«Du er MILF, vi kunne hatt mye moro sammen».

«Fin jente du, jeg skal vise hva en ekte mann kan gjøre for deg».

Jeg har flere eksempler på meldinger jeg har fått etter en kveld på byen. Merkelig nok ikke fra en jeg har møtt på bar eller dansegulvet, men av fyren som kjørte meg hjem. Han som skulle sørge for at jeg kom meg trygt i hus, vekk fra farene som lurer i hovedstadens bakgater. For vi alle kvinner vet at å gå hjem på natten, det er livsfarlig. Dessverre er det ikke alltid så trygt å ta taxi heller.

Denne uken ble Vilde-Marie tilbudt sex av taxisjåføren. Slike tilbud har jeg også fått flere ganger.

Benytter du deg av en app for å bestille bil, får sjåføren automatisk nummeret ditt. Greit å ha hvis han er i beit for kvinnekjønn klokken tre på natten, og han akkurat har kjørt et vennlig eksemplar av arten hjem.

Får de noen gang napp, lurer jeg på. Finnes det kvinner som takker ja til at taxisjåføren skal komme opp og vise hvordan det er å være med en «ekte mann?» Tvilsomt. Men det ser ikke ut til å stoppe dem.

Skyld og skam

Ikke alle sjåfører har kommet med seksuelle tilbud. Noen har vært mer uskyldige, og spørsmålene har da blitt stilt mens jeg fortsatt er i bilen. Ofte på dagtid, på vei til eller fra en jobb.

Det første spørsmålet er om jeg er singel. Svarer jeg på det er de i gang:

«Jeg skal ta deg med på date. Vil du, vil du? Bli med da!».

«Du er så søt, så snill, du og jeg skal få fine barn. Du blir en god mor til mine barn» eller gjengangeren «du trenger en mann». Ikke ok.

Men enda mindre ok er tankeprosessen som blir satt i gang hos meg når taxituren er over.

Jeg burde ikke snakket så mye med han. Neste gang skal jeg si nei når de spør om jeg er singel, hvorfor svarte jeg ærlig? Er jeg for hyggelig? De må jo tro at jeg flørter med dem? Hvilke signaler har jeg sendt? Skjørtet mitt var kanskje litt kort, og aller verst, de må jo tro jeg er veldig billig, når de sender melding om at de vil ligge med meg etter at jeg har gått ut av taxien.

Hva har jeg gjort feil er spørsmålet som setter seg fast i hodet mitt.

Når det blir galt å være grei

Jeg er ganske hyggelig, jeg er blid, og jeg er nysgjerrig.

De aller fleste gangene møter jeg taxisjåfører som aldri hadde funnet på å prøve å komme i buksene mine. Hyggelige menn med spennende historier, som han ene som kunne fortelle sønnen min om alle løvene han hadde sett i Afrika, og malte et spennende eventyr foran en liten gutt som satt i baksetet med store øyne.

Eller han som lærte meg å telle til ti på urdu. Interessante mennesker som det beriker hverdagen å snakke med.

Men så har du unntakene. De som tror at smilet ditt og de hyggelige svarene gjør deg til et lett bytte. De som får meg til å ville «jobbe med meg selv» for å bli mindre imøtekommende. De som gjør Oslo til en kjipere by å bo i.

Så da jeg leste om jenta som ble trakassert av en taxisjåfør, satte ikke jeg kaffen i vrangstrupen akkurat. En ubehagelig opplevelse, ja, ugreit. Unormalt? Nei.

At alle andre blir så fryktelig overrasket over dette er det som overrasker meg mest.