner kroner for å utrede og beslutte fremtidig trafikkmønster og ny fysisk utforming av plass og sidegater. Den nokså øde plassen i Rådhusets borggård skal altså få et konsept, som skal si noe om fremtiden. Et konsept som er en halv million dyrere enn det byrådet setter av til i oppstart av byen etter koronakrisen. Vi mener det hadde vært mer fornuftig å la være å stenge torget for trafikk før de lagde et «konsept». Kanskje hadde vi da sluppet å bruke restart-penger der?

Sosiale byrom

Et annet eksempel er etablering av nye sosiale møteplasser i byrommene. Her er det satt av hele 12,18 millioner kroner. Eksempelvis er det satt av 2,34 millioner kroner til rehabilitering av vannfontenen på Christian Frederiks plass som ble tildelt 12,5 millioner kroner gjennom tiltaksplanen i 2020.

Når det gjelder etablering av nye sosiale møteplasser har vi et forslag. Vi kaller dem butikker, restauranter, kafeer, teatre, konsertscener og muséer. Du trenger ikke å ta med kjølebag eller kull til utegrillen, for vi byr faktisk på mat ved disse serveringsstedene.

Blomster og renhold

I programmet til bilfritt byliv er det satt av 3,8 millioner kroner som Bymiljøetaten skal bruke på blomster, renhold og vedlikehold i områdene Torggata, Grønland, Nedre Akerselva, Motzfeldtsgate og Teaterplassen. Renhold og vedlikehold er bra, så dette trenger vi kanskje ikke å være grinet for? Vi er glade for at Bymiljøetaten med sine rundt 800 medarbeidere og noen milliarder i budsjett holder byen vår fin. Men, hvorfor skal det tas midler fra restart/Bilfritt Byliv for å finansiere jobben Bymiljøetaten ellers skal gjøre? Vi kaller det fordekt bokføring!

Torsdag 15. april vedtar byrådet i Oslo denne tiltakspakka. Samtidig er det vedtatt fortsatt nedstengingen av handel- og serveringsnæringene i Oslo. Neste uke kommer kanskje friske penger til en restart av byen fra Stortinget. Spørsmålet er om pengene kommer der krisen er størst, nemlig hos handel og servering? Det vi vet, er at både statlig, økonomisk hjelp og lokal næringspolitikk må til for at vi skal få tilbake aktivitet og folkeliv i byen vår.

(Forfatterens anmerkning: Stortinget bevilget 23. februar 1,75 mrd kroner for å redde lokalt næringsliv i Norges byer. Oslo fikk en god slump av disse, og byrådet har delt ut til mange næringsdrivende. 20 millioner av Stortingets midler er besluttet å gå til restart. Så langt så bra – men vi er ikke i mål)