HOLMLIA: I et stort kontorlandskap på Holmlia sitter et knippe smittesporere på jobb lille julaften. Deres oppgave er å kontakte alle som har testet positivt på koronaviruset, for å fortelle dem hva de nå må gjøre, og ikke minst – spore opp alle personene de har vært i kontakt med de siste 48 timene for å sette dem i karantene.
Det krever mye.
Da bølge nummer to traff Norge i månedsskiftet september/oktober, skjøt smittetallene virkelig fart i flere bydeler. Både Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø opplevde en voldsom vekst og har dobbelt så mange tilfeller de siste to månedene som man hadde fra mars til oktober. I løpet av forrige uke har tallene gått betydelig ned. Da var det registrert 44 nye tilfeller. Det laveste tallet siden minsten av oktober.
For smittesporingsteamet i Søndre Nordstrand har det vært mye jobb.
– Vi tenker ikke så mye på tallene, men vet jo vi får mye å gjøre. Er det 20 nye positive, blir det 20 personer vi må ringe og fortelle hva de skal gjøre. I tillegg til at vi da gjerne må ringe i snitt fire-fem nærkontakter, om ikke enda flere. Bare nå har vi 200 aktive nærkontakter som sitter i karantene etter smittetilfeller blant innbyggere her, forteller leder for smittesporingsteamet, Anita Evensen.
1000 smittetilfeller siden mars
Når Nordstrands Blad spør hvor mange Evensen og teamet har ringt siden mars, blir det latter blant alle på jobb.
– Det har vi ikke peiling på, men vi ligger nok rundt 4000 telefoner bare i høst til smittede og nærkontakter. Tallet er nok mye høyere enn det. Siden mars det kanskje mangedobbelt, forteller Evensen.
Bydelen passerte denne uken 1000 smittetilfeller siden mars. Blant de smittede finner man alt fra eldre fra 80 år og oppover og helt ned til nyfødte babyer. Når det registreres et nytt smittetilfelle, er smittesporingsteamet raskt på ballen.
– Hvis vi får en ny positiv, må vi ringe og høre hvordan det går, om personen har symptomer og hvilke personer vedkommende har vært i kontakt med de siste 48 timene. Så må vi kontakte eventuelle nærkontakter og fortelle dem hvilke regler som gjelder. Det er ikke alltid alle tar telefonen, så vi prøver gjerne flere ganger til vi får kontakt. Mange ringer oss også tilbake, så det er veldig fint, forteller Emilie Indreberg. Hun er en av mange som jobber i teamet i bydelen.
– Så er det også smittevern. Vi har også omsorg. Det vil si at vi følger opp alle, men får også hjelp av ulike digitale hjelpemidler hvor personene som er i karantene, kan oppdatere hvordan de har det daglig. Går de fra grønt til rødt nivå og får symptomer, tar vi kontakt og hjelper dem med å få ordnet legetime. Da slipper vi å ringe og plage dem hver dag, forteller Kristian Buqten Hamnes.
Emilie og Kristian er blant de nyeste i gjengen Nordstrands Blad tar en prat med. De var begge ferdige med studiene i høst. Kristian som teknologistudent og Emilie med utdanning innen folkehelse. Begge stortrives i jobben de nå har fått.
Møter på språkutfordringer
Blant dem som har vært lengst i teamet, finner vi lederen, Anita Evensen, og navnesøster Anita Bhatnagar.
Bhatnagar forteller at en av de store utfordringene når de får nye smittetilfeller, er å ringe folk på ulike språk.
Russisk, polsk, spansk, portugisisk, engels, urdu, hindi panjabi er blant noen av språkene de har vært innom.
– De største gruppene er polske eller pakistanske med hindi og panjabi, sier Bhatnagar og teller på fingrene.
– Vi hadde nok trengt noen som kunne polsk i gjengen her, men vi føler vi har klart oss veldig fint. Det er som oftest alltid noen som kan norsk eller i hvert fall engelsk i hver familie eller blant arbeidsledere. Der vi ser vi har slitt mest, er blant polske arbeidere, men det har ikke vært de veldig store utfordringene, sier Bhatnagar.
– Hvordan reagerer de dere ringer? Er det mange som er fortvilet?
– Vi har en litt annen tilnærming nå og prøver å sette oss litt inn i deres situasjon. Det er helt klart, men de aller fleste tar det veldig bra. De fleste har fått vite at de er i karantene allerede. Det er stor forståelse der ute, men det er spesielt, sier Bhatnagar.
– Det føler man skikkelig på
– Hva har vært det vanskeligste med jobben?
– Det har vært i de tilfellene hvor personene vi har fulgt opp, har dødd av viruset. Det har jeg kjent på. Det at noen vi prater med, blir så dårlige at de blir lagt inn, og så får vi vite at de har gått bort. Det viser hvor alvorlig dette viruset er, forteller Bhatnagar.
Og der er lederen enig.
– Jeg husker jeg pratet med en veldig hyggelig mann, og så fikk jeg vite at han var død noen få dager etterpå. Det er tøft. Eller at vi har pratet med en som har blitt smittet, og som nettopp har vært i begravelse til et familiemedlem som døde av smitte. Det føler man skikkelig på, sier Anita Evensen.
Bryllup førte til hektiske dager
I november i år fortalte flere medier om to bryllupsfester som var blitt arrangert i Søndre Nordstrand og i Alna. Totalt ble over 50 personer bekreftet smittet som følge av utbruddet, og flere hundre personer ble satt i karantene. For smittesporingsteamet i Søndre Nordstrand førte det til ekstra lange dager.
– Det var hektisk. I tillegg til at denne saken kom på bordet, var vi midt i en ansettelsesprosess med opplæring av nye ansatte. Vi føler vi landet fint på beina og virkelig klarte å gjøre en god jobb, men det var en intens periode med utrolig lange dager, forteller Anita Bhatnagar.
– Det er klart at slike smitteklynger har det vært flere av. Også på skolene ser man til tider klynger med smitte, noe som fører til enormt mye mer jobb. Nå er vi heldigvis mange flere på jobb enn hva vi var i begynnelsen. Det gjør at man får fordelt oppgavene mye bedre, og at man kan få tid til en pause, men vi er en enormt bra gjeng på jobb hver eneste dag, sier hun.
– Dere er på jobb hele julen. Har dere rukket å gjøre i stand noe hjemme?
– Nei, det har blitt familien som har fikset det, men sånn er det i denne jobben. Den er utrolig viktig og kommer foran alt. Det er en stilling ingen andre har hatt før. Det å ta del i denne historien og gjøre noe meningsfullt er jeg glad jeg får være en del av, sier Anita Evensen.
– Jeg ville ikke vært foruten. Det er en utrolig meningsfull jobb, som virkelig viser hvor viktig det er. Jeg er stolt av jobben vi gjør som team, forteller Anita Bhatanagar.
Tanja og Guri blir kalt for «dream team». Nå ser de frem til en rolig jul: – Hadde jeg visst hva stillingen innebar, hadde jeg nok aldri tatt sjansen
