Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er mange i dette rike landet som aldri vil eie hus eller leilighet. Vi må være såkalte leieboere eller leietagere til evig tid. Jeg gleder meg til den dagen folk tenker at det er greit.
Det er helt greit å leie. Jeg har eid to leiligheter i mitt liv, mer enn andre kan drømme om. Nå hører jeg stadig kommentarer om at jeg bør spare til å kjøpe mitt eget igjen. Sannheten og realiteten er at hvis jeg sparer alt jeg har i mange år fremover, så vil jeg kanskje ha råd til en liten ettroms i Oslo. Kanskje. Trolig vil jeg ikke kunne kjøpe annet enn en garasjeplass i sentrum.
Boligkjøpet ble et mareritt: Leiligheten Ida (26) kjøpte viste seg å være et kontor
«Flytt ut av Oslo!» tenker du. Nei, jeg har familie, nettverk og jobben her. Å finne fast jobb andre steder i landet, er ikke en lett oppgave. Tro meg, jeg har prøvd. Da jeg kjøpte min første leilighet, kom utgiftene på løpende bånd. Nytt gulv, nytt tak, nytt toalett, oppussing på badet, drenering ute og maling både her og der, for ikke å glemme alle sameiermøter og dugnader.
Som leietager slipper jeg alt dette.
Vi er faktisk ganske heldige. Vi er også heldige som kan sende oppsigelse hvis vi ikke ønsker å bli boende. Det er mye mer som må ordnes når boligen skal selges. Da er det ikke like lett å «teste ut» et nytt hjem. Du må kanskje bli boende selv om du egentlig ikke trives i ditt nykjøpte hjem.
På den andre siden har vi alle bekymringene som følger med som leietager. Har jeg råd til depositum? Må jeg ta opp lån for å betale depositumet? Hvor lenge kan vi bo her? Hva hvis eieren ønsker å selge? Hva hvis husleia øker mer? Å bli kastet ut på jakt etter ny leiebolig, det er en vanskelig oppgave. Særlig som aleneforeldre.
Tommy (46) har bodd på hotell i ni måneder: – Jeg har ingen hast med å finne et annet sted å bo
I annonsene står det ofte at man ønsker par eller studenter. Det står at man ikke ønsker barnefamilier. Samtidig er normalen at man leier etter samlivsbrudd. Vet du at mange foreldre i Oslo sover på sofaen fordi det er for dyrt å leie større leilighet? Jeg håper vi en dag får lavere priser og flere leiligheter til barnefamilier.
Hele tiden får jeg høre at jeg «kaster penger ut av vinduet». Jeg får høre at jeg «betaler ned andres huslån». Jeg får høre at jeg «bør skaffe meg noe eget» Nei. Jeg betaler for et hjem. Jeg betaler for å ha et sted å bo.
Jeg har vært heldig på leiemarkedet. Det er jeg klar over. Mange har dessverre dårlige erfaringer. Jeg jubler over at jeg kan forlenge leieforholdet. Det skal feires! Jeg sier som Jokke «Jeg blir her i trygge Oslo.»
