Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er muligens på tide å evaluere om buss på anbud er så lurt nå når vi ser de ekstreme utslagene en slik organisering av kollektivtrafikken gir.
Våre gamle dieselbusser samler støv på parkeringsplasser rundt omkring etter å ha blitt satt på porten når de nye anbudskontraktene ble igangsatt, alle med krav om 100 prosent elektrisk drift. De fem store busskontraktene i Oslo kjøres i dag av Unibuss, Nobina og Connect bus og de har alle gamle busser stående fra sine gamle busskontrakter som har det til felles at de går på diesel.
Det fylkeskommunale bestillerselskapet Ruter har fått det slik de ville ha det. Bare elektriske busser skal trafikkere byens bussruter i de nye kontraktene.
Det er bare det at en plan snekret sammen på et varmt kontor ikke holder seg når den virkelige verden nærmer seg 20 minus.
Men ingen regel uten unntak, for mens busselskapene bare får lov til å bruke elbusser på de nye rutekontraktene, er det ikke noe problem å kjøre «buss for trikk» med dieselbusser.
Trussel mot den norske modellen
Det finnes ingen større trussel mot den norske modellen enn anbudssystemet. Den norske modellen sikrer de ansattes medinnflytelse, og kanskje viktigst, bruker de ansattes kompetanse for å lage best mulige løsninger.
Når trikk og T-bane kjøpes inn deltar de ansatte i alle deler av prosessen fra første skrue til siste mutter. Renholdere forklarer hvordan kjøretøyet bør utformes for å få det mest effektivt rent, førere hvor dørene bør plasseres for mest mulig effektiv av og påstigning. Resultatet er gode kjøretøy laget for framtiden.
Bussene handles inn etter hyllevareprinsippet. Ingen spesialtilpasninger basert på de ansattes erfaringer, i den grad de ansattes erfaringer blir lyttet til. Men kjøretøyene må imøtekomme Ruters ulike krav.
De nye elbussene er helt krise i snøkaoset: Går vinningen opp i spinningen?
– Bør slutte å eksperimentere
Når trikker og T-baner leveres i Oslo, så kommer det først en og så en til. De første vognene stresstestes etter alle kunstens regler. Og når de er testet og godkjent, settes de i drift, en vogn etter den andre.
Når det gjelder busser, settes alle hundre og ørten busser i drift fra dag en. Etter krav fra bestillerselskapet Ruter. Jo da, noen har vært i Polen og sett på de nye bussene en gang. Og det luktet ny buss.
Det er kanskje enkelt i dag å si at vi burde ha en plan B klar, i alle tilfelle. Kanskje det blir en hvit vinter i år, og kanskje en par minus også. Der var vel ikke så mange av oss som planla for maksimal uflaks, enorme snømengder (etter osloske forhold) og bikkjekulde. Og plutselig leter Ruter etter turbusser å sette inn i rutetrafikken!
Vi burde slutte med eksperimentet bussanbud. Kollektivtrafikken er rett og slett blitt for viktig til å overlates til et marked.
Verste nabolaget i Oslo, ifølge forskere: Vi ga slipp på drømmeleiligheten for å komme oss vekk
– Ruter glemte en plan B
Statusen i dag er at vi har for mange busser med skader som derfor står stille, for mange ladere som lader tregere i kulda (de laderne som fungerer), og batteripakker på kjøretøyene som gir en halvering av rekkevidden når kulda setter inn.
Ruter glemte å holde seg med en plan B. Diesel-bussene, som tross alt har fungert i mange år kunne vært vedlikeholdt og holdt i reserve. Men nei. Diesel er ut.
De fire hundre Ruteransatte bør vurdere en etter en vurdere å kaste seg ned på sine knær og bokstavelig talt be om bedre vær. Og gi en uforbeholden unnskyldning. Til kollektivselskapene, Ruters underleverandører som er de som gjør jobben, det være seg bussførere, renholdere, verkstedansatte og alle andre som har sin rolle.
Men først og fremst til de reisende eller «kundene» som Ruter insisterer på å kalle folk flest.
Det er nok ikke så mange i den gruppen som føler de tar en for laget, når de blir henvist til en kald holdeplass fordi bussens ferd må avsluttes grunnet en batterikapasitet som akkurat holder til nærmeste ladepunkt, uten Vikings hjelp.
Like før klokka slår tolv på nyttårsaften, er det fritt fram
Hvil i fred, Rahavy
