Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det lille spisestedet Roti Shop, som serverer tamilske matretter fra Sri Lanka, er best rangert av alle Oslo-restauranter på Tripadvisor.
En slik anerkjennelse av min matkultur er ganske stort for meg. Jeg har ikke alltid vært stolt av det, for curry-lukten tar mye plass. Den er sterk, krydret og selv om det lukter himmelsk henger den stikkende lukten igjen lenge. Velkjent lukt for noen, ukjent lukt for mange.
Det lille spisestedet i Kvadraturen har gått rett til topps på Oslo-liste: – Enkel og vanlig hjemmemat
Nord-indisk mat har et sterkt fotfeste i Oslo, og de de siste årene har det dukket opp flere sør-indiske restauranter. Mine venner og kolleger spør stadig om tips til tamilske spisesteder. På den tamilske restauranten Palmyra på Grønland spiser nordmenn med hendene, slik tamiler flest spiser.
Pappa ville imponere med fiskeboller
Da jeg kom til Norge som tiåring hadde pappa bodd her i landet i noen år. Han visste ikke så mye om norske matvaner. Likevel var han stolt, og ville virkelig imponere barna med fiskeboller i hvit saus, kjøttkaker med brun saus og Grandiosa. Ingen av delene imponerte oss fire barna. Mamma sine sterke curryretter med ris var det som mettet oss til slutt.
I 1999 kjøpte pappa sin første leilighet i Solheimslien i Bergen. Foreldrene mine var så stolte over det de hadde fått til. Å eie egen hjem er et av de store tingene man kan oppnå i livet. I denne blokken bodde det eldre mennesker uten barn. Vi var de som skilte oss ut.
Mamma lagde tamilsk mat hver dag. Lukten spredte seg raskt ut i gangen og av og til utenfor blokken. Noen ganger tok også vinden den litt lenger unna - det var det mange som ikke likte. Mamma ble veldig stresset og begynte å lage retter som ikke luktet så mye, men likevel kom det naboklager.
Til slutt ble det en styresak.
Jeg var 11 år og måtte være tolk på styremøtet. Flere av naboene i oppgangen ville at vi skulle slutte å lage tamilsk mat. Foreldrene mine reagerte ikke så mye, men styrelederen forsto hva dette betydde for oss. Etter at alle naboene hadde fått sagt sitt, reiste han opp og sa «Ingen skal bestemme hva folk skal spise eller ikke».
Det er et øyeblikk jeg alltid kommer til å huske. Takket være styrelederen fortsatte mamma og pappa å lage tamilsk mat.
Åpner ny restaurant i folkekjært lokale på St. Hanshaugen: – Måtte være match
Den fordømte currylukten
Selv om maten er fantastisk har jeg sterke følelser knyttet til den fordømte currylukten. Jeg har løpt inn på rommet og lagt jakken i et skap, og når jeg tar den på igjen sprayer jeg på parfyme. Når jeg står i en tettpakket buss med mange nordmenn er det tilfeller der jeg har blitt flau på vegne av andre som lukter.
Jeg har ikke vært komfortabel med å invitere venner på middagsbesøk, vært redd for at de synes lukten er rar, eller at de ikke liker maten. For jeg tar det personlig. Matkulturen er en stor del av identiteten min.
Også i klasserommet ble min tamilske matpakke ubehagelig for mange. Curry ble fort et nedsettende ord som ble brukt mot meg. Etter det sluttet jeg å ta med tamilsk mat til skolen.
Nå, etter flere år i Oslo har jeg begynt å akseptere lukten. Jeg begynner å like å lage tamilsk mat, og min skam mot currylukten har endelig sluppet taket. Nå spiser folk i Oslo curry med hendene, og Roti Shop er populært. Det beviser at tamilsk mat er blitt en del av Oslos matkultur i 2021. Det er jeg veldig stolt av.
