– AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAH!
Even Nord Rydningen (39) brøler ut i skumringa som legger seg over Ekebergparken. Noen få sekunder etter får han svar i form av andre brøl.
Stemmene tilhører både barn og voksne. De kommer ut av den såkalte «Brølofonen» og tilhører noen av 44.700 menneskene som har brølt for klima og natur siden organisasjonen Klimabrølet startet opp i 2019. Det har imidlertid blitt arrangert klimabrøl også lenge før 2019.
Rydningen husker godt hvordan det hele startet. Han satt hjemme på Ullevål Hageby en januarkveld og så at alle nettaviser var fylt opp av nyheter om klimakrisen.
– Budskapet var «nå brenner det på dass» og implisitt at «du kan ikke gjøre noe selv, for krisen er for svær og du er for liten». Så jeg tenkte: Her sitter mange med den følelsen jeg har nå og føler seg alene. Så la oss samles – på tvers av partipolitisk tilhørighet og økonomisk bakgrunn og vise at vi bryr oss, forteller Even Nord Rydningen.
– Tanken var noe som skulle romme oss alle. Jeg dret egentlig litt i Natur og Ungdom, MDG-ere og de som allerede var engasjerte. Det var den tause majoriteten som måtte brøle, sier han.
Eventyret tok slutt
Klimabrølet endte opp med å bli en organisasjon som bevegde seg fra by til by over hele landet.
Enorme folkemengder samlet seg utenfor Stortinget.
Men der brølene lyktes i å skape debatt, engasjement og overskrifter, uteble statsstøtten år etter år. Dermed tok Klimabrølets fire daværende styremedlemmer, deriblant Rydningen selv, 150.000 kroner ut av egen lomme hver for å finansiere prosjektet. Og da budsjettforliket for 2023 mellom SV og regjeringen ikke innebar noen penger, bestemte organisasjonen seg:
Den 19. desember i år legger de ned virksomheten.
– Foreningen Klimabrølet har imidlertid ikke fått tilslag på noen av våre søknader om offentlige tilskudd. Økonomien tilsier derfor at vi ikke har mulighet til å drive lenger. Vi har søkt og søkt, crowdfundet, nedlagt tusenvis av timer uten lønn, og forsøkt å få til et bærekraftig økonomisk samarbeid med bedrifter. Vi har ikke lykkes, sier Rydningen om jakten på støtte.
Fanget gjedde på 4 kg med bare hendene i Akerselva: – Tror den hadde forstoppelse
Gir bort Brølofonen
Der Even Nord Rydningen, som i 2022 begynte som strateg for Oslo MDG, på ingen måte er ferdig med klimakampen, er han tydelig på at det er litt vemodig at Klimabrølet stilner.
– Det oppleves absurd og svært leit å måtte legge inn årene, i en tid der viktigheten av å bygge samhold og folkelig oppslutning, forblir avgjørende for å lykkes i klimakampen, sier 39-åringen.
– Jeg ønsker å rette en stor takk til de veldig mange frivillige, og de mange bedriftene, som har bidratt med arbeidstimer til prosjektet. Vi gjorde fantastiske ting sammen, som andre kan bygge videre på, presiserer han.
Klimabrølet og Rydningen har imidlertid én siste godbit på lager. Dette i form av fremste symbol: Brølofonen.
– Det var pandemi. Vi trengte en metode for å skape en folkebevegelse da vi ikke kunne komme sammen. Løsningen ble Brølofonen, sier Even Nord Rydningen om Brølofonens tilblivelse.
Kostet opprinnelig 1 million
Installasjonen er en slags gigantisk, neonfarget ropert. Den består av metall og norsk, ubehandlet gran, og «hjernen» er en spesialutviklet datamaskin, som har registrert tusenvis av klimabrøl fra hele landet. Opprinnelig var prislappen på 1 million kroner, ifølge Even Nord Rydningen, som har forsøkt å selge den på Finn.
Det har imidlertid vært vanskelig. Nå har Klimabrølet bestemt seg for å gi bort konstruksjonen til en klimaengasjert aktør.
– Ideelt sett er det noen som tror på det samme som oss: Altså å jobbe partipolitisk uavhengig for at Ola og Fatima Nordmann skal engasjere seg for klimaet. Så uansett om det er et museum, en bank, en miljøorganisasjon eller en privatperson, så kan det være den neste eieren, understreker Rydningen.
– Hvis man vil ha Brølofonen. Hvordan legger man inn en henvendelse?
– Gå inn på nettsidene våre. Der finner du kontaktinformasjonen vår, sier Even Nord Rydningen til Avisa Oslo.
