(Nettavisen) Solberg-regjeringen legger opp til å bruke 402,6 milliarder fra Oljefondet i år, ifølge nøkkeltallene fra revidert nasjonalbudsjett. Bruken av oljepenger i 2021 ble i fjor høst anslått til 313,4 milliarder kroner, målt ved det såkalte strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Prishopp

Med nullrente og en ventet økning i handelen når økonomien åpner opp igjen, kan oljepengebruken bidra til et prishopp for norske forbrukere dersom renten holdes uendret fram til siste halvår slik Norges Bank opprinnelig hadde planlagt, mener hun.

– Vi står i en situasjon med nullrente i en økonomi der veldig mange har trygge jobber, økt kjøpekraft og økt sparingen kraftig. Når økonomien starter opp igjen, kan vi få et hopp i prisveksten, sier Holvik.

– Det ligger an til at Norges Bank vil måtte heve rentene etter sommeren, altså tidligere enn varslet i mars, sier hun.

Hun fremhever også viktigheten av å avvikle krisetiltakene raskest mulig når det ikke er behov for dem lenger.

– Ellers vil rentene måtte justeres videre opp for å unngå å skape videre ubalanser i økonomien, sier Holvik.

Svakere vekst

Handelsbanken er ikke like pessimistisk. Banken skriver i morgenrapporten at med et høyere estimat på offentlig pengebruk, kan det tyde på at regjeringen ser en svakere underliggende vekst i norsk økonomi enn hva sentralbanken har antatt.

Skulle imidlertid veksten i økonomien vise seg å bli sterkere enn regjeringen nå antar, vil også pengebruken kunne bli lavere. Dermed er det ikke opplagt at estimatet på pengebruk i revidert budsjett vil påvirke Norges Banks renteprognose.

Ekstraordinære tiltak

Det aller meste av økningen fra i fjor høst skyldes ekstraordinære økonomiske støttetiltak i forbindelse med pandemien. Over tid skal uttaket fra Oljefondet være maksimalt 3 prosent av fondets verdier. Uttaket i fjor høst ble anslått til 3 prosent.

Solberg-regjeringen anslår når veksten i fastlandsøkonomien i 2021 til 3,7 prosent, mot 4,4 prosent i nasjonalbudsjettet fra oktober.

Den såkalte budsjettimpulsen, som måler endringen i bruken av oljepenger fra 2020 til 2021, anslås til 0,6 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge.

Norsk økonomi er fortsatt preget av koronapandemien, men fra andre halvår i år kan vi ifølge regjeringen få en sterk vekst. Lavere smittespredning og stadig flere vaksinerte gir grunn til optimisme, selv om usikkerheten fortsatt er stor.

Høyere ledighet

Den registrerte arbeidsledigheten anslås å gå ned til 3,5 prosent. Her var anslaget i fjor høst 3,1 prosent.

Regjeringen skriver at norsk økonomi fortsatt er preget av koronapandemien, men fra andre halvår i år kan vi få sterk vekst. Lavere smittespredning og stadig flere vaksinerte gir grunn til optimisme, selv om usikkerheten fortsatt er stor.

Hvor raskt aktiviteten i økonomien vil ta seg opp, avhenger i stor grad av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut.

Tre scenarioer

Regjeringen gir i revidert nasjonalbudsjett tre ulike scenarioer for utviklingen i fastlands-BNP. Hovedbildet til Solberg-regjeringen er at vi får kontroll med pandemien gjennom vaksinering i løpet av de kommende månedene.

Dette scenarioet ligger til grunn for at fastlandsøkonomien vil vokse med 3,75 prosent både i år og neste år. Et slikt vekstbilde legger ifølge regjeringen til rette for at ledigheten kommer tilbake til lave nivåer i løpet av neste år.