Siden Oslo Arbeiderparti i helgen sa nei til å skrote leilighetsnormen, vil reglene for hva man kan bygge i Oslo sentrum sannsynligvis bestå. Ingen leiligheter kan være mindre enn 35 kvadratmeter.

Det siste Oslo trenger er politikere som forteller oss hvordan vi ikke skal bo. Vi trenger å tenke kreativt om hvordan vi skal bo i fremtiden.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Hvorfor velge smått?

Små leiligheter er ikke for alle, men de er for mange: førstegangskjøpere, enslige, eller en av de mye omtalte sykepleierne, som kun har råd til å kjøpe 1,5 prosent av boligene på markedet i Oslo. I dag må disse menneskene, og folk som bare har lyst til å bo smått, konkurrere med blant annet barnefamilier om de samme boligene.

Hvorfor velge smått? Økonomi er en åpenlys faktor. Lavere månedlige kostnader gjør deg bedre økonomisk rustet, selv når renta går opp og alt fra matvarer og strøm blir dyrere.

Da kan pengene brukes på andre ting, enten det er sparing eller utskeielser. Dette holder økonomien i gang, og kan skape mer levende byer der folk har råd til å gå ut og møtes.

Mindre leiligheter er også bedre for miljøet. De krever færre ressurser for å bygge, og bruker mindre energi. Man blir kanskje også mer obs på eget forbruk. Impulskjøpet lokker, men har du plass i skapet?

Vi bor i et ombygd stallbygg på 20 kvadratmeter

Hva forteller et kvadratmetertall egentlig om boligen din? Sier det noe om at gjesterommet er litt for smalt, eller den smarte oppbevaringsløsningen på soverommet?

Kvadratmeterpris er heller ikke en perfekt indikator. I 2019 flyttet vi inn i et ombygd stallbygg på 20 kvadratmeter i en bakgård på St. Hanshaugen. Vi betalte 150.000 kroner per kvadratmeter, totalt 3 millioner. På samme tidspunkt var det nesten ingen boliger til salgs innenfor Ring 2 med prisantydning under 4 millioner, med unntak av oppussingsobjekter og leiligheter vi mente hadde lavere kvalitet.

For å skaffe oss en bolig i tråd med leilighetsnormen, måtte vi ha betalt ytterligere 1 million, flere titusen hvert år i rente og flere tusen mer hver måned i strømkostnader. Det hadde vi ikke råd til i 2019. Minihuset hjalp oss inn på boligmarkedet.

Hva om leilighetsnormen åpnes for andre målingsmetoder i små leiligheter, som kubikkmeter eller takhøyde, for å sikre at vi bygger mindre boliger av høy kvalitet?

Trangsynthet løser ikke trangboddhet

Dagens regelverk gjør at vi bygger boliger som folk ikke har råd til. Obos utsetter prosjekter fordi de sitter på 2.400 enheter under bygging som de ikke får solgt. Selv om leilighetsnormen kun skal gjelde i sentrum, legger den ofte føringer for utvikling over hele byen, blant annet på Rødtvet.

Oslo har plass til minst 3.500 loftsleiligheter innenfor Ring 2, men slike planer stoppes ofte av Plan og bygningsetaten. Samtidig sørger småhusplanen for at 24.000 dekar av Oslos areal blir utilgjengelig for de fleste.

Boligmarkedet har endret seg siden 2007, da leilighetsnormen trådte i kraft. Tiden er inne for å sikre tilstrekkelig bygging av boliger av varierende utforming her i byen for å unngå enda dyrere og mer miljøfiendtlig boligutvikling.

Politikere — mange av dem godt etablerte — ser på hjemmet vårt og tenker «sånn går det ikke an å bo». Så lager de regler som gjør at flere må skaffe seg større leiligheter og lån enn det de strengt talt trenger.

Trangsynthet løser ikke trangboddhet. Vi blir ikke tvunget til å bo på 20 kvadratmeter. Vi har valgt det selv, og her lever vi godt.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Det siste Oslo trenger er flere fuglekasser i millionklassen

Les også

Et skrekkens eksempel på oppdeling av leiligheter

Les også

20 kvadratmeter hadde passet perfekt

Les også

Er det verdt å sette liv og lemmer i fare bare for å rekke en trikk?