– Det krenker organisasjonsfriheten, fordi man som medlem av en mindre forening ikke har full frihet til å forhandle slik man kan om man er med i en større fagforening, sier Øystein Hageberg til Avisa Oslo.
Han er hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag og lektor ved Ulsrud videregående skole. Som medlem av Norsk Lektorlag, en fagforening for lektorutdannede, som er underlagt Akademikerne, blir han ikke representert av sitt fagforbund når det forhandles om arbeidstidsavtale på skolen han jobber.
Ulike rettigheter
Dette skyldes at Norsk Lektorlag ikke organiserer minst 17,5 prosent av lærerne som er ansatt i Utdanningsetaten – minimumskravet som gjelder i Oslo kommune.
Den eneste fagforeningen som oppfyller dette kravet i Oslo er Utdanningsforbundet, som da altså er den eneste fagforeningen som får lov til å forhandle arbeidstidsavtale.
Slik Hageberg ser det, vil ikke organisasjonsfriheten gjelde reelt, når avtalen gir fagforeningene ulike rettigheter. Noen ansatte vil da se seg tjent med å velge den største for dem, selv om det ikke er den de ellers ville valgt.
Opprørt over renteforskjeller – nå krever politikere svar fra finansministeren
– Dobbeltkommunikasjon
I byrådserklæringen til det sittende byrådet, som består av SV, MDG og Arbeiderpartiet, heter det at «Ansatte i Oslo kommune skal ha ryddige og gode arbeidsforhold i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven og kommunens overenskomster. Kommunen skal ha gode systemer for oppfølging av arbeidstid i den enkelte virksomhet og ha en systematisk dialog med ansattes organisasjoner.»
– Det er en sprik i det man politisk flagger i byrådsplattformen og i byrådserklæringen, og den politikken man i praksis fører. Det er rett og slett dobbeltkommunikasjon, sier Hageberg.
Et annet moment lektorlaget trekker frem er regelen om at en fagforening må organisere minst 20 prosent av de ansatte ved en arbeidsplass for at disse skal ha rett til lokal medbestemmelse. Lokal medbestemmelse innebærer å kunne ha innvirkning på valg som tas på arbeidsplassen.
Her varierer det fra skole til skole hvorvidt Norsk Lektorlag oppfyller minimumskravet på 20 prosent.
Når får Oslo organisasjonsfrihet?
Skal diskuteres i bystyret
Kravet om å organisere minst 17,5 prosent av de ansatte er nedfelt i Oslo kommunes «Dokument nr. 25», som omhandler overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene i kommunen.
Onsdag avholdes bystyremøte. I forbindelse med møtet skal et privat forslag fra representantene Anne Haabeth Rygg (H), Espen Andreas Hasle (KrF) og Hallstein Bjercke (V) stemmes over. Det lyder som følger:
«Oslo kommune skal som arbeidsgiver respektere organisasjonsfriheten, slik at ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt. Oslo kommune skal derfor, som alle andre kommuner i Norge, likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.
Oslo bystyre er kjent med at bestemmelser i dagens hovedtariffavtale (Dokument 25) forskjellsbehandler noen av kommunens ansatte på grunn av organisasjonstilhørighet, og ber byrådet forhandle for å få endret bestemmelsene som hindrer likebehandling av arbeidstagerorganisasjonene. Byrådet bes melde tilbake til bystyret uten ugrunnet opphold.»
Byrådspartiene har imidlertid varslet at de ikke kommer til å stemme for forslaget.
Raymond deler Høyres bekymring for «urovekkende» praksis: – Noe vi har stor oppmerksomhet rundt
Mener man bør være tilbakeholden
Etter hva Avisa Oslo forstår, faller og hviler forslaget på hva Rødts medlemmer av bystyret stemmer. Det har ikke lykkes AO å få kontakt med Rødts gruppeleder Eivor Evenrud i bystyret. Både Oslo Arbeiderparti og Oslo SV viser til finansbyråd Einar Wilhelmsens (MDG) merknad til forslaget, på forespørsel om kommentar til saken.
«I notatet vises det til at det er lite tradisjon for debatt i bystyret om tarifforhandlinger. Disse medlemmer deler finansbyrådens vurdering av at det er gode grunner til å fortsatt være tilbakeholdne med dette.», skriver leder av Oslo Arbeiderparti Frode Jacobsen, og SVs fraksjonsleder i finansutvalget i hver sin e-post.
«Disse medlemmer viser også til at det konkrete forslaget vil ha konsekvenser for flere andre særbestemmelser i Dokument 25. Det aktuelle private forslaget ble fremmet før tarifforhandlingene i 2020. Disse forhandlingene er nå gjennomført. Et lignende krav var også tema i tariffoppgjøret, og ble håndtert mellom partene i forhandlingene. Det betyr at neste formelle stopp for å endre dette vil være tariffrevisjonen i 2022.»