Eller skyver jeg nå bare gode venner foran meg på en feig og kynisk måte?

Er det slik at jeg rett og slett projiserer egen ønsketenkning over på uskyldige frender som sitter med brede smil og skyller ned skalldyr med øl og svensk akevitt, intetanende om at de også var forsøksdyr i mitt politiske laboratorium?

Sannelig om jeg vet. Sannelig om jeg vet.

Laber stemning

Rundt bordet var det som nevnt altså laber stemning for å fortsette med regimet vi har hatt i åtte år, men heller ingen begeistring for et tradisjonelt borgerlig byråd bestående Høyre, Venstre, KrF og Frp. Entusiasmen ble en helt annen når temaet ble å skifte ut dagens koalisjon av Ap, MDG og SV med en helt nytt byråd bestående av Høyre, MDG og Venstre.

Det var også liten entusiasme for Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg. Ikke at han var mislikt, mer at han ikke engasjerte. Derimot kom Raymond Johansen ganske godt ut. Han representerer byen på en måte mange liker, både overfor resten av landet i forhold til nasjonale myndigheter, samt innad i eget parti.

Det ville vært jug hvis jeg sa at de rundt bordet foreslo Raymond som byrådsleder for et byråd av Høyre, MDG og Venstre. Denne slutningen er noe jeg har funnet på selv, lenge etter krepselaget. Noe må også jeg greie å ta ansvar for.

Luretittel

Overskriften på denne saken er en luretittel. Den er direkte usann. Man kan ikke få i pose og sekk. Det finnes ingen måte å stemme på som gir dette resultatet. Jeg gjorde det bare for å påkalle meg din oppmerksomhet. (Som dessverre også gjør denne artikkelen til et presseetisk brudd, noe Avisa Oslo her og nå beklager).

Likevel tror jeg denne løgnen gir et sannere og mer illustrerende bilde enn det meste annet av hvor store deler av velgermassen i Oslo står noen få dager det hele avgjøres mandag 11. september: Et blågrønt byråd - ledet av Raymond.

Før valget sier politikerne i Høyre og Ap at slaget om Oslo står mellom et rødgrønt eller borgerlig byråd. Punktum.

Men det er den offisielle versjonen. På bakrommet, eller på tomannshånd, sier de ofte noe helt annet. Eller mer presist: De har flere alternativer som de ikke snakker høyt om.

Det er for eksempel mye mer sannsynlig at Høyre, MDG og Venstre danner flertallsbyråd enn de fleste er klar over. Vel og merke hvis valgresultatet legger til rette for det. Jeg vet at på Høyres Hus så studeres hver ny måling ut fra spørsmålet: Har Høyre, MDG og Venstre flertall i bystyret? Glem heller ikke at dette er byrådsalternativet Venstre går til valg på.

Hvordan i all verden kan jeg ha mage til å påstå at Høyre og MDG kan styre Oslo sammen når både Høyre og MDG sier at det ikke kommer til å skje? Senest fredag gikk Eirik Lae Solberg ut i Avisa Oslo og slamret igjen døra til MDG. MDG har ikke vært noe særlig mildere innstilt til samarbeid med Høyre.

Og, selvsagt, MDG går til valg på å fortsette i det byrådet de sitter i. Og det kommer de også til å gjøre, hvis rødgrønn side beholder flertallet.

Men det er det jo høyst usikkert om de gjør.

Uavgjort?

La oss for eksempel ta utgangspunkt i VGs blodferske Oslo-måling fredag. Hvis den skulle bli valgresultatet, og det er ikke direkte usannsynlig, så får rødgrønn og borgerlig side 29 mandater hver. Altså uavgjort.

Førstemann til 30 mandater har vunnet. Industri- og Næringspartiet (INP) får ifølge målingen ett mandat. Da bestemmer i tilfelle INP om rødgrønn eller borgerlig side vinner. De er på vippen. Nøyaktig samme tall finner vi i TV2s prognose.

Nesten alt tyder på at INP vil velge borgerlig side i en slik situasjon, og da har man teknisk sett flertall for skifte.

Men så begynner problemene. Venstre og KrF i Oslo har riktig nok historisk et svært problematisk forhold til Frp, men de har trolig et enda mer kritisk forhold til det, riktig nok ubeskrevne, bladet INP. Høyre, Venstre og KrF, som trolig vil bli enige om det mest raskt, må forhandle med Frp og INP.

Når det gjelder klima, miljø, samferdsel, parkering og bil er det en avgrunn mellom for eksempel Venstre og duoen Frp/INP.

Helt parallelt vil MDG oppdage at de kommer til å tape all makt i Oslo. MDG har hatt mye makt i åtte år, og de har likt det svært godt.

For hva forteller også VGs måling?

Blågrønt flertall

Jo, at Høyre, MDG og Venstre har 32 mandater til sammen. Et behagelig flertall i bystyret, der altså. Som disse tre partiene har hatt på praktisk talt alle målinger de siste fire årene.

Når MDG sier at de er "blokk-uavhengige" trekker folk i Oslo gjerne på smilebåndet. MDG valgte aktivt rødgrønn side både i 2015 og 2019 og 2023 framfor samarbeid med borgerlig side. Men til nå har de selv tilhørt det rødgrønne flertallet. Hvis dette flertallet ryker, ser verden ganske så annerledes ut. Valgresultater kan få mirakler til å skje.

Hvordan kan MDG selge et byrådssamarbeid med Høyre og Venstre til egne medlemmer og velgere, der skepsisen vil være stor?

Vel, hvis vi igjen tar utgangspunkt i VG-målingen, så kan MDG si at de har sørget for at Frp og INP får null innflytelse i Oslo i fire år. Dette argumentet kan også brukes hvis borgerlig side får flertall på egenhånd. MDG kan forhandle seg fram til en politisk plattform som alle vil se er "grønnere" enn hva den hadde blitt hvis Frp var en del av det politiske grunnlaget.

Hva med Høyre? Har ikke Eirik Lae Solberg bare blitt mer og mer negativ til MDG i denne valgkampen?

Demme opp for Frp

Jo, men den viktigste grunnen til det tror jeg er at han vil demme opp for Frp i ytre by, der Høyres velgere og tillitsvalgte ikke liker beboerparkering og fjerning av parkeringsplasser. På Høyres hus har man merket seg at Frp har bedre målinger enn på mange år i Oslo. Det har gjort det nødvendig å skjerpe retorikken mot MDG.

Men husk tilbake til 2019, da den samme Lae Solberg stilte opp mot Raymond Johansen. Dagen etter valget sa han dette til VG:

"Høyre ble det desidert største partiet i Oslo, med støtte fra hver 4. velger. Dessverre ble det ikke flertall for det borgerlige byrådet vi gikk til valg på. Men når vi ser på valgresultatet, så er det et blågrønt flertall av Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og De Grønne. Da er jeg forpliktet til å gjøre et forsøk for å undersøke om dette flertallet kan være en politisk mulighet".

Blågrønt flertall blir det etter alt å dømme på mandag også.

I Høyre er det delte oppfatninger om hvor problematisk et samarbeid med MDG er. Forenklet kan man si at uenigheten med MDG stiger jevnt med den fysiske avstanden fra Høyres Hus i Stortingsgata. Høyres tillitsvalgte i de fem sentrumsbydelene lever godt med MDG.

De siste årene har jeg snakket med mange folk i Høyre som har fastslått at veien til makt i Oslo går gjennom MDG enten man liker det eller ei. Eirik Lae Solberg vil nærmest få et image som statsmann hvis han greier å riste MDG løs fra rødgrønn blokk, til å skifte side, en bedrift som i tilfelle vil legge føringer for maktpolitikken i Oslo i år framover.

Hva skjer hvis rødgrønn siden greier å beholde flertallet for tredje valg på rad?

I utgangspunktet ingenting. Dagens byråd bare fortsetter, med støtte fra Rødt.

Venstre blir rødgrønne?

Men. Alle målinger viser at Venstre ligger an til å gjøre et meget godt valg. Partiet fikk 10 prosent og tre stortingsrepresentanter i 2021. Nå har de hatt målinger høyere enn dette til og med.

Skal de ikke bruke dette til noe? Venstres frontkandidat Hallstein Bjercke har vært byråd før. Han elsket det. Nå har han vært åtte år i opposisjon. Han hater det. Har han lyst til å gjøre noe han hater i 12 år? Kanskje ikke.

Er det utenkelig at Venstre går fra borgerlig til rødgrønn side, for å få en hånd å rattet? Rett og slett gå inn i byrådet sammen med Ap, MDG og SV, slik at Rødts støtte ikke lenger trengs?

Nei, det er tenkelig. Fordi flere toneangivende personer i Venstre mener at det kan være aktuelt. Jeg vet at heller ikke Raymond Johansen er heller ikke avvisende til tanken. Mange av MDGs ledende politikere i Oslo har sagt offentlig at de gjerne ser at Venstre inn i byrådet.

De som er imot dette, er SV. Både fordi det vil flytte det politiske tyngdepunktet i byrådet i retning sentrum, og fordi de frykter å bli spekkhogget fra ytre venstre, altså Rødt, hvis de inngår giftemål med et parti fra borgerlig side.

Gjennom denne valgkampen har jeg sakte men sikkert utviklet fullskala paranoia. Det er meningsmålingenes skyld. De spriker så mye at jeg har begynt å tro at noen prøver å lure meg. Nå kan bare valgresultatet kurere meg.