– Det er ganske fint her, er det ikke?
Tore Gramnæs Jacobsen (65) har hatt båt her ute i 30 år. Han forteller at foreningen som holder til her, og som han har vært en del av i mange år, er Norges eldste båtforening. Revierhavnens Baatforening ble stiftet i 1853:
– Oslo slår Bergen med tre år, ler han.
Som mange av de andre i båtforeningen benytter Tore den sene påsken i år til å klargjøre båten for sommeren, den skal brukes flittig av familiens to – og firbeinte i år som i fjor.
– I fjor var vi i Kragerø. I år vet jeg ikke helt hvor turen går, men det blir båtsommer i år også, sier han og legger til:
– Man er heldig som har båt, særlig nå under pandemien.
– Vårt eget paradis
Et steinkast unna sitter datteren Kristin Berg Jacobsen (28) og Beate Styri (58). Kristin forteller at hun har vokst opp her:
– Jeg har vært her siden før jeg kunne gå, fiska krabber, satt meg fast på skjæret i havna og sunget på festivalen, forteller hun.
Hun og Beate synger i kor sammen, og etter at Beate kjøpte seg en snekke, deler de også båtgleden. Begge er enige om at Hovedøya er et helt spesielt sted:
– Det er vårt eget paradis, sier Kristin og legger til:
– Og vi i foreninga er som en stor familie. Det er en stor og flott dugnadsgjeng her.
– Et harmonisk borettslag
Og det merker man: På den vesle øya, bare åtte minutter fra fastlandet, er det en helt egen stemning. Alle hilser og smiler, og slår gjerne av en prat.
– Det er mange ulike folk her, med forskjellig bakgrunn, men alle legger det vekk når de kommer ut her. All dritten blir liksom igjen på land, forteller Leonard Ziegler (56).
Han står på brygga i gul arbeidsjakke, og hjelper et par andre båteiere med å bytte motor. Praten går lett og ledig, mens han med vante hender senker en motor over bryggekanten:
– Det er ganske harmonisk til å være et borettslag, ler han.
– Det er godt for sjela å være her
Dyveke Cappelen (52) kaller dem «kahyttefolket», et ordspill hun kom på da hun leste en petit om «hyttefolket» i avisen.
– «Kahyttefolket» er en veldig grei befolkningsgruppe, sier hun.
Dyveke sitter på dekket til seilbåten Elli og smiler. Elli er en treseilbåt, og krever mye jobb, men Dyveke er ikke i tvil om at det er verdt hver eneste arbeidstime. Hun bruker sommeren på havet, og seiler mye i Oslofjorden, både alene og sammen med venner. Cappelen forteller at når hun er her ute, så senker hun skuldrene:
– Det er godt for sjela å være her!
Brødre i båten
Dagfinn (42) og Håkon (33) Bergsager sitter lent bakover i båten de deler.
– Ja, det er nydelig på sjøen nå, medgir de.
Brødrene har vært på båttur til Nesodden i dag, og svippet innom Lindorka landhandel. De forteller at det er mange morsomme og fine øyer i nærområdet. På spørsmålet om hvordan båtsommeren blir, svarer de kontant:
– Mye! Det blir mye båtsommer. Vi må kompensere for at båten var i koronakarantene i Sverige i hele fjor, ler de.
– Bedre enn hytte
På benkene utenfor Revierahavnens Kro, på den grønne flekken de kaller Danmark, sitter Hroar Hesselberg (63) og sønnen Pil og nyter en påskepils, mens de venter på at grillen skal bli varm. Far og sønn er sikre i sin sak:
– Dette er bedre enn hytte, sier de, og Hroar legger til:
– Jeg kan ikke forstå hvorfor folk absolutt skal til fjellet og oppsøke enda mer vinter nå, når man kan få en forsmak på sommeren her ute.
Han har hatt båt her ute i mange år, og Pil er nærmest oppvokst på Hovedøya. De kaller øya et «eget lite land», men hvorfor det heter Danmark, det aner de ikke.
– Det får fortsette å være et påskemysterium, ler de.