Her nevnes ingenting om samtykke. Det krever bevis for at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Når en person har sex med en annen person som sier nei, oppfatter de fleste imidlertid det som en voldtekt.

Ettervirkningene for offeret er også ofte lik uansett om det er brukt vold eller ikke. Men dersom ungdom i dag anmelder sex hvor en verbalt har sagt «nei», blir de møtt med henleggelse og ofte «intet straffbart forhold».

Et økt antall anmeldelser

En samtykkebasert voldtektsbestemmelse vil sikre samsvar mellom folks opplevelse av hva voldtekt er og lovens definisjon. Slik anerkjennelse må antas å føre til økt antall anmeldelser, slik vi ser i våre naboland som har innført samtykkelov.

I dag vil fokuset være på om den utsatte gjorde fysisk motstand. Med en samtykkelov vil vi i større grad snakke om hvilke konkrete omstendigheter som fikk gjerningspersonen til å oppfatte at den andre ønsket og samtykket til å ha sex i utgangspunktet.

Bevisstgjøringen og fokusskiftet en ny voldtekslovgivning vil føre med seg, vil gi oss et språk og et rom for å snakke om samtykke. Dette vil gjøre det lettere å sikre at den andre har lyst i forkant og underveis, og å gjenkjenne hva som er lovlig og ulovlig atferd.

Vi som jobber forebyggende mot voldtekt trenger en lov som tydeliggjør at samtykke er en essensiell del av sex.

SNUs kampanje #Herligsex skal gi unge verktøy til hvordan spørre om samtykke, sikre gjensidighet og forebygge overgrep. Kampanjen avdekker og opplyser også voldtektsmyter, som for eksempel «kvinner anmelder voldtekt falskt fordi de angrer på sex», at «man kan ikke bli voldtatt av kjæresten» eller at «det ødelegger stemningen å be om samtykke». Å sette samtykke i fokus vil skape nye normer for hvordan vi snakker om sex og slik være holdningsendrende.

Kan ikke vente lenger

Regjeringen har programfestet at de skal foreslå en samtykkelov. Straffelovrådet har frist i desember 2022 for sin utredning, men Regjeringen har vist ingen interesse for å få fortgang i arbeidet. Vi har ingen garanti for at samtykkelov blir vedtatt av Stortinget i 2023 eller 2024 heller. Samtykkealliansens parole «Vi vil ha samtykkelov, NÅ!!» er en av hovedparolene i årets 8. mars-tog i Oslo. Vi ønsker med parolen å vise at arbeidet med en samtykkelov, som sikrer den seksuelle selvbestemmelsen til alle kjønn, ikke kan vente lenger.

Kvinners overrepresentasjon blant utsatte gjør innføring av samtykkelov til en viktig likestillingskamp. Ifølge Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020 oppgir over 6 prosent av kvinner i aldersgruppen 16-24 år å ha blitt utsatt for voldtekt i 2020 og rundt én prosent unge menn. Dette er skremmende tall. Ifølge SSB anmeldte kun 0,03 prosent av den norske befolkningen voldtekt i 2020. Like skremmende er det at store deler av sakene som faktisk blir anmeldt, henlegges eller ender med frifinnelse.

Vi krever at Regjeringen kommer på banen for å sikre samtykkelov nå – ikke i 2025.

Motstandere av en samtykkelov har i media hevdet at det vil være «ren symbolpolitikk». Vi er sterkt uenige i at det er snakk om ren symbolpolitikk. En samtykkebasert voldtektslovgivning vil imidlertid være et klart symbol på at det norske samfunn anser sex uten samtykke som skadelig, farlig og ulovlig. En symbolpolitikk som klargjør rettstilstanden, samtidig som den er holdningsskapende og forebyggende.

Les også

Frihet for kvinner handler om å ha egne penger

Les også

De som er glemt og nedprioritert

Les også

Russiske barn skal ikke straffes for det de voksne gjør

Les også

Et fellesskap som overgår alle identitetsmarkører