(Oslodebatten)

«For vi hadde ingen forbilder, og politikerne brukte alt for få midler

To venner døde det var dagen jeg skjønte

Jeg har et elsk/hat forhold til søndre»

Det er rapperen Ezzari som synger dette, i sin strålende trilogi om oppvekst i Søndre Nordstrand. Som pappa i samme bydel kjenner jeg meg så alt for godt igjen i denne ambivalensen. For, jeg har lurt på hvorfor jeg føler at jeg må forsvare at jeg lar mine to barn vokse opp i denne drabantbyen, som ofte er høyest på de statistikkene en ønsker å være lavest på, og lavest på de en ønsker å være høyest på.

Jeg hører du sier at det er et flott sted, men hvordan er det egentlig på Bjørndal?

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Bergen og Bjørndal

Som bergenser trodde jeg ikke det gikk an å bli patriot for andre steder enn Bergen, men det gjør det altså. «Bjørndal er best, ingen protest», som jentene på fotballaget jeg trente ropte høyt før hver kamp. Jeg er blitt Bjørndal-patriot, ikke bare for at jeg blir lykkelig av å bo der sammen med gode naboer, skogen og lysløypen. Jeg er blitt patriot av engasjementet jeg har for Bjørndal og andre områder med levekårsutfordringer.

En 10-åring skal ikke lure på hva fotballtreningen koster. Hun skal bare spille fotball

Det er for mange som sier noe om hvordan det er å bo i slike områder, uten at de selv vet hvordan det faktisk er. Det snakkes om oss, ikke med oss.

«Hva koster fotballtreningen?»

Jeg kommer aldri til å glemme 10-åringen som kom på fotballtreningen, og det første hun spurte om var hva det koster å spille fotball. En 10-åring skal ikke lure på hva fotballtreningen koster. Hun skal bare spille fotball.

Livene i de levekårsutsatte delene av byene er marginalisert. Vi trenger en forsterket drabantbypolitikk, med økonomisk omfordeling som det viktigste tiltaket. Vi må bygge ned de økonomiske forskjellene. I møte med dyrtid er det de som har minst fra før som får det verst.

For å møte særlige utfordringer i levekårsutsatte områder må vi styrke fellesarenaene. Idretten, kulturen, fritidsklubben, barnehage og skole. På Bjørndal, og mange andre steder i Oslo har gratis SFO vært en stor suksess. Dette må vi fortsette med. Vi må også styrke laget rundt elevene på skolen. Det er på tide med en opptrappingsplan for helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen.

Hvem har størst grunn til å føle på utrygghet?

Altfor ofte snakker vi om vår egen utrygghet når vi snakker om disse områdene av byene, og skylder med det på menneskene som bor der. Når det er dette som er i fokus, finner vi løsningene innen justissektoren. Politi og strenge straffer. I motsetning til før, da vi mente arkitekturen og byplanleggingen var feil, er det visst folkene det er noe feil med i disse dager.

Altfor sjelden snakker vi om utryggheten folkene som bor i disse områdene opplever. Er det jeg eller hun 10 år gamle jenten som ikke vet om hun har råd til å spille fotball som har størst grunn til å føle seg utrygg?

Nå i høst melder regjeringen at de går i gang med å lage en stortingsmelding om levekår i byer. Dette arbeidet starter nesten ett år etter at SV fikk gjennomslag for dette i fjorårets budsjettforhandlinger. Dette blir et viktig arbeid, langt utover Loddefjord i Bergen og Bjørndal i Oslo.

Det er på tide å lytte til Ezzari: «Politikerne hater vår hood ingen bryr seg om å hjelpe oss.» Vi politikere må motbevise at vi ikke bryr oss om barn og unge i levekårsutsatte deler av byene. Vi må ha en politikk for hele landet, en politikk for de mange.

Teksten er en omskrevet versjon av et innlegg holdt i trontaledebatten på Stortinget høsten 2022.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Fiffig. Lavinntekt-Oslo finansierer riking-Bærum

Les også

Jeg valgte bevisst å flytte fra vestkanten til Mortensrud, et valg mange ikke forsto

Les også

Sønnen min skal starte på skolen. «Heller elite enn ghetto», sa en til meg

Les også

Ingen kamerater kom på besøk. Ingen hadde tid til å prate. Da begynte jeg å tenke på det mora mi sa