Klima- og miljøpolitikken i Oslo har blitt mye vanskeligere under en borgerlig regjering. I stedet for å spille på lag med kommunene, har Venstre, Høyre, KrF og FrP behandlet oss som motstandere.

Under Erna Solbergs tid som statsminister, har det blitt innført et nytt prinsipp: Regjeringen kan behandle kommunene som sine motstandere hvis de styres av andre partier enn dem selv. Dette gjelder særlig overfor Oslo. Helt siden de borgerlige mista flertallet i 2015, har aggressive angrep på Oslo vært et hyppig og akseptert innslag i regjeringens kommunikasjon.

Vi husker hvordan statsministerens egen spinndoktor fingerte et angrep på Oslo via Høyres ordfører i Molde, midt under korona-krisa. Vi har også sett Norges daværende finansminister Siv Jensen stå utenfor Oslo Rådhus og lover at hun skal bekjempe lederne der inne. Eller da Listhaug spredte løgner om at byrådet kastet eldre på gata for å gi rom for romfolk.

Dette er politikk etter amerikansk oppskrift: USAs republikanere, med Trump i spissen, har brukt mye tid på å demonisere og motarbeide demokratiske politikere i delstater og byer.

Les portrett av Trædal:

Vi har også sett det i denne valgkampen. Både Venstre og Høyre sprer falske påstander om at klimautslippene øker i Oslo, selv om siste tallene for 2019 viser at Oslo kutta utslipp mer enn dobbelt så raskt som regjeringen, og alt tyder på at 2020 også vil være et godt år. Men dette skyldes ikke at Oslo har fått mye drahjelp av regjeringen. Tvert imot: Oslo har opplevd å bli motarbeida på alle de viktigste områdene der vi kan kutte forurensing.

Den største kilden til forurensing i byen er biltrafikk. Oslo og andre storbyer får penger av regjeringen gjennom byvekstavtaler som skal finansiere kollektivtransport, sykkelveier og annen infrastruktur. Et premiss for avtalene er at biltrafikken ikke skal øke. Dette kalles «nullvekstmålet», og er forankret i Klimaforliket fra 2012.

Les Mathilde Tybring-Gjedde (H):

Les også

Venstresiden er bedre på symbolpolitikk enn reelle klimakutt

Men under Erna Solberg har FrP fått styre samferdselspolitikken. Først saboterte regjeringen de viktige Oslopakke 3-forhandlingene, og tvang gjennom en motorveiutbygging inn til Oslo, E18 vestkorridoren fra Asker til Oslo, som vil øke biltrafikken og forurensinga. Deretter stilte Høyre og FrP ultimatum mot sine regjeringspartnere KrF og Venstre, og tvang gjennom en bompengepakke som innebar at byene skulle få mer penger i bytte mot å sette ned bompengene, stikk i strid med nullvekstmålet.

En annen viktig kilde til utslipp i byene, er anleggsmaskiner. I 2020 kom sjokkbeskjeden fra Miljødirektoratet om at utslippene fra Oslos byggeplasser er hele tre ganger høyere enn de tidligere har trodd. Det rødgrønne byrådet hadde heldigvis allerede satt i gang arbeidet med nullutslipps-anleggsplasser på kommunens egne byggeplasser, men fire av fem byggeplasser er private eller statlige.

Da byrådet valgte å gå inn for å kreve nullutslipp på private byggeplasser, gikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut i media med et notat fra et privat advokatfirma, som fastslo at dette kunne være ulovlig. I stedet for å gi kommunene drahjelp, forsøkte de å spenne bein på oss.

CO2-rensing på søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud er et av de viktigste klimatiltakene Oslo kan gjøre. Ikke bare fordi vi kan kutte utslipp, men fordi det er teknologi som kan eksporteres til andre land. Dette har blitt trenert i årevis fra regjeringen, og når det først kom penger, var det for lite til å realisere prosjektet. Finansieringen er ennå usikker.

Oslo lykkes bedre med klimapolitikken enn regjeringen. Men vi kunne fått til mye mer om vi hadde en regjering som spilte på lag med kommunen. Derfor trenger vi en ny regjering, som ikke gjør lokalpolitikerne til motstandere, uansett hvilke partier de representerer.

Les flere debattinnlegg på Oslodebatten

Les også

Tybring-Gjedde avslører seg selv. Igjen

Les også

Jeg flagger ikke parti i rusdebatten. Nå gjør jeg et unntak. 

Les også

Miljøpartiene raserer Akerselva: – Skal grådige utbyggere ha fri tilgang?

Les også

Jonas Gahr Støre kan bli en stor statsmann – eller en prygelknabe for kommunister og klimapartier på speed (hvis han er heldig)