(Nettavisen) I mandagens episode av TV 2-dokumentarserien «Norge bak fasaden» er TV 2-journalistene Janne Amble og Kadafi Zaman fra Tranby til stede for å dekke Sians «Krenkefest 2020» – en markering i regi av den antiislamistiske grupperingen Sian utenfor Stortinget lørdag 29. august i fjor.

Det gikk ikke smertefritt for noen av partene.

Zaman ble verbalt angrepet av Fanny Bråten mens hun holdt en lengre tale, og Bråten gikk i bakken noen minutter senere etter et fysisk angrep fra en av motdemonstrantene som hadde kommet seg gjennom politisperringene.

«Hva gjør pakistanere i Norge, egentlig?»

I episoden, som handler om hat, radikalisering og ekstremisme, hører vi Bråten rope på Kadafi Zaman fra talerstolen. Han sto blant de mange journalistene og fotografene som var til stede for dekke demonstrasjonene.

– Heter du Kadafi? Du i TV 2? roper Bråten.

Zaman vinker tilbake.

– Du er jo pakistaner, er du ikke det? fortsetter Bråten.

– Hva gjør pakistanere i Norge, egentlig? Du er ikke flyktning, du. Og så skal dere plutselig ha sånne høye stillinger? Og så skal dere være journalister, sier Bråten videre.

Bråten fortsetter så med å lange ut mot norsk presse. Og sier blant annet at hun mener journalister ikke forholder seg til sannheten og prøver å «lure folket».

– Prøv dere ikke! Dere er avkledd, roper hun.

Klippet avsluttes med at Bråten sier:

– Og jeg kan si til dere andre søpla av fake news som står her: Dere fortjener ikke å leve.

Bråten snakker sjelden med medier, men har latt seg intervjue av Nettavisen i denne saken. Les hennes tilsvar lenger ned.

Kadafi (47): – Liker action på jobb, ikke privat

– Jeg ble såra, men glad for at det er på film

Kadafi Zaman var på jobb for TV 2 Nyhetskanalen for å dekke Sians markering, og dessuten var en fotograf fra dokumentaren «Norge bak fasaden» til stede for å filme Zaman og TV 2-kollega Janne Amble.

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ble satt ut. Jeg hørte de første setningene før jeg snudde meg bort, sier Zaman til Nettavisen om seansen med Fanny Bråten.

– Hva følte du i situasjonen som utspilte seg?

– I en setting som dette er man to personer. Jeg er Kadafi og reporter-Kadafi. Kadafi-delen av meg ble såra, jeg er jo født i Drammen og føler meg 100 prosent norsk. Reporter-Kadafi syntes dette er viktig å dokumentere og at kameraet ruller. Det er jo bra det er på kamera når hun først sier det.

Nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, reagerer på utsagnene til Bråten.

– Det er hatretorikk, slår han fast overfor Nettavisen.

– Jeg har faktisk et konkret forslag til Faktisk.no om å opprette Retorikksjekk.no, for å avsløre hatretorikk. Det trengs for å avsløre løgner, konspirasjonsteorier og hatretorikk. Det går en kjede fra denne typen retorikk fram til vold. Frykt er koblet med fordommer. Det skaper hat. Og hat forer volden, sier Kohn.

– Nyter livet i verdens beste land

Zaman har også delt klippet fra episoden på sin Facebook-profil, og mandag la han dessuten ut et klipp der han imøtegår uttalelsene fra Bråten mens han går en langrennstur.

«En sinna dame fra Sian skrek og skjønte ikke hva pakistanere gjør i Norge. Vel, etter å ha jobbet og betalt masse skatt nyter vi livet i verdens beste land», skriver Zaman på Facebook.

– Noen mener at du var på Sian-markeringen for å provosere, hva tenker du om det?

– Jeg var der i sammenheng med TV 2 Nyhetene og «Norge bak fasaden», hvis det å dekke en demonstrasjon er å provosere så skjønner jeg ikke spørsmålet. Dette har jeg drevet med i alle år, sier Zaman.

«Krenkefesten» kom i stand i kjølvannet av kraftige sammenstøt under en Sian-demonstrasjon i Bergen uka før. Også der var det flere hundre motdemonstranter som hadde samlet seg for å ta avstand fra Sians budskap, men det hele endte med at 15 personer ble anholdt av politiet og at Sian-leder Lars Thorsen ble angrepet og skadd.

I uka som fulgte, opp mot den nevnte «krenkefest»-demonstrasjonen utenfor Stortinget, gikk debatten varm i alle de store mediene landet over.

Bråten: – Ser ikke på det som en rasistisk ytring

Fanny Bråten snakker sjeldent med media, men nå ønsket hun å snakke. Hun mener at situasjonen hennes ikke kan bli noe verre nå.

– Det finnes mennesker der ute som er i stand til å likvidere meg. Jeg krysser fingrene for at dokumentaren viser sannheten, hvis ikke må jeg gå i skjul, sier Bråten til Nettavisen.

Overfor Nettavisen forsøker hun å nyansere hendelsen i «Norge bak fasaden»-episoden, men hun beklager den overhodet ikke.

– Jeg ser ikke på Kadafi Zaman som privatperson i denne situasjonen. For meg er han en TV 2-reporter, sier Bråten.

Hun var – og er – sterkt kritisk til dekningen TV 2 hadde av Sian-demonstrasjonen i Bergen – som altså var en uke før markeringen i Oslo.

– Mener du selv det var en rasistisk ytring du hadde overfor Zaman?

– Jeg ser ikke på det som en rasistisk ytring, det falt meg helt naturlig siden Kadafi akkurat hadde snakket med Lars (Thorsen, red.anm.), sier Bråten.

– Grunnen til at jeg tok opp at han var pakistaner er fordi essensen av talen min handler om Abid Raja, sier Bråten til Nettavisen mandag.

Bråten nevner noen eksempler på hvorfor hun er kritisk til Raja, som 24. januar i 2020 ble utnevnt som kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering. Raja er en profilert Venstre-politiker, hvis foreldre er innvandrere fra Pakistan.

– Hvorfor er du kritisk til at personer med pakistanskfødte foreldre er journalister og statsråder i Norge?

Dette spørsmålet svarer ikke Bråten direkte på, men viser igjen til at hun mente å henvende seg til Raja og enkelte uttalelser han som statsråd har gjort som hun er kritisk til.

– Det du sier på slutten om at «journalistene med fake news ikke fortjener å leve», hva legger du i det? Har du tenk over at det kan oppfattes som en dødstrussel?

– Jeg mener ikke at journalister ikke fortjener å leve, men at mediebedriftene som ikke overlever uten støtte fra staten ikke fortjener å leve. De kjøper seg jo godvilje hos mediebedriftene, svarer Bråten.

Kohn: – Forer frykt og fordommer

Hun mener også at både hun selv og Sian blir misforstått og mener at norske medier ofte framstiller dem feil og ute av kontekst.

– Hvordan vil du selv beskrive Sian?

– Vi har blitt noe vi ikke er. Tidligere var vi islamkritiske menneskerettighetsforkjempere, nå er vi også ytringsfrihetsforkjempere. Vi kjemper for at alle mennesker skal ha samme rettigheter, uansett hvem du er, sier Bråten.

Kohn fra Antirasistisk Senter mener at Bråtens forsøk på å forklare seg ikke gjør saken bedre. Han reagerer også på hennes beskrivelse av grupperingen Sian.

– Sian er fryktspredere og løgnere. De fortegner – som betyr å fremstille et falsk bilde – islam. Altså sprer et falsk bilde av islam, og forer fordommer og frykt, sier han.

– Med disse utsagnene forer Bråten hat mot pakistanere, muslimer, journalister og statsråder, sier Kohn, og fortsetter:

– Det er de hun har blinket ut som annerledes, som «de andre», i en polarisert oppfatning av «oss mot dem», og hun har plassert disse personene og gruppene i båsen «dem».

Lengre versjon av talen

Fanny Bråten hadde altså en lang tale med flere elementer, og i «Norge bak fasaden»-episoden er det en klippet versjon av seansen der hun roper på Zaman som er med. Bråten sier til Nettavisen at hun ennå ikke har sett episoden, som er ute på TV 2 Sumo og ble sendt på TV 2 mandag kveld klokka 21.40.

Nettavisen har fått en lengre versjon av seansen, hvor det blant annet kommer fram at sitatet om at «fake news journalister ikke fortjener å leve» er sagt i sammenheng med at hun kritiserer pressestøtten og norsk presse generelt i harde ordelag. De to klippene er like, med unntak av at versjonen Sian har publisert på sine nettsider er mye lengre. Bråten blir ikke feilsitert i TV 2s versjon. Bråten selv sier til Nettavisen at hun er kritisk til hvordan TV 2 har klippet seansen, og er redd for hvordan hun blir framstilt.

Nettavisen har vært i kontakt med Kadafi Zaman igjen mandag kveld for å svare på kritikken om klippet, og legger inn svar så fort det kommer.

Bråten: – Jeg er redd

TV 2 har også delt et klipp – det samme utsnittet som fra episoden – på sin Facebook-konto før helga. Posten har hundrevis av kommentarer, hvor veldig mange av dem som har kommentert gir støtteerklæringer til Zaman.

Det er også mange kommentarer som er kritiske mot Bråten og Sian. TV 2 har gått inn og moderert kommentarfeltet og bedt leserne være saklige. De har også skrevet en krass påminnelse: «Du er er personlig, juridisk ansvarlig for kommentarene her inne. Vi kan utestenge og anmelde kommentarer som bryter norsk lov.»

Bråten forteller om en innboks full av hatmeldinger, mot både henne og barna hennes.

– Jeg er fullstendig klar over kostnadene, jeg ødelegger livet mitt og blir truet. Om det når ut til islamister så er jeg død, sier hun.

– Jeg har fortalt barna mine hvordan jeg skal begraves, ytringsfriheten kommer ikke gratis.

Bråten sier at hun for første gang i sitt liv frykter konsekvensene.

– Jeg er fritt vilt. Jeg er redd.

– Du sier du mottar alvorlige trusler og frykter for livet ditt. Har du anmeldt dette til politiet?

– Alle truslene som vi Sian-aktivister anmelder blir henlagt, hevder Bråten og legger til:

– Jeg kunne hatt voldsalarm, men jeg ser ikke vitsen. Om noen prøver å ta livet av meg går det for fort til at det hjelper noe, sier Bråten.

– Umusikalsk å plassere seg i offerrollen

Kohn i Antirasistisk Senter reagerer på disse uttalelsene til Bråten:

– La det være helt klart, jeg er imot alt hat og all vold. Det er helt umusikalsk at Bråten plasserer seg selv i offerrollen. Hun er en instigator, ikke et offer. Hvis hun slutter å spre hat og fordommer vil kanskje innboksen hennes se annerledes ut, sier han til Nettavisen.

– Men skal ikke Bråten også få ytre sine meninger og sitt verdensbilde, og benytte seg fritt av ytringsfriheten?

– Det er mange som teoritiserer om ytringsfriheten, men ytringsfriheten, som alle andre friheter, har noen grenser. Den går ved å krenke andres menneskeverd og er omfattet av menneskerettighetserklæringens artikkel 17 som sier at det er forbud å misbruke ytringsfriheten. Mange av Bråtens tirader vil ikke ha rett til vern under ytringsfriheten om hun krenker andres menneskeverd. Og da må jeg understreke at dette gjelder ikke en individuell opplevelse av å bli krenket, men en krenkelse av selve menneskeverdet, sier Kohn.